Mika 4:7
Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
Jeg vil gjøre den som haltet til en rest, og den som var kastet langt bort til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
Jeg vil gjøre den halte til en rest og den bortdrevne til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå og til evig tid.
Jeg vil gjøre den haltende til en rest og den langt bortdrevne til et mektig folk. HERREN skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
Jeg skal gjøre de haltende til en gjenlevende skare og de fordrevne til et sterkt folk. Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå av og til evig tid.
Jeg vil gjøre den halte til en rest, og de som var spredt langt bort til et sterkt folk; og Herren skal regjere over dem på Sions fjell fra nå av og til evig tid.
Og jeg vil gjøre de som haltet til en rest, og de som var utstøtt til en sterk nasjon; og Herren skal regjere over dem på Sion-fjellet fra nå av, ja, for evig.
Jeg vil gjøre de som halter til en rest, og de bortdrevne til et sterkt folk. Herren skal herske over dem på Sions fjell fra nå av og til evig tid.
Og jeg vil gjøre de haltende til en rest og de bortdrevne til et sterkt folk. Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
Jeg skal gjøre henne som halter, til en rest, og henne som var kastet langt bort, til en sterk nasjon. Og Herren skal herske over dem på Sions berg fra da av og til evig tid.
Jeg vil gjøre de som snublet om til en rest, og de som var spredt om til en mektig nasjon. Fra nå av og for evig skal Herren regjere over dem fra Sions fjell.
Jeg skal gjøre henne som halter, til en rest, og henne som var kastet langt bort, til en sterk nasjon. Og Herren skal herske over dem på Sions berg fra da av og til evig tid.
De haltende vil jeg gjøre til en rest og de bortdrevne til et mektig folk, og Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og for alltid.
'I will make the lame a remnant, those driven away a strong nation. The LORD will reign over them in Mount Zion from that time on and forever.'
De haltende skal jeg gjøre til en rest og de bortdrevet til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
Og jeg vil gjøre hende, som halter, til at blive tilovers, og hende, som er langt hen fordreven, til et stærkt Folk; og Herren skal regjere over dem paa Zions Bjerg fra nu og indtil evig Tid.
And I will make her that halted a remnant, and her that was cast far off a strong nation: and the LORD shall reign over them in mount Zion from henceforth, even for ever.
Jeg vil gjøre den halte til en rest av folket, og den bortdrevne til et sterkt folkeslag. Herren skal regjere over dem på Sion-fjellet fra nå av og til evig tid.
And I will make the lame a remnant, and the outcast a strong nation, and the LORD shall reign over them in Mount Zion from now on, even forever.
And I will make her that halted a remnant, and her that was cast far off a strong nation: and the LORD shall reign over them in mount Zion from henceforth, even for ever.
Jeg vil gjøre de haltende til en rest, og de bortdrevne til et sterkt folk. Og Herren skal regjere over dem på Sions fjell, fra nå av og for evig.
Og jeg vil gjøre den haltende til en rest, og den fjerne til en mektig nasjon. Herren skal regjere over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
Jeg vil gjøre de haltende til en rest, og de som er fordrevet, til et sterkt folk. Og Herren skal regjere over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
Og jeg vil gjøre den halte til en rest og den svake til et sterkt folk. Herren skal være deres konge på Sions berg fra nå og for alltid.
and will geue yssue vnto the lame, and make of ye outcastes a greate people: and the LORDE himself shal be their kynge vpon the mount Sion, fro this tyme forth for euermore.
And I will make her that halted, a remnant, and her that was cast farre off, a mightie nation: and the Lorde shall reigne ouer them in Mount Zion, from hence forth euen for euer.
And wyll geue a remnaunt vnto the lame, and make of the outcast a mightie people: and the Lorde him selfe shalbe their king vpon the mount Sion, from this time foorth for euermore.
And I will make her that halted a remnant, and her that was cast far off a strong nation: and the LORD shall reign over them in mount Zion from henceforth, even for ever.
And I will make that which was lame a remnant, And that which was cast far off a strong nation: And Yahweh will reign over them on Mount Zion from then on, even forever.
And I have set the halting for a remnant, And the far-off for a mighty nation, And reigned hath Jehovah over them in mount Zion, From henceforth, and unto the age.
and I will make that which was lame a remnant, and that which was cast far off a strong nation: and Jehovah will reign over them in mount Zion from henceforth even for ever.
and I will make that which was lame a remnant, and that which was cast far off a strong nation: and Jehovah will reign over them in mount Zion from henceforth even for ever.
