Jeremia 18:16
Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
for å gjøre landet deres til en ødemark, til en evig spott og plystring. Hver den som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.
og gjøre sitt land til ødemark, til evig spott. Enhver som går forbi, skal forferdes og riste på hodet.
De har gjort landet sitt til en ørken, til evig spott. Alle som passerer forbi, vil stirre forundret og riste på hodet.
For å gjøre landet deres til en ødemark, til et evig hån; hver den som går forbi det skal bli forferdet, og riste på hodet.
For å gjøre deres land øde, og til en evig vanære; enhver som går forbi, vil bli forbauset og riste på hodet.
De gjør sitt land til noe skremmende, til evig hån. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
For å gjøre deres land til ødeleggelse og til en evig spott, hver den som går forbi skal bli forferdet og nikker med hodet.
For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
De vandrer for å gjøre landet deres øde og til et sted for evig forbandelse; enhver som passerer der, skal bli forbauset og riste på hodet.
For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
for å gjøre deres land til ødeleggelse til en evig hån; hver den som går forbi det, skal bli forferdet og riste på hodet.
They have made their land a desolation, a perpetual object of scorn. All who pass by it are appalled and shake their heads.
For å gjøre deres land til en ødelagt plass, til en evig skjemsel. Alle som går forbi skal undre seg og riste på hodet.
for at gjøre deres Land til en Forskrækkelse, til evige Hvidsler; hver, som gaaer der frem, skal forskrækkes og ryste med sit Hoved.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
for å gjøre deres land øde og en evig hissing; hver den som passerer der skal bli forferdet og riste på hodet.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; everyone that passes by shall be astonished, and shake his head.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
for å gjøre sitt land til en forskrekkelse og en evig hvesing; enhver som går forbi der skal bli forskrekket og riste på hodet.
for å gjøre deres land til en ødemark, en evig varende beskyldning, hver som passerer forbi det blir forbauset, og rister hodet.
De har gjort landet sitt til en redsel og en evig hissing; alle som passerer forbi der skal bli målløse og riste på hodet.
Gjør deres land til et sted for forundring, og skaper lyder av overraskelse for alltid; alle som går forbi vil bli forbløffet, riste på hodet.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and shake his head.
To make their land desolate, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
Where thorow they haue brought their londe in to an euerlastinge wildernesse and scorne: So yt who so euer trauayleth ther by, shalbe abashed, and wagge their heades.
To make their land desolate and a perpetual derision, so that euery one that passeth thereby, shalbe astonished and wagge his head,
Wherethrough they haue brought their lande into an euerlastyng wildernesse and scorne: so that whosoeuer trauayleth therby, shalbe abashed, and wagge their heades.
To make their land desolate, [and] a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and wag his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; everyone who passes thereby shall be astonished, and shake his head.
To make their land become a desolation, A hissing age-during, Every passer by it is astonished, And bemoaneth with his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and shake his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; every one that passeth thereby shall be astonished, and shake his head.
Making their land a thing of wonder, causing sounds of surprise for ever; everyone who goes by will be overcome with wonder, shaking his head.
to make their land an astonishment, and a perpetual hissing; everyone who passes thereby shall be astonished, and shake his head.
So their land will become an object of horror. People will forever hiss out their scorn over it. All who pass that way will be filled with horror and will shake their heads in derision.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
17Edom skal bli til øde. Hver den som går forbi, blir slått med gru og plystrer over alle slagene som har rammet henne.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
17Som en østenvind sprer jeg dem for fienden. Jeg vender dem ryggen og ikke ansiktet på ulykkens dag.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg vil dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde og byene deres til ruiner.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
15For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
16For Omris forskrifter blir holdt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere går etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til ødeleggelse, og hennes innbyggere til hån og plystring. Mitt folks vanære skal dere bære.
14Jeg spredte dem med storm blant alle de folkene som de ikke kjente. Landet ble øde etter dem, så ingen kom og ingen gikk. De gjorde det herlige landet til en ørken.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»
9Jeg gjør dem til skrekk og til ulykke for alle jordens riker, til spott og ordtak, til hån og forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
18Jeg vil jage dem med sverd, hunger og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, redsel, spott og hån blant alle de folk jeg har drevet dem bort til.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
14Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og spe for dem som omgir oss.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og bli helt øde, sier Herren.
17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
37Du skal bli til skrekk, til ordtak og til spott blant alle folkene som Herren fører deg til.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
16Folkene skal se det og skamme seg over all sin styrke. De legger hånden på munnen, ørene blir døve.
38Tørke over hennes vann, så det tørker ut! For det er et land med utskårne bilder, og de går av hengslene for skrekkbildene.
21Han skal dra omkring i landet, plaget og sulten. Når han blir sulten, blir han rasende og forbanner sin konge og sin Gud. Så vender han blikket oppover.
8Men Gud skyter en pil mot dem; brått blir de såret.
40Jeg legger på dere en evig vanære og en varig skam som aldri skal bli glemt.
18De binder sekkestrie om seg, og skrekk dekker dem. Skam er over alle ansikter, og på alle hoder er det skallethet.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
8Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.