2 Samuelsbok 7:18

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 8:4 : 4 Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der.
  • 1 Krøn 17:16 : 16 Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
  • 1 Sam 18:18 : 18 David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
  • 2 Mos 3:11 : 11 Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
  • 1 Sam 9:21 : 21 Da svarte Saul: Er ikke jeg en benjaminitter, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den minste av alle slektene i Benjamins stamme? Hvorfor har du da talt til meg som du har gjort?
  • 1 Mos 32:10 : 10 Jakob sa: «Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din fødeplass, så vil jeg gjøre vel mot deg.
  • 1 Sam 15:17 : 17 Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
  • Dom 6:15 : 15 Han svarte: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
  • Jes 37:14 : 14 Hiskia tok brevene fra hendene til sendebudene, leste dem, gikk opp til Herrens hus og brettet dem ut for Herrens ansikt.
  • Ef 3:8 : 8 Til meg, den aller ringeste av alle de hellige, ble denne nåden gitt: å forkynne for hedningene Kristi uransakelige rikdom,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 15Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.

    16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?

    17Og dette var lite i dine øyne, Gud; du har til og med talt om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett til meg som en mann av høy rang, Herre Gud.

    18Hva mer kan David si til deg for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.

    19Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort denne store gjerningen for å gjøre alle de store ting kjent.

  • 83%

    19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.

    20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Gud.

    21For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort hele denne store gjerningen for å gjøre den kjent for din tjener.

  • 17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.

  • 80%

    1Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.

    2Da sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står innenfor teltduken.

    3Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.

    4Men den samme natten kom Herrens ord til Natan:

    5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?

  • 1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.

  • 77%

    4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.

    5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.

    6Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

    7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.

  • 77%

    25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.

    26Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.

    27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.

  • 2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.

  • 1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»

  • 7Og David sa til Salomo: «Min sønn, jeg hadde det i hjertet å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.»

  • 76%

    7Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

    8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 75%

    27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»

    28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.

  • 17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!

  • 18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»

  • 75%

    7Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.

    8Men Herren sa til min far David: Siden det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at dette lå deg på hjertet.

  • 74%

    17Min far David hadde i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.

    18Men Herren sa til min far David: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.

  • 74%

    26Så la nå, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener, min far David, bli stadfestet.

    27Men skulle virkelig Gud bo på jorden? Se, himmelen, ja, himlenes himmel, kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

  • 8Da sa David til Gud: Jeg har syndet svært ved å ha gjort dette. Ta nå bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uforstandig.

  • 25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be for ditt ansikt.

  • 74%

    17Og nå, Herren, Israels Gud, la det ordet du talte til din tjener David, bli stadfestet.

    18Men bor Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himmelen — ja, himlenes himmel — kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!

  • 32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.

  • 4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.

  • 7Og nå, Herren min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er ung og uerfaren; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og komme inn.

  • 15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.

  • 24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone’?

  • 21Men David sa til Mikal: Det var for Herrens ansikt — han som valgte meg framfor din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, Israel. For Herrens ansikt vil jeg danse.

  • 18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?