Jeremia 22:8
Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og hver skal si til sin neste: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
Mange folkeslag skal dra forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har HERREN gjort slik mot denne store byen?
Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store by?
Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
Mange nasjoner skal dra forbi denne byen og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
Mange nasjoner skal passere denne byen, og hver vil spørre sin nabo: 'Hvorfor har HERREN gjort dette mot denne store byen?'
Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
Mange nasjoner vil gå forbi denne byen, og hver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
Many nations will pass by this city and ask one another, 'Why has the LORD done such a thing to this great city?'
Mange nasjoner vil passere forbi denne byen og spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
Og mange Hedninger skulle gaae forbi denne Stad, og de skulle sige, hver til sin Næste: Hvorfor haver Herren saaledes gjort ved denne store Stad?
And many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbour, Wherefore hath the LORD done thus unto this great city?
Og mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
And many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbor, Why has the LORD done thus to this great city?
And many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbour, Wherefore hath the LORD done thus unto this great city?
Mange nasjoner skal passere forbi denne byen, og de skal spørre hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
Og mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?'
Og mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
Og folk fra alle kanter vil gå forbi denne byen, og enhver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slike ting mot denne store byen?
And all the people that go by this cite, shall speake one to another: Wherfore hath the LORDE done thus vnto this noble cite?
And many nations shall passe by this citie, and they shall say euery man to his neighbour, Wherefore hath the Lorde done thus vnto this great citie?
And all the people that go by this citie, shall speake one to another: Wherfore hath the Lorde done thus vnto this noble citie?
And many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbour, Wherefore hath the LORD done thus unto this great city?
Many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbor, Why has Yahweh done thus to this great city?
And many nations have passed by this city, And they have said, each to his neighbour, For what hath Jehovah done thus to this great city?
And many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbor, Wherefore hath Jehovah done thus unto this great city?
And many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbor, Wherefore hath Jehovah done thus unto this great city?
And nations from all sides will go past this town, and every man will say to his neighbour, Why has the Lord done such things to this great town?
Many nations shall pass by this city, and they shall say every man to his neighbor, Why has Yahweh done thus to this great city?
“‘People from other nations will pass by this city. They will ask one another,“Why has the LORD done such a thing to this great city?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Alle som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
24Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, fedrenes Guds pakt, som han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?»
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sin Guds pakt, og bøyde seg for andre guder og tjente dem.
18og de ropte mens de så røyken fra hennes brann: Hvem er lik den store byen!
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
23Hvordan er hele jordens hammer hogd ned og brutt! Hvordan er Babylon blitt til en ødemark blant folkene!
8Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om Judas kongers hus, som er revet ned for å stå imot beleiringsvollene og sverdet:
20Så sier Herren over hærskarene: Det skal ennå komme folk og innbyggere fra mange byer.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
18Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
9Jeg gjør mange folks hjerter urolige når jeg bringer budskapet om ditt fall blant folkene, til land du ikke kjenner.
12Slik vil jeg gjøre med dette stedet, sier Herren, og med dem som bor der; jeg gjør denne byen lik Tofet.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, de skal innta den og brenne den ned.
6De ble knust, folk mot folk og by mot by, for Gud brakte forvirring over dem med trengsel av alle slag.
26Jeg så, og se: den fruktbare marken var blitt til ørken, og alle byene dens var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.