Jeremia 25:18
Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres fyrster, for å gjøre dem til en ødemark, en gru, noe man plystrer hånlig over og en forbannelse, slik det er i dag;
Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;
Jerusalem og byene i Juda og dets konger og stormenn, for å gjøre dem til en ødemark, til en spott, til hån og forbannelse, slik det er i dag,
Jerusalem og byene i Juda, kongene og lederne deres, skal bli gjort til et øde, til et skrekkeksempel, en hån og en forbannelse, som den er i dag.
Jerusalem, og byene i Juda, kongene og stormennene i det, for å gjøre dem til en ødemark, en forferdelse, en hån og en forbannelse, slik det er i dag;
Nemlig Jerusalem, og byene i Juda, med dens konger og dens fyrster, for at jeg skal gjøre dem til en ødemark, en fryktelighet, en hissing, og en forbannelse; som det er i dag.
Nemlig Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der, for å gjøre dem til en ødemark, til en forskrekkelse, til et hån og til en forbannelse, som det ses i dag,
Jerusalem og byene i Juda, kongene og fyrstenes rike, for å gjøre dem til ødeleggelse og for et utsagn til latter og hån som på denne dag,
Jerusalem og Judas byer, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ørken, en forskrekkelse, en hånlatter og en forbannelse, slik som det er i dag;
Nemlig Jerusalem og Juda byene, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ødemark, et forbløffende syn, et sisp og en forbannelse – slik som det er i dag;
Jerusalem og Judas byer, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ørken, en forskrekkelse, en hånlatter og en forbannelse, slik som det er i dag;
Jerusalem og byene i Juda, deres konger og fyrster for at de skulle bli til en ødeleggelse, en vanære, et spott og en forbannelse, som det er i dag.
Jerusalem, the towns of Judah, its kings, and officials, to make them a ruin, a desolation, an object of hissing and cursing, as they are today.
til Jerusalem og byene i Juda, til deres konger og ledere, for å gjøre dem til en øde og redselsfull ruin, til spott og forbannelse, slik det er i dag;
(nemlig) Jerusalem og Judæ Stæder, og dens Konger og dens Fyrster, til at gjøre dem til en Ørk, til Forskrækkelse, til Hvidsel og til Forbandelse, som (det sees) paa denne Dag,
To wit, usalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, an hissing, and a curse; as it is this day;
Jerusalem og byene i Juda, kongene og lederne der, for å gjøre dem til ødeleggelse, forferdelse, en hvisling og en forbannelse, slik som det er i dag.
To wit, Jerusalem, and the cities of Judah, and its kings, and its princes, to make them a desolation, an astonishment, a hissing, and a curse; as it is this day;
To wit, Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, an hissing, and a curse; as it is this day;
[det vil si] Jerusalem, og Judas byer, og dens konger, og dens fyrster, for å gjøre dem til en øde, et skrekkens eksempel, en hån, og en forbannelse, slik det er i dag;
Jerusalem og byene i Juda, og deres konger, deres høvdinger, for å gi dem til ødeleggelse, til forbauselse, til hån og aktelse, som det er på denne dag.
Nemlig Jerusalem og byene i Juda, deres konger og herskere, for å gjøre dem til en øde, en forferdelse, en hån og en forbannelse, som det er i dag;
Jerusalem og byene i Juda og deres konger og deres fyrster, for å gjøre dem til en ødemark, en grunn til frykt og overraskelse og en forbannelse, slik det er i dag;
[ to wit], Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, a hissing, and a curse, as it is this day;
To wit, Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, an hissing, and a curse; as it is this day;
But first the cite of Ierusalem, & all the cities of Iuda, their kinges & prynces: to make the desolate, waist, despysed & cursed, acordinge as it is come to passe this daye.
Euen Ierusalem, and the cities of Iudah, and the Kings thereof, and the princes thereof, to make them desolate, an astonishment, an hissing, and a curse, as appeareth this day:
But first the citie of Hierusalem, and all the cities of Iuda, their kinges and princes, to make them desolate, amased, despised, and hissed at, and cursed, according as it is come to passe this day:
[To wit], Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, an hissing, and a curse; as [it is] this day;
[to wit], Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings of it, and the princes of it, to make them a desolation, an astonishment, a hissing, and a curse, as it is this day;
Jerusalem, and the cities of Judah, And its kings, its heads, To give them to waste, to astonishment, To hissing, and to reviling, as `at' this day.
`to wit', Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, a hissing, and a curse, as it is this day;
[ to wit], Jerusalem, and the cities of Judah, and the kings thereof, and the princes thereof, to make them a desolation, an astonishment, a hissing, and a curse, as it is this day;
Jerusalem and the towns of Judah and their kings and their princes, to make them a waste place, a cause of fear and surprise and a curse, as it is this day;
[to wit], Jerusalem, and the cities of Judah, and its kings, and its princes, to make them a desolation, an astonishment, a hissing, and a curse, as it is this day;
I made Jerusalem and the cities of Judah, its kings and its officials drink it. I did it so Judah would become a ruin. I did it so Judah, its kings, and its officials would become an object of horror and of hissing scorn, an example used in curses. Such is already becoming the case!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
22Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.
9Jeg gjør dem til skrekk og til ulykke for alle jordens riker, til spott og ordtak, til hån og forbannelse i alle de stedene hvor jeg driver dem bort.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
17Jeg tok begeret fra Herrens hånd og lot alle de folkeslagene som Herren sendte meg til, drikke.
6da vil jeg gjøre dette huset som Sjilo, og denne byen vil jeg gjøre til en forbannelse for alle folkeslag på jorden.
18Jeg vil jage dem med sverd, hunger og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, redsel, spott og hån blant alle de folk jeg har drevet dem bort til.
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle de forbannelsene som er skrevet i den boken som er blitt lest for Judas konge.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
15For så sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta denne begerkoppen med vredens vin fra min hånd, og gi den å drikke til alle de folkeslagene som jeg sender deg til.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,
9se, jeg sender bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og min tjener Nebukadnesar, kongen av Babylon. Jeg lar dem komme over dette landet og dets innbyggere og over alle folkeslagene rundt. Jeg legger dem under bann, gjør dem til øde, til spott og til evige ruiner.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Slik som min vrede og harme ble øst ut over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli øst ut over dere når dere drar inn i Egypt. Dere skal bli til forbannelse og skrekk, til spott og hån, og dere skal ikke lenger se dette stedet.
22Fra dem skal det tas en forbannelsesformel for alle de bortførte fra Juda i Babylon: «Må Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente på bål!»
13For ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Bosra skal bli til ødemark, til vanære, til ruinhaug og til forbannelse. Alle byene hennes skal bli til evige ruiner.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
4Jeg vil gjøre dem til skrekk for alle jordens riker, på grunn av Manasse, sønn av Hiskia, kongen i Juda, for alt det han gjorde i Jerusalem.
11Hele dette landet skal bli en ørken og en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babylons konge i sytti år.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.
15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusens beger for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det ramme når beleiringen kommer mot Jerusalem.
7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.
31For denne byen har vært gjenstand for min vrede og min harme fra den dagen den ble bygd og til denne dag, så jeg måtte fjerne den fra mitt ansikt.
32Det er på grunn av all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, kongene deres, lederne deres, prestene deres og profetene deres, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere.
19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
13Jeg lar komme over det landet alle mine ord som jeg har talt mot det, alt som er skrevet i denne boken, det Jeremia har profetert mot alle folkeslagene.
11Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen, som en pottemakers kar blir knust og ikke kan repareres mer. I Tofet skal de begrave, for det finnes ikke plass til å begrave.
12Slik vil jeg gjøre med dette stedet, sier Herren, og med dem som bor der; jeg gjør denne byen lik Tofet.
3Du skal si: Hør Herrens ord, Judas konger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar en ulykke komme over dette stedet, så det skal ringe i ørene på hver den som hører det.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
5Jeg vil overgi all rikdommen i denne byen, alt dens utbytte og alle dens kostbarheter, og alle Juda-kongenes skatter vil jeg gi i hendene på deres fiender. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
28Derfor vanhelliget jeg helligdommens fyrster og overgav Jakob til bann og Israel til spott.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.
20Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refselse i alt du tar deg fore, inntil du blir utryddet og går brått til grunne, fordi dine onde gjerninger gjorde at du forlot meg.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme, og hver av dem skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
32Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.