Jesaja 14:32
Hva skal en svare folkeslagets sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige ly.
Hva skal en svare folkeslagets sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og der finner hans folks fattige ly.
Hva skal man da svare folkenes sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige blant hans folk skal søke tilflukt der.
Hva skal en svare budbringerne fra folket? At Herren har grunnlagt Sion, og i henne finner de hjelpeløse av hans folk ly.
Hva skal man da svare dette folkets sendebud? At HERREN har grunnfestet Sion, og der finner hans folks elendige sin tilflukt.
Hva skal nasjonenes sendebud svare? 'Herren har grunnlagt Sion, og der skal hans folk finne tilflukt.'
Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal ta tilflukt i det.
Hva skal man svare nasjonenes budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige av sitt folk skal stole på det.
Og hva skal han svare folkets budbærere? At Herren har grunnlagt Sion, og de hjelpetrengende blant hans folk skal søke tilflukt der.
Hvilken svar vil folkets budbringere gi? At Herren har grunnlagt Sion, og at hans folks elendige finner tilflukt der.
Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal stole på den.
Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og de fattige i hans folk skal sette sin lit til den.
Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal stole på den.
Hva vil folkets sendebud da si? At Herren har grunnlagt Sion, og at de fattige av Hans folk finner tilflukt der.
What answer will be given to the messengers of the nation? 'The LORD has established Zion, and in her, the afflicted of His people will find refuge.'
Hvilket svar skal budbærerne fra folkeslagene få? At Herren har grunnlagt Sion, og de elendige blant hans folk søker tilflukt der. Selah.
Og hvad skal han svare Folkets Bud? at Herren haver grundfæstet Zion, paa det de Elendige af hans Folk skulle have Tilflugt i den.
What shall one then answer the messengers of the nation? That the LORD hath founded Zion, and the poor of his people shall trust in it.
Hva skal man da svare nasjonens budbringere? At Herren har grunnlagt Sion, og at hans folks fattige skal stole på det.
What will one then answer the messengers of the nation? That the LORD has founded Zion, and the poor of his people will trust in it.
What shall one then answer the messengers of the nation? That the LORD hath founded Zion, and the poor of his people shall trust in it.
Hva skal da svaret være til nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og i henne skal hans folks plaget finne tilflukt.
Hva skal man svare nasjonenes sendebud? 'At Herren har grunnlagt Sion, og i det finner hans fattige folk tillit!'
Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og i henne skal hans folks lidende finne tilflukt.
Hva svar skal mitt folk gi til nasjonens utsendinger? At Herren er Sions bygger, og hun vil være et trygt sted for de fattige i hans folk.
What then shall one answer the messengers of the nation? That Jehovah hath founded Zion, and in her shall the afflicted of his people take refuge.
What shall one then answer the messengers of the nation? That the LORD hath founded Zion, and the poor of his people shall trust in it.
Who shall then maynteyne the messages of the Gentyles? But the LORDE stablisheth Syon, & the poore of my people shall put their trust in him.
What shall then one answere the messengers of the Gentiles? That the Lorde hath stablished Zion, and the poore of his people shall trust in it.
What shall one then aunswere the messengers of the Gentiles? For the Lorde hath stablished Sion, and the poore of his people that be therein shall put their trust in it.
What shall [one] then answer the messengers of the nation? That the LORD hath founded Zion, and the poor of his people shall trust in it.
What then shall one answer the messengers of the nation? That Yahweh has founded Zion, and in her shall the afflicted of his people take refuge.
And what doth one answer the messengers of a nation? `That Jehovah hath founded Zion, And in it do the poor of His people trust!'
What then shall one answer the messengers of the nation? That Jehovah hath founded Zion, and in her shall the afflicted of his people take refuge.
What then shall one answer the messengers of the nation? That Jehovah hath founded Zion, and in her shall the afflicted of his people take refuge.
What answer, then, will my people give to the representatives of the nation? That the Lord is the builder of Zion, and she will be a safe place for the poor of his people.
What will they answer the messengers of the nation? That Yahweh has founded Zion, and in her the afflicted of his people will take refuge.
How will they respond to the messengers of this nation? Indeed, the LORD has made Zion secure; the oppressed among his people will find safety in her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Hyl, port! Rop, by! Smelt bort, Filisterland, dere alle! For fra nord kommer røyk, og ingen blir hengende etter i hans rekker.
16Da skal folkene frykte Herrens navn, og alle konger på jorden din herlighet.
16Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger en grunnstein i Sion, en prøvd stein, en kostbar hjørnestein, et sikkert fundament. Den som tror, skal ikke skynde seg.
14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
6Dere gjør den fattiges råd til skamme, for Herren er hans tilflukt.
7Måtte frelse for Israel komme fra Sion! Når Herren vender skjebnen for sitt folk, skal Jakob juble, Israel glede seg.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
35Himmelen og jorden skal prise ham, havene og alt som rører seg i dem.
1En sang ved festreisene. De som stoler på Herren, er som Sion-fjellet; det kan ikke rokkes, det står fast for alltid.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
12Jeg lar bli igjen hos deg et ydmykt og fattig folk; de søker tilflukt i Herrens navn.
20Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.
14Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
1Ve dere som er sorgløse på Sion og trygge på Samarias fjell, dere utvalgte, de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til.
5Herren er opphøyd, for han bor i det høye; han har fylt Sion med rett og rettferd.
32Og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli berget. For på Sions fjell og i Jerusalem skal det være redning, slik Herren har sagt. Blant de overlevende er de som Herren kaller.
11Se, Herren lar det høres til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeld går foran ham.
12De skal kalle dem «Det hellige folket, Herrens gjenløste», og du skal kalles «Den søkte, byen som ikke er forlatt».
17Men på Sion-fjellet skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
7På den tiden skal det bringes gave til Herren, hærskarenes Gud, fra det høyreiste og glattskinnede folket, fra et folk som er fryktet nær og fjern, et folk av målelinje og tukt, hvis land elvene deler opp, til stedet for navnet til Herren, hærskarenes Gud, Sions berg.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
7Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
13For Herren har utvalgt Sion, han har ønsket det som sin bolig.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»
8Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler sammen; for med egne øyne ser de Herren vende tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
21Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
6Der ble de grepet av redsel der det ikke var noe å frykte, for Gud har spredt knoklene til den som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
27Sion skal bli løst ved rett, og de som vender om, ved rettferd.
19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
6Rop av fryd og juble, du som bor på Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
14Du vil reise deg og miskunne deg over Sion; for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tiden er kommet.
27Jeg var den første som sa til Sion: Se, der er de! Til Jerusalem gir jeg en som bringer godt budskap.
19Herren, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg kommer folkeslag fra jordens ender og sier: «Bare løgn har våre fedre arvet – tomhet og ingenting som gagner.»
11De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du, Herre, har ikke forlatt dem som søker deg.
10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
1På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: Vi har en sterk by! Til frelse setter han murer og voll.