1 Krønikebok 23:25
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
For David sa: HERREN, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han bor i Jerusalem for evig.
David hadde sagt: Herren, Israels Gud, har gitt hvile til sitt folk, og han vil bli boende i Jerusalem for alltid.
For David sa: "Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk fred, så de kan bo i Jerusalem for alltid."
For David sa: 'Herren Israels Gud har gitt sitt folk hvile, så de kan bo i Jerusalem for alltid.'
For David hadde sagt: Herren, Israels Gud, har gitt folk ro, og de skal bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem for alltid.»
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: 'HERREN, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.'
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, slik at de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David sa: 'Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem evig.'
For David said, 'The Lord, the God of Israel, has given rest to His people, and He dwells in Jerusalem forever.'
For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og bor i Jerusalem for alltid.
Thi David havde sagt: Herren, Israels Gud, haver skaffet sit Folk Rolighed, og det skal boe i Jerusalem Indtil evig (Tid).
For David said, The LORD God of Israel hath given rest unto his people, that they may dwell in Jerusalem for ever:
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, så de kan bo i Jerusalem for alltid.
For David said, The LORD God of Israel has given rest to his people, that they may dwell in Jerusalem forever:
For David said, The LORD God of Israel hath given rest unto his people, that they may dwell in Jerusalem for ever:
For David sa, Yahweh, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile; og han bor i Jerusalem for alltid:
for David sa: 'Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem for alltid;
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt hvile til sitt folk; og han bor i Jerusalem for alltid.
For David sa, Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han har gjort sitt hvilested i Jerusalem for alltid;
For Dauid sayde: The LORDE God of Israel hath geuen his people rest, & shall dwell at Ierusalem for euer.
For Dauid sayde, The Lord God of Israel hath giuen rest vnto his people, that they may dwell in Ierusalem for euer.
And Dauid sayde: The Lorde God of Israel hath geuen rest vnto his people, that they may dwell in Hierusalem for euer.
For David said, The LORD God of Israel hath given rest unto his people, that they may dwell in Jerusalem for ever:
For David said, Yahweh, the God of Israel, has given rest to his people; and he dwells in Jerusalem forever:
for David said, `Jehovah, God of Israel, hath given rest to His people, and He doth tabernacle in Jerusalem unto the age;'
For David said, Jehovah, the God of Israel, hath given rest unto his people; and he dwelleth in Jerusalem for ever:
For David said, Jehovah, the God of Israel, hath given rest unto his people; and he dwelleth in Jerusalem for ever:
For David said, The Lord, the God of Israel, has given his people rest, and he has made his resting-place in Jerusalem for ever;
For David said, "Yahweh, the God of Israel, has given rest to his people; and he dwells in Jerusalem forever.
For David said,“The LORD God of Israel has given his people rest and has permanently settled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, deres sønner og deres sønnesønner skal bo der til evig tid, og David, min tjener, skal være fyrste for dem til evig tid.
26Jeg slutter med dem en fredspakt, en evig pakt skal det være med dem. Jeg lar dem slå seg ned og gjør dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for evig.
17For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som sitter på tronen for Israels hus.
13For Herren har utvalgt Sion, han har ønsket det som sin bolig.
14Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for dette har jeg ønsket.
26Også levittene skal ikke lenger bære tabernaklet og alle dets redskaper til tjenesten.
27For etter Davids siste bestemmelser skulle Levis sønner telles fra tjue år og oppover.
4Men for Davids skyld lot Herren, hans Gud, en lampe brenne for ham i Jerusalem ved å la sønnen hans bli konge etter ham og ved å holde Jerusalem oppe.
25Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.
26Da skal ditt navn være stort for evig, så en sier: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
22Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.
23Og nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og hans hus, bli stadfestet til evig tid, og gjør som du har sagt.
24Da skal det bli stadfestet, og navnet ditt skal bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen og sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
18Herren deres Gud er jo med dere, og han har gitt dere ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er blitt underlagt Herren og hans folk.
1David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.
2Da sa David: Ingen må bære Guds ark uten levittene, for dem har Herren valgt til å bære Herrens ark og til å tjene ham til evig tid.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til stedet han hadde gjort i stand for den.
21Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Halleluja!
3Ti fete okser og tjue beiteokser og hundre småfe, i tillegg til hjort, gazeller og dådyr og oppfôrede gjess.
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
7og unn ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham da du sa: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26Det var stor glede i Jerusalem; siden Salomo, Davids sønn, Israels konge, har det ikke vært maken i Jerusalem.
5For der står troner der det felles rett, troner for Davids hus.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
11Herren gir sitt folk styrke; Herren velsigner sitt folk med fred.
6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og bommer, så lenge landet ennå ligger foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud; ja, vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de hadde framgang.
13Jeg har sannelig bygd et høyt bosted for deg, et fast sted for deg å bo til evig tid.
20Men Juda skal være bebodd til evig tid og Jerusalem fra slekt til slekt.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
11Fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro for alle dine fiender. Nå kunngjør Herren for deg at Herren vil bygge deg et hus.
5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans sønner for alltid, ved en pakt av salt?
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
1Det skjedde da kongen hadde satt seg til ro i sitt hus, og Herren hadde gitt ham fred fra alle hans fiender rundt omkring.
25da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene i denne byen, ridende i vogner og på hester, de og deres fyrster, menn av Juda og Jerusalems innbyggere. Og denne byen skal være bebodd til evig tid.
7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.
9Altså står det igjen en sabbatsro for Guds folk.
2Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at hans kongedømme var løftet høyt for sitt folk Israels skyld.
3Hele forsamlingen inngikk pakt i Guds hus med kongen. Jojada sa til dem: «Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.»
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder.
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
23Herrens ord kom til Jeremia:
9«Se, en sønn skal fødes deg; han skal være en fredens mann, og jeg vil gi ham ro fra alle hans fiender rundt omkring. Salomo skal han hete, og jeg vil gi Israel fred og ro i hans dager.»
30Josjafats kongedømme hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
17Han har kastet lodd for dem; med målesnoren har hans hånd delt det ut til dem. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
45«Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»