2 Samuelsbok 7:10
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
Jeg vil også gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flyttes mer; de ugudeliges barn skal heller ikke plage dem mer som før,
«Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de får bo der og ikke mer blir uroet; ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som før.»
Jeg har bestemt et sted for mitt folk Israel og plantet dem der, så de kan bo på sitt eget sted og ikke uroligas mer. Urettferdighetens barn skal ikke plage dem mer som før,
Jeg vil gi et sted for mitt folk Israel og plante dem der, så de skal bo der og ikke lenger oppleve engstelse, og onde mennesker skal ikke lenger plage dem, som før,
Og jeg vil utpeke et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; onde barn skal heller ikke plage dem mer, som før,
Dessuten vil jeg gi et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke lenger bli fortrengt; og de onde skal ikke lenger plage dem, som tidligere,
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, slik at de kan bo der og ikke bli forstyrret mer. Urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer som før,
Jeg vil gi mit folk Israel et sted og plante det, så det kan bo der i trygghet, uten at urettferdige skal plage det som før.
Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flytte mer; og urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer, som før,
«Jeg vil også gi mitt folk Israel et fast landområde, plante dem der de kan bo for godt, uten å flytte, og de ugudelige skal ikke lenger plage dem slik de gjorde før.
Jeg vil også gi et sted til mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke flytte mer; og urettferdige mennesker skal ikke plage dem mer, som før,
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante det, så de kan bo der og ikke lenger bli forstyrret, og onde mennesker skal ikke lenger plage dem som før,
And I will appoint a place for my people Israel and plant them, so that they may dwell in their own place and be disturbed no more. Evil people will not continue to oppress them as they did at the beginning,
Jeg vil gi mitt folk Israel et sted, og plante dem, så de kan bo der og ikke mer bli forstyrret. Ondskapsfulle mennesker skal ikke plage dem mer, som tidligere,
Og jeg vil sætte mit Folk Israel et Sted og plante det, at det skal boe paa sit Sted og ikke ydermere bevæges, og uretfærdige Folk skulle ikke blive ved at plage det, saasom i Begyndelsen,
Moreover I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in a place of their own, and move no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as beforetime,
Jeg vil også gi et sted for mitt folk Israel, og jeg vil plante dem, så de kan bo i sitt eget land, og ikke flytte mer; heller ikke skal ondskapens barn plage dem mer, slik som før,
Moreover, I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in a place of their own, and move no more; nor shall the children of wickedness afflict them anymore, as before,
Moreover I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in a place of their own, and move no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as beforetime,
Jeg vil berede et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke mer bli forstyrret; heller ikke skal ondskapen plage dem mer som før,
Jeg har beredt et sted for mitt folk Israel, og plantet det, så det kan bli i sitt sted uten å bli plaget mer, og ugjerningsmenn ikke lenger undertrykker det som før,
Og jeg vil gi et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og ikke bli flyttet mer; heller ikke skal urettferdighetens barn plage dem mer, som før,
Og jeg vil sørge for et hvilested for mitt folk Israel og plante dem der, så de kan bo på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; onde mennesker skal ikke plage dem mer som i tidligere dager,
Moreover I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in a place of their own, and move no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as beforetime,
And for my people of Israel I wyll appoynte a place, and wyll plante them, that they maye remayne there, nomore to be remoued, and yt the childre of wickednes oppresse them nomore, like as afore,
(Also I will appoynt a place for my people Israel, and will plant it, that they may dwell in a place of their owne, and moue no more, neither shal wicked people trouble them any more as before time,
(Also I will appoynt a place for my people Israel, and will plant it, that they may dwell in a place of their owne, & moue no more: neither shall wicked people trouble them any more, as before time,
Moreover I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in a place of their own, and move no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as beforetime,
I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in their own place, and be moved no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as at the first,
and I have appointed a place for My people, for Israel, and have planted it, and it hath tabernacled in its place, and it is not troubled any more, and the sons of perverseness do not add to afflict it any more, as in the beginning,
And I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in their own place, and be moved no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as at the first,
And I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in their own place, and be moved no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as at the first,
And I will make a resting-place for my people Israel, planting them there, so that they may be living in the place which is theirs, and never again be moved; and never again will they be troubled by evil men as they were at the first,
I will appoint a place for my people Israel, and will plant them, that they may dwell in their own place, and be moved no more; neither shall the children of wickedness afflict them any more, as at the first,
I will establish a place for my people Israel and settle them there; they will live there and not be disturbed any more. Violent men will not oppress them again, as they did in the beginning
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for deg. Jeg skal gjøre navnet ditt stort, som navnene til de store på jorden.
9Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger skjelve; og urettens sønner skal ikke lenger kue dem som før.
10Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil grunnfeste tronen i hans kongedømme til evig tid.
7da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet som jeg gav fedrene deres, fra evighet til evighet.
8«Jeg vil ikke lenger drive Israel bort fra landet som jeg har gitt deres fedre, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem – hele loven, forskriftene og rettsreglene – ved Moses.»
8Jeg vil ikke mer la Israels fot vanke borte fra det landet som jeg ga fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele loven som min tjener Moses har befalt dem.
18da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som hersker i Israel.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, deres sønner og deres sønnesønner skal bo der til evig tid, og David, min tjener, skal være fyrste for dem til evig tid.
26Jeg slutter med dem en fredspakt, en evig pakt skal det være med dem. Jeg lar dem slå seg ned og gjør dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for evig.
10Jeg vil føre dem tilbake fra Egypts land og samle dem fra Assur. Til Gileads og Libanons land vil jeg føre dem, og det skal ikke finnes plass nok for dem.
13Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.
6Jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt og til denne dag, men jeg har vandret fra telt til bolig.
7Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.
7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
17Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din arv, stedet du har gjort til din bolig, Herre; helligdommen, Herre, som dine hender har grunnlagt.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by av alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
39Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
13Jeg har sannelig bygd et høyt bosted for deg, et fast sted for deg å bo til evig tid.
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ikke en mann til å være fyrste over mitt folk Israel.
10«Han skal bygge et hus for mitt navn. Han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Jeg vil grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel for alltid.»
12Gå nå til mitt sted i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.
14skal jeg gjøre med dette huset som er kalt med mitt navn, som dere setter deres lit til, og med stedet som jeg gav dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Sjilo.
10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
6Jeg vil holde øye med dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.
2Men jeg har bygd et hus som bolig for deg, et sted der du kan bo til evig tid.
10Dersom dere vender tilbake og blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned; jeg vil plante dere og ikke rykke opp. For jeg angrer det onde jeg har gjort dere.
28Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
7Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet der mine føtter står, der jeg vil bo blant Israels folk for alltid. Israels hus skal ikke lenger vanhellige mitt hellige navn, verken de eller kongene deres, ved sitt hor eller ved sine kongers lik på deres høyder.
9Og en annen gang taler jeg om et folkeslag og et rike: å bygge og plante.
14Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike for evig, og hans trone skal stå fast for alltid.
21Der har jeg gjort i stand et sted for kisten, der Herrens pakt er, den han sluttet med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
17For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som sitter på tronen for Israels hus.
14Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for dette har jeg ønsket.
11Dette for at Israels hus ikke mer skal gå seg vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
7Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
9Jeg lar en ætt komme ut fra Jakob, og fra Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal ta det i eie, og mine tjenere skal bo der.
21Ditt folk skal alle være rettferdige; for evig skal de eie landet, en spire jeg har plantet, et verk av mine hender, til min ære.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene som de ble spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for folkenes øyne, da skal de bo på sin egen jord, den jeg ga min tjener Jakob.