And I will make her whose steps were uncertain a small band, and her who was feeble a strong nation: and the Lord will be their King in Mount Zion from now and for ever.
and I will make that which was lame a remnant, and that which was cast far off a strong nation: and Yahweh will reign over them on Mount Zion from then on, even forever."
I will transform the lame into the nucleus of a new nation, and those far off into a mighty nation. The LORD will reign over them on Mount Zion, from that day forward and forevermore.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den dagen, sier Herren, vil jeg samle den halte og sanke den som er drevet bort, og dem jeg har gjort ondt mot.
8Og du, Flokktårn, Ofel, Sions datter! Til deg skal det komme; det første herredømmet skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
21Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.
7På den tiden skal det bringes gave til Herren, hærskarenes Gud, fra det høyreiste og glattskinnede folket, fra et folk som er fryktet nær og fjern, et folk av målelinje og tukt, hvis land elvene deler opp, til stedet for navnet til Herren, hærskarenes Gud, Sions berg.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg gjør hornet ditt av jern og hovene dine av bronse; du skal knuse mange folkeslag. Jeg vier deres urettmessige vinning til Herren, og deres rikdom til Herren, hele jordens Herre.
17Men på Sion-fjellet skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
11Den dagen skal Herren på ny rekke ut hånden for å kjøpe fri resten av sitt folk, dem som er igjen fra Assur, fra Egypt, fra Patros, fra Kusj, fra Elam, fra Sinear, fra Hamat og fra øyene i havet.
12Han skal løfte et banner for folkeslagene og samle de fordrevne av Israel; de spredte av Juda skal han føre sammen fra jordens fire hjørner.
14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren. For jeg har spredt dere til himmelens fire vinder, sier Herren.
11Kom deg bort, Sion, du som bor hos Babylons datter!
12For så sier Herren, over hærskarene: Etter sin herlighet har han sendt meg til de folkeslagene som plyndrer dere. For den som rører ved dere, rører ved øyets eple.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
3Da skal de som er igjen på Sion, og de som er tilbake i Jerusalem, kalles hellige, hver og en som er innskrevet til livet i Jerusalem.
4Herren skal vaske bort skitten fra Sions døtre og skylle bort Jerusalems blodskyld fra hennes indre med dommens ånd og med en ånd som brenner.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger frykte eller bli skremt, og ingen skal savnes, sier Herren.
1I de siste dager skal det skje: Herrens hus’ berg skal stå fast som det høyeste av fjellene, det skal heve seg over høydene. Dit skal folkeslagene strømme.
2Mange folkeslag skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus. Han skal lære oss sine veier, så vi kan vandre på hans stier.» For fra Sion skal lov gå ut, og Herrens ord fra Jerusalem.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han røsten sin lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er en tilflukt for sitt folk, en festning for Israels barn.
17Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke gå gjennom henne mer.
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
22Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil skynde det fram når tiden er inne.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer bli delt i to riker.
7For så sier Herren: Syng av glede for Jakob, rop høyt i spissen for folkene! La det bli hørt, pris og si: «Frels ditt folk, Herre, Israels rest!»
11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.
12For det skal sås i fred: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Resten av dette folket vil jeg gi alt dette i arv.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i vårt land og trår i våre palasser, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
11Den dagen reiser jeg opp Davids falne hytte; jeg murer igjen bruddene og reiser hans ruiner. Jeg bygger den opp som i gamle dager.
12så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
17For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’
18Så sier Herren: Se, jeg vender Jakobs skjebne og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sin haug, og palasset skal stå på sin rette plass.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
12Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de vandre, sier Herren.
4På den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem. Oljeberget skal revne i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal flytte seg nordover og den andre halvparten sørover.
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes stahet.
1For se, i de dagene og på den tiden vil jeg vende skjebnen for Juda og Jerusalem.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
27Sion skal bli løst ved rett, og de som vender om, ved rettferd.
4For så sier Herren til meg: Som løven og den unge løven knurrer over sitt bytte, og selv om en hel flokk gjetere blir kalt sammen mot den, blir den ikke skremt av deres røst og lar seg ikke forstyrre av larmen deres, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å stride på Sions fjell og på høyden der.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si dette ordet i Judas land og i byene der, når jeg vender deres skjebne: «Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!»
6Den dagen vil jeg gjøre Judas ledere til et ildkar blant ved og til en flammende fakkel blant kornbånd. De skal fortære på høyre og venstre alle folkene rundt omkring, og Jerusalem skal igjen bli boende på sitt sted, i Jerusalem.
16Den dagen skal Herren, deres Gud, frelse dem som sin hjord; for som kronesteiner skal de løftes og skinne over hans land.
3Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste byen, og Herrens fjell, Herren over hærskarene, det hellige fjellet.