Mika 4:11
Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.
Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg og sier: La henne bli vanhelliget, la vårt øye få se på Sion!
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La henne bli vanhelliget, så vi kan glede oss over ødeleggelsen av Sion!»
Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg, de sier, «La henne bli vanæret, så våre øyne kan se på Sion!»
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, la vårt øye fryde seg over Sion.
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå er det også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: 'La henne bli fornedret, og la vårt blikk se på Sion!'
Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
But now many nations are gathered against you, saying, 'Let her be defiled, and let our eyes gloat over Zion.'
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
Og nu ere vel mange Hedninger samlede imod dig, som sige: Hun skal besmittes, og vore Øine skulle see paa Zion.
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne stirre på Sion!
Now also are many nations gathered against you, that say, 'Let her be defiled, and let our eyes gaze upon Zion.'
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: 'La henne bli vannet, og la vårt øye fryde seg over Sion.'
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, som sier: La henne bli vanæret, slik at våre øyne kan se på Sion.
Nå er mange nasjoner samlet mot deg og sier: La henne bli spotta, og la vårt øye se vår glede over Sion.
Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se Sions skjebne.»
Now also are there many people gathered together agaynst the, sayenge: what, Sion is cursed, we shall se oure lust vpon her.
Nowe also many nations are gathered against thee, saying, Zion shalbe condemned and our eye shall looke vpon Zion.
Now also are there many people gathered together against thee, saying: Sion shalbe condempned, and our eye shall loke vpon Sion.
Now also many nations are gathered against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye look upon Zion.
Now many nations have assembled against you, that say, 'Let her be defiled, And let our eye gloat over Zion.'
And now, gathered against thee have been many nations, who are saying: `Let her be defiled, and our eyes look on Zion.'
And now many nations are assembled against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye see `our desire' upon Zion.
And now many nations are assembled against thee, that say, Let her be defiled, and let our eye see [our desire] upon Zion.
And now a number of nations have come together against you, and they say, Let her be made unclean and let our eyes see the fate of Zion.
Now many nations have assembled against you, that say, "Let her be defiled, and let our eye gloat over Zion."
Many nations have now assembled against you. They say,“Jerusalem must be desecrated, so we can gloat over Zion!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
1Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen.
2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.
17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
7Se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
9Den dagen vil jeg gjøre ende på alle de folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
7På den tiden skal det bringes gave til Herren, hærskarenes Gud, fra det høyreiste og glattskinnede folket, fra et folk som er fryktet nær og fjern, et folk av målelinje og tukt, hvis land elvene deler opp, til stedet for navnet til Herren, hærskarenes Gud, Sions berg.
2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.
3Mot henne kommer hyrder med flokkene sine; de slår opp telt rundt henne, hver beiter på sin plass.
4Gjør dere klare til krig mot henne! Reis dere, la oss gå opp ved middagstid! Ve oss, for dagen heller, kveldsskyggene blir lange.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusens beger for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det ramme når beleiringen kommer mot Jerusalem.
3Den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folkene; alle som løfter på den, skal rive seg til blods, og alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne.
2Mange folkeslag skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, så vi kan vandre på hans stier.» For fra Sion skal lov gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem.
1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din eiendom; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
16Alle dine fiender gapte mot deg; de plystret og skjærte tenner. De sa: Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans plan. Han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg gjør hornet ditt av jern og hovene dine av bronse; du skal knuse mange folkeslag. Jeg vier deres urettmessige vinning til Herren, og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
32Hva skal en svare folkeslagets sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige ly.
4Herren skal vaske bort skitten fra Sions døtre og skylle bort Jerusalems blodskyld fra hennes indre med dommens ånd og med en ånd som brenner.
10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne som sier til meg: «Hvor er Herren, din Gud?» Mine øyne skal se det; nå blir hun tråkket ned som sølen i gatene.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
16Herren sier: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med strakt hals og med lokkende øyne, tripper de av sted og lar ankelsmykkene klirre med føttene.
8Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler sammen; for med egne øyne ser de Herren vende tilbake til Sion.
40De skal la en folkemengde komme over deg, steine deg med steiner og hugge deg i stykker med sine sverd.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
8Som når en sulten drømmer at han spiser, men våkner og magen er tom, og som når en tørst drømmer at han drikker, men våkner matt og tørsten brenner i ham – slik skal det gå med mengden av alle folkeslag som drar mot Sions berg.