Jesaja 37:27
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
Deres innbyggere var maktløse, de ble forferdet og til skamme. De ble som markens gress, som grønt urter, som gress på tak og som korn som visner før det er vokst opp.
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble slaget av skrekk og forlydelse. De var som markens gress og som grønne planter, som gress på hustak og åkrer som er brent før de vokser opp.'
Deres innbyggere var derfor av liten kraft; de ble forferdet og til skamme, og ble som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, som korn som er svidd av før det vokser opp.
Derfor var innbyggerne deres maktesløse; de ble forferdet og forvirret, som gresset på marken, det grønne urtet, og som gresset på takene, som kornet som visner før det vokser.
De som bor i dem, er maktesløse, skrekkslagne og forvirret; de er som gress på markene, som grønn vegetasjon, gress på takene, fortørkede strå før de har vokst opp.
Innbyggerne der er uten styrke, ble skremt og forvirret. De er som gresset på fjellet, som nyvoksende gress, som halm på takene før det blir vokset opp.
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
«Derfor var deres innbyggere svake; de ble forbløffet og forvirret. De ble som markens gress, grønt ugress, som gress på hustak og som korn som rives bort før det rekker å spire.»
«Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
Their inhabitants, stripped of strength, were dismayed and put to shame. They were like grass in the field, tender green shoots, grass on the housetops, scorched before it grows up.
Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
Og de, som boede deri, bleve afmægtige, vare knuste og beskjæmmede; de bleve som Græs paa Marken og (som) de grønne Urter, (som) Hø paa Tagene og en (forbrændt) Ager, før (Kornet) staaer (i Ax).
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Deres innbyggere hadde liten makt, de var skremt og skamfølte; de var som gress på marken, grønt gress, gresset på hustakene, svidde før de spirer.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blighted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor var folkene av liten kraft; de ble forskrekket og forvirret. De var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på taket, felt av østvinden.
Derfor var deres innbyggere maktesløse, de var forskrekket og forstyrret. De var som gress av marken, som øm gress og gress på hustakene, som korn før det vokser opp.
Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
Derfor hadde deres innbyggere ingen kraft, de ble redde og skamfulle; de var som markens gress, grønt gress, som gress på hustak, som brødskudd før de vokser.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded: they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
For their inhabitours shalbe like lame men, brought in feare & confounded. They shalbe like the grasse & grene herbes in the felde, like the hay vpo house toppes, that wythereth, afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afrayd & confounded: they are like the grasse of the field & greene herbe, or grasse on the house tops, or corne blassed afore it be growen.
For their inhabitours shalbe like lame men brought in feare and confounded: they shalbe lyke grasse and greene hearbes in the fielde, lyke the hay vpon house toppes, that wythereth before it be growen vp.
Therefore their inhabitants [were] of small power, they were dismayed and confounded: they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
And their inhabitants are feeble-handed, They were broken down, and are dried up. They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn, before it hath risen up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field `of grain' before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as a field [of grain] before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field, or a green plant; like the grass on the house-tops, which a cold wind makes waste.
Therefore their inhabitants had little power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like a field before its crop has grown.
Their residents are powerless; they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
6La dem bli som gresset på hustakene, som visner før det blir rykket opp.
2For som gress blir de raskt borte; som den grønne enga visner de.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, folket er gress.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har stammen fått rot i jorden, før han blåser på dem, og de visner, og en storm bærer dem bort som agner.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
24De løftes høyt en kort stund, så er de ikke mer; de blir brakt ned som alle andre, de samles inn, og som toppen av et aks blir de skåret av.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
17Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som en sverm av gresshopper som sitter på murene en kald dag; når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de er blitt av.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet en gresshoppesverm ved begynnelsen av etterveksten – etter kongens slått.
3Derfor skal de bli som en sky om morgenen, som morgendugg som tidlig forsvinner, som agner som blåses bort fra treskeplassen, og som røyk fra en skorstein.
18De blir som halm for vinden, som agner som stormen fører bort.
6For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
7Den uforstandige mann vet ikke dette, og dåren forstår det ikke.
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene! La frukten bølge som Libanon, og la de i byen blomstre som gresset på jorden.
9La dem være som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.
36Og dem som blir igjen blant dere, vil jeg fylle med motløshet i hjertet i deres fienders land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som når en flykter for sverdet, og de skal falle, selv om ingen forfølger.
37De skal snuble, den ene over den andre, som for sverdet, uten at noen forfølger. For dere skal ikke ha kraft til å stå dere mot fiendene deres.
11På grunn av din harme og vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes urter samlet inn.
19Hagl skal slå ned skogen, og byen blir lagt lav i lavlandet.
16Ta vare på stammen som din høyre hånd plantet, på sønnen du gjorde sterk for deg.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
4Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
23De har felt skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke måles. For de er flere enn gresshopper, uten tall.
5Horden av dine fiender skal bli som fint støv, hopen av de brutale som agner som blåser bort. Det skjer i et øyeblikk, plutselig.
4Jorden er sprukket fordi det ikke kom regn i landet; bøndene skammer seg og dekker til hodet.
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
3Foran dem fortærer ilden, bak dem flammer en lue. Foran dem er landet som Edens hage, bak dem en øde ørken; ingen slipper unna dem.