Jesaja 60:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 61:7 : 7 I stedet for skammen skal dere få dobbel del, og i stedet for vanære skal dere juble over deres del. Derfor skal dere i deres land få dobbel arv; evig glede skal være deres.
  • Jer 30:17 : 17 For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’
  • Jes 65:18 : 18 Men gled dere og fryd dere for alltid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til glede.
  • Jer 33:11 : 11 lyden av jubel og lyden av glede, lyden av brudgom og lyden av brud, lyden av dem som sier: «Takk Herren, Allhærs Gud, for Herren er god, hans miskunn varer til evig tid», mens de bærer fram takkoffer i Herrens hus. For jeg vil vende landets skjebne tilbake som før, sier Herren.
  • Klag 1:1-2 : 1 Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell. 2 Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
  • Åp 11:2 : 2 Men forgården utenfor tempelet skal du holde utenfor og ikke måle, for den er gitt til folkeslagene. Den hellige byen skal de tråkke ned i førtito måneder.
  • Åp 11:15-17 : 15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da lød det sterke røster i himmelen som sa: Rikene i verden er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal være konge i all evighet. 16 Og de tjuefire eldste, som satt på tronene sine foran Gud, falt ned på sine ansikter og tilba Gud. 17 og sa: Vi takker deg, Herre Gud, Den Allmektige, du som er og som var og som kommer, fordi du har tatt i bruk din store makt og har begynt å regjere.
  • Sal 78:60-61 : 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker. 61 Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd.
  • Jes 1:7-9 : 7 Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning. 8 Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring. 9 Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en liten rest for oss, var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.
  • Jes 4:2 : 2 Den dagen skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
  • Jes 6:12 : 12 Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
  • Jes 35:10 : 10 Herrens frikjøpte skal vende tilbake, de kommer til Sion med jubel. Evig glede skal krone deres hoder. Fryd og glede skal nå dem, og sorg og sukk skal flykte.
  • Jes 49:14-23 : 14 Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg. 16 Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg. 17 Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg. 18 Løft øynene og se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Som smykker skal du kle dem, du skal binde dem om deg som en brud. 19 For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte. 20 Enda skal barna du ble frarøvet, si i dine ører: Plassen er for trang for meg. Gjør plