1 Krønikebok 17:7
Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
Derfor skal du si til min tjener David: Så sier hærskarenes HERRE: Jeg hentet deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Slik sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra fårehuset, fra å følge sauene, for at du skulle bli hersker over mitt folk Israel.
Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å være bak sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
«Derfor skal du fortelle min tjener David: Slik sier HERRENS hær: Jeg tok deg ut av sauelåven, selv mens du gjette sauene, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.»
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
"Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk Israel."
Now then, tell my servant David: 'This is what the LORD of Hosts says: I took you from the pasture, from following the sheep, to be ruler over my people Israel.
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
Saa skal du nu sige saaledes til min Tjener, til David: Saa sagde den Herre Zebaoth: Jeg, jeg tog dig fra Faarestien, fra (at være) bag efter Faarene, at du skulde være en Fyrste over mit Folk Israel.
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
Now therefore thus shall you say to my servant David, Thus says the LORD of hosts, I took you from the sheepfold, even from following the sheep, that you should be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, even from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren over hærskarene: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
'Og nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, til å være leder over mitt folk Israel.
Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beiteplassen, fra å følge sauene, så du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
Så nå, si til min tjener David: Herren, hærskarenes Gud, sier, Jeg tok deg fra markene, fra å gjete sauer, for at du skulle være en hersker over mitt folk Israel;
So shalt thou speake now vnto my seruaunt Dauid: Thus sayeth the LORDE Zebaoth: I toke the from the pasture behynde the shepe, that thou shuldest be the prynce ouer my people,
Nowe therefore thus shalt thou say vnto my seruant Dauid, Thus saith the Lorde of hostes, I tooke thee from the sheepecoat and from following the sheepe, that thou shouldest bee a prince ouer my people Israel.
Nowe therfore thus shalt thou say vnto my seruaunt Dauid, thus sayth the Lorde of hoastes: I toke thee from the sheepe coate, and from folowing the sheepe, that thou shouldest be captayne ouer my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith the LORD of hosts, I took thee from the sheepcote, [even] from following the sheep, that thou shouldest be ruler over my people Israel:
Now therefore thus shall you tell my servant David, Thus says Yahweh of Hosts, I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel:
`And now, thus dost thou say to My servant, to David, Thus said Jehovah of Hosts, I have taken thee from the habitation, from after the sheep, to be leader over My people Israel,
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
Now therefore thus shalt thou say unto my servant David, Thus saith Jehovah of hosts, I took thee from the sheepcote, from following the sheep, that thou shouldest be prince over my people Israel:
So now, say to my servant David, The Lord of armies says, I took you from the fields, from keeping sheep, so that you might be a ruler over my people Israel;
"Now therefore, you shall tell my servant David, 'Thus says Yahweh of Armies, "I took you from the sheep pen, from following the sheep, that you should be prince over my people Israel.
“So now, say this to my servant David:‘This is what the LORD of Heaven’s Armies says:“I took you from the pasture and from your work as a shepherd to make you a leader of my people Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
2Tidligere, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
70Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene.
71Han hentet ham bak de ammende søyene for å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv.
37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal råde over alt det ditt hjerte ønsker.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
6Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og jeg utryddet alle dine fiender for deg. Jeg skal gjøre navnet ditt stort, som navnene til de store på jorden.
9Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger skjelve; og urettens sønner skal ikke lenger kue dem som før.
10Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by av alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
23Jeg vil reise opp én hyrde over dem, min tjener David. Han skal gjete dem, han skal gjete dem og være deres hyrde.
24Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt.
17Og du, dersom du vandrer for mitt ansikt slik som din far David vandret, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine lover,
18da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som hersker i Israel.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?
15Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.
21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
7Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg løftet deg opp fra folket og gjorde deg til fyrste over mitt folk Israel,
8rev jeg riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne.
24Min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal de alle ha. De skal følge mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel til evig tid. For Juda utvalgte han til herskerstamme, og i Juda min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
16Og nå, Herren, Israels Gud: Hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: ‘Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham da du sa: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
6Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.
17For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som sitter på tronen for Israels hus.
5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
35Så skal dere gå opp etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone og være konge i mitt sted. Det er ham jeg har befalt å være fyrste over Israel og Juda.»