Jesaja 62:7
og unn ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
og unn ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
og gi ham ingen ro før han grunnfester, før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
Og la ham heller ikke få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør henne til en lovsang på jorden.
Gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovprisning på jorden!
Og gi ham ingen ro før han gjenoppretter Jerusalem og gjør henne til en kilde til lovprisning på jorden.
Og gi ham ingen ro, før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
Og gi ham ikke hvile, inntil han etablerer Jerusalem som et lovsang på jorden.
Gi ham ingen ro før han bygger opp Jerusalem og gjør henne til en lovsang på jorden.
Og gi ham ingen ro før han gjenoppretter Jerusalem og gjør henne til en lovsang på jorden.
og gi ham ingen ro før han grunnlegger og gjør Jerusalem til en lovprisning på jorden.
Og gi ham ingen hvile før han har grunnlagt og gjort Jerusalem til en lovsang over jorden.
og gi ham ingen ro før han grunnlegger og gjør Jerusalem til en lovprisning på jorden.
Gi ham ingen hvile før han grunnfester og setter Jerusalem til en lovprisning på jorden.
and give Him no rest until He establishes and makes Jerusalem a praise in the earth.
Og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
Og tilsteder ikke, at man tier for ham, indtil han bereder, og indtil han sætter Jerusalem til Priis paa Jorden.
And give him no rest, till he establish, and till he make Jerusalem a praise in the earth.
Og gi ham ingen ro før han grunnfester, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
And give him no rest, until he establishes, and until he makes Jerusalem a praise in the earth.
And give him no rest, till he establish, and till he make Jerusalem a praise in the earth.
og gi ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
og gi ham ikke ro, før han grunnlegger og gjør Jerusalem til lovsang på jorden.
og gi ham ikke hvile før han oppretter, og før han gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
og gi ham ingen ro før han setter Jerusalem i stand, så hun blir lovprist på jorden.
and give him no rest, till he establish, and till he make Jerusalem a praise in the earth.
nor leaue to speake of hi, vntill Ierusale be set vp, & made the prayse of the worlde.
And giue him no rest, till hee repaire and vntill hee set vp Ierusalem the prayse of the worlde.
Nor leaue to speake of him, vntill Hierusalem be set vp, and made the prayse of the worlde.
And give him no rest, till he establish, and till he make Jerusalem a praise in the earth.
and give him no rest, until he establish, and until he make Jerusalem a praise in the earth.
And give not silence to Him, Till He establish, and till He make Jerusalem A praise in the earth.
and give him no rest, till he establish, and till he make Jerusalem a praise in the earth.
and give him no rest, till he establish, and till he make Jerusalem a praise in the earth.
And give him no rest, till he puts Jerusalem in her place to be praised in the earth.
and give him no rest, until he establishes, and until he makes Jerusalem a praise in the earth.
Don’t allow him to rest until he reestablishes Jerusalem, until he makes Jerusalem the pride of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro,
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
8Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: Jeg vil aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender, og utlendinger skal ikke drikke din nye vin, den du har slitt for.
6Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, ha det godt.
7Må det være fred innenfor dine murer, trygghet i dine borger!
25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.
11De skal bo der, og det skal ikke mer være bann. Jerusalem skal bo trygt.
6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og bommer, så lenge landet ennå ligger foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud; ja, vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de hadde framgang.
18For du har ikke lyst til slaktoffer – ellers ville jeg gitt det; til brennoffer finner du ikke behag.
3Han lar ikke din fot vakle; din vokter blunder ikke.
4Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
4jeg vil ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk slumre,
5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
7hele jorden har fått ro og er stille; de bryter ut i jubel.
7Hvordan kan du være stille når Herren har gitt deg befaling? Mot Asjkalon og mot havkysten har han sendt det; der har han bestemt det.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusens beger for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det ramme når beleiringen kommer mot Jerusalem.
20Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.
2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
3Når Herren gir deg ro fra ditt slit og din uro og fra det harde trelldomsarbeidet som ble lagt på deg,
12Lovpris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
18Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!
35Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile, det som det ikke fikk hvile på deres sabbater da dere bodde der.
18Det skal ikke lenger høres om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelsen og portene dine Lovsang.
26Jeg stadfester ordet til min tjener og fullfører rådet fra mine sendebud. Jeg sier om Jerusalem: «Hun skal igjen bli bebodd», og om byene i Juda: «De skal bygges», og hennes ruiner reiser jeg opp.
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem, på rolige hvilesteder.
7Vær stille for Herren og vent tålmodig på ham! Bli ikke opprørt over den som lykkes med sin vei, over mannen som setter onde planer i verk.
13Jeg har vekket ham i rettferd og vil gjøre alle hans veier rette. Han skal bygge min by og sette mine bortførte fri, ikke for betaling og ikke for bestikkelser, sier Herren, Allhærs Gud.
6La tungen min klebe til ganen dersom jeg ikke minnes deg, dersom jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!
4Han blir ikke matt og han blir ikke knekket før han har satt retten på jorden; fjerne kyster venter på hans lov.
14Dette er mitt hvilested for alltid; her vil jeg bo, for dette har jeg ønsket.
3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt. Mens de ennå står på vakt, skal dørene lukkes og boltes. Still også ut vakter fra Jerusalems innbyggere, hver på sin vaktpost og hver rett overfor sitt hus.
27Ingen er trett og ingen snubler blant dem; ingen slumrer eller sover. Beltet løsnes ikke om hoftene, og ingen sandalrem ryker.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
17Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke gå gjennom henne mer.
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
18Men gled dere og fryd dere for alltid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til glede.
17Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som drakk fra Herrens hånd vredens beger, skålen for fortumling; du drakk, du tømte den.
11Dine porter skal være åpne alltid; de skal ikke lukkes verken om dagen eller om natten, for at folkenes rikdom skal bringes til deg, og deres konger skal føres fram.
7Et ord har Herren sendt mot Jakob, det faller over Israel.
6Jeg vil gi fred i landet; dere skal legge dere, og ingen skal skremme dere. Jeg vil la ville, farlige dyr forsvinne fra landet, og sverdet skal ikke gå gjennom landet deres.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
12Han sa til dem: Dette er roen; gi den trette hvile! Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.
3Du bevarer den som har et stødig sinn, i fred, i fullkommen fred, for den stoler på deg.
5Må Herren velsigne deg fra Sion! Må du få se Jerusalems velstand alle dine dager.