2 Samuelsbok 7:1
Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.
Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.
Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt om fra alle hans fiender,
Det skjedde, da kongen hadde slått seg ned i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt omkring.
Da kongen bodde i sitt hus og HERREN hadde gitt ham ro på alle kanter fra alle hans fiender,
Og det skjedde da kongen bosatte seg i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle sine fiender.
Og det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham hvile fra alle hans fiender rundt omkring,
Og det skjedde, da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro rundt seg fra alle sine fiender;
Da kongen satt i sitt hus og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiender rundt omkring,
Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
Og det skjedde at da kongen satt i sitt hus, og HERREN hadde gitt ham hvile fra alle sine fiender;
Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham ro fra alle hans fiender rundt om,
Da kongen hadde slått seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle fiendene rundt omkring,
Now when the king was settled in his house, and the LORD had given him rest from all of his enemies around him,
Da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham hvile fra alle hans fiender rundt omkring, skjedde det at...
Og det skede, der Kongen sad i sit Huus, og Herren havde skaffet ham Rolighed trindt omkring for alle hans Fjender,
And it came to pass, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest round about from all his enemies;
Det skjedde da kongen satt i huset sitt, og Herren hadde gitt ham ro fra alle fiendene rundt ham,
And it happened, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest around from all his enemies;
And it came to pass, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest round about from all his enemies;
Det skjedde da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Da kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring,
Da nå kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra all krig rundt omkring;
Now whan the kynge sat in his house, and the LORDE had geuen him rest from all his enemies on euery syde,
Afterwarde when the King sate in his house and the Lorde had giuen him rest rounde about from all his enemies,
Afterward when the king sate in his house, & the Lord had geuen him rest round about from all his enemies,
¶ And it came to pass, when the king sat in his house, and the LORD had given him rest round about from all his enemies;
It happened, when the king lived in his house, and Yahweh had given him rest from all his enemies round about,
And it cometh to pass, when the king sat in his house, and Jehovah hath given rest to him round about, from all his enemies,
And it came to pass, when the king dwelt in his house, and Jehovah had given him rest from all his enemies round about,
And it came to pass, when the king dwelt in his house, and Jehovah had given him rest from all his enemies round about,
Now when the king was living in his house, and the Lord had given him rest from war on every side;
It happened, when the king lived in his house, and Yahweh had given him rest from all his enemies all around,
The Lord Establishes a Covenant with David The king settled into his palace, for the LORD gave him relief from all his enemies on all sides.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da sa kongen til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står innenfor teltduken.
3Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.
4Men den samme natten kom Herrens ord til Natan:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge et hus for meg å bo i?
1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.
2Natan sa til David: Gjør alt som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast for alltid for ditt ansikt; din trone skal være trygg for evig.
17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
19Og dette var ennå lite i dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om din tjeners hus langt fram i tiden. Dette er etter menneskers skikk, Herre Gud.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
12Når dine dager er til ende og du går til hvile hos dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, han som skal utgå fra ditt eget legeme, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil grunnfeste tronen i hans kongedømme til evig tid.
15Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
3Ti fete okser og tjue beiteokser og hundre småfe, i tillegg til hjort, gazeller og dådyr og oppfôrede gjess.
4For han rådde over hele området vest for elven, fra Tifsah til Gaza, over alle kongene vest for elven, og han hadde fred på alle kanter.
5Juda og Israel bodde trygt, hver under sin vinranke og sitt fikentre, fra Dan til Beer-Sjeba, alle Salomos dager.
27For du, Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.
10Den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket hjem til teltene sine, glade og med godt mot på grunn av all den godhet Herren hadde vist mot David, mot Salomo og mot Israel, sitt folk.
11Slik fullførte Salomo Herrens hus og kongens hus. Alt det Salomo hadde på hjertet å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, lyktes for ham.
12Så viste Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: «Jeg har hørt bønnen din, og jeg har valgt dette stedet til offerhus for meg.
22Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan inn.
23De meldte kongen: «Se, profeten Natan!» Han kom inn for kongen, kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone’?
7Har jeg, overalt hvor jeg vandret blant alle Israels barn, noen gang sagt et ord til én av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
1Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens palass, og med alt det Salomo ønsket å gjøre,
9«Se, en sønn skal fødes deg; han skal være en fredens mann, og jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring. Salomo skal han hete, og jeg vil gi Israel fred og ro i hans dager.»
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.
6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og bommer, så lenge landet ennå ligger foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud; ja, vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de hadde framgang.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
46Også Salomo har satt seg på kongetronen.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
10Herren har oppfylt det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren sa. Jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud.
10Fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg ydmyket alle dine fiender. Jeg har også sagt deg at Herren vil bygge deg et hus.
7Det lå på hjertet til min far David å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
47Men Salomo bygde ham et hus.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som la dette i kongens hjerte: å pryde Herrens hus som er i Jerusalem,
20Herren har stadfestet det ordet han talte. Jeg har trådt i min far Davids sted, jeg sitter på Israels trone, slik Herren sa, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
1David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.
3Da vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
6Har jeg noen gang, hvor jeg enn vandret med hele Israel, sagt et eneste ord til noen av Israels dommere som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
7Han laget også Tronehallen, den hallen der han dømte, domsalen. Han kledde den med sedertre fra gulv til tak.