Jesaja 60:15
I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
Skjønt du var forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange slekter.
I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
I stedet for at du var forlatt og hatet, så ingen dro gjennom deg, vil jeg gjøre deg til evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
I stedet for å være forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, skal jeg gjøre deg til en evig stolthet, en kilde til glede fra generasjon til generasjon.
Selv om du ble forlatt og hatet, så ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig pryd, en fryd for mange slekter.
For fordi du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for generasjoner.
I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, til glede fra slekt til slekt.
Siden du var forlatt og hatet, og ingen dro igjennom deg, jeg vil gjøre deg til en evig stolthet, til glede fra slekt til slekt.
Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
For selv om du var forlatt og hatet, slik at ingen ville gå gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange generasjoner.
Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
Whereas you have been forsaken and hated, with no one passing through, I will make you an everlasting pride, a joy of all generations.
I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går forbi, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
Istedetfor at du var forladt og forhadt, saa at der gik Ingen igjennem, saa vil jeg sætte dig til en evig Herlighed, til Fryd fra Slægt til Slægt.
Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man went through thee, I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen reiste gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede for mange slekter.
Whereas you have been forsaken and hated, so that no one went through you, I will make you an eternal excellence, a joy of many generations.
Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man went through thee, I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
Selv om du har vært forlatt og hatet, slik at ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede for mange slekter.
'Herrens by, Sion til Israels Hellige.' I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som dro forbi, vil jeg gjøre deg til en evig prakt, en glede i slekt etter slekt.
Der du har vært forlatt og hatet, med ingen som gikk forbi, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
Og selv om du ble forlatt og hatet, uten en hjelper, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man passed through thee, I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man went through thee, I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
Because thou hast bene forsake and hated, so that noman went thorow the: I wil make the glorious for euer and euer, ad ioyful thorow out all posterities.
Where as thou hast bene forsaken and hated: so that no man went by thee, I will make thee an eternall glorie, and a ioye from generation to generation.
Because thou hast ben forsaken and hated, so that no man went thorowe thee: I wyl make thee glorious for euer and euer, and ioyfull throughout all posterities.
¶ Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man went through [thee], I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
Whereas you have been forsaken and hated, so that no man passed through you, I will make you an eternal excellency, a joy of many generations.
Instead of thy being forsaken and hated, And none passing through, I have made thee for an excellency age-during, A joy of generation and generation.
Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man passed through thee, I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
Whereas thou hast been forsaken and hated, so that no man passed through thee, I will make thee an eternal excellency, a joy of many generations.
And though you were turned away from, and hated, and had no helper, I will make you a pride for ever, a joy from generation to generation.
"Whereas you have been forsaken and hated, so that no man passed through you, I will make you an eternal excellency, a joy of many generations.
You were once abandoned and despised, with no one passing through, but I will make you a permanent source of pride and joy to coming generations.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Fremmede skal bygge opp murene dine, og deres konger skal tjene deg. For i min vrede slo jeg deg, men i min velvilje har jeg forbarmet meg over deg.
11Dine porter skal være åpne alltid; de skal ikke lukkes verken om dagen eller om natten, for at folkenes rikdom skal bringes til deg, og deres konger skal føres fram.
12For det folket og det riket som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne; slike folk skal fullstendig legges øde.
13Libanons herlighet skal komme til deg, sypress, platan og buksbom sammen, for å pryde stedet for min helligdom; og stedet for mine føtter vil jeg ære.
14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
12De skal kalle dem «Det hellige folket, Herrens gjenløste», og du skal kalles «Den søkte, byen som ikke er forlatt».
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
2Folkeslag skal se din rettferd, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn fastsetter.
3Du skal være en herlighetskrone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds hånd.
4Du skal ikke lenger kalles «Den forlatte», og landet ditt skal ikke lenger kalles «Ødemark». Men du skal kalles «Min glede er i henne», og landet ditt «Gift», for Herren har sin glede i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.
5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.
16Du skal suge folkenes melk og ammes ved kongers bryst. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
3Derfor skal et sterkt folk ære deg; byen til ubarmhjertige folkeslag skal frykte deg.
18Det skal ikke lenger høres om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelsen og portene dine Lovsang.
19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din pryd.
20Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke trekkes tilbake. For Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal ta slutt.
21Ditt folk skal alle være rettferdige; for evig skal de eie landet, en spire jeg har plantet, et verk av mine hender, til min ære.
17For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’
18Så sier Herren: Se, jeg vender Jakobs skjebne og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sin haug, og palasset skal stå på sin rette plass.
12Dine egne skal bygge opp igjen eldgamle ruiner; du skal reise opp grunnmurer fra slekt til slekt. Du skal kalles den som murer igjen bruddet, den som gjenreiser veier så folk kan bo der.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
6For som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, kalte Herren på deg, som en ung hustru som blir forkastet, sier din Gud.
7Bare et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
4De skal bygge opp igjen eldgamle ruiner, gjenreise tidligere ødeplasser og fornye de ødelagte byene, som har ligget øde gjennom slekt etter slekt.
16Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg.
17Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.
25Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
4Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i stedet for ditt liv.
14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
40Jeg legger på dere en evig vanære og en varig skam som aldri skal bli glemt.
3For Herren trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Der skal glede og fryd finnes, takk og sang.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.
26Jeg vil gjenreise dine dommere som før og dine rådgivere som i begynnelsen. Etter dette skal du kalles Rettferds by, den trofaste byen.
7Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.
3For du skal bre deg ut til høyre og til venstre; dine etterkommere skal ta folkene i eie, og ødelagte byer skal igjen bli bebodd.
4Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme; kvi deg ikke, for du blir ikke gjort til skamme. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og vanæren ved din enkestand skal du ikke mer huske.
9Denne byen skal for meg bli et navn til jubel, til lov og til ære for alle folkeslag på jorden når de hører om alt det gode jeg gjør mot dem; de skal frykte og skjelve for alt det gode og all den fred jeg gir denne byen.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.
18Og se, i dag gjør jeg deg til en festningsby, til en jernsøyle og til bronsemurer mot hele landet, mot Judas konger, mot dets ledere, mot dets prester og mot folket i landet.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
5Da skal du se det og stråle; hjertet ditt skal skjelve og vide seg. For havets rikdom blir vendt mot deg, folkenes rikdom skal komme til deg.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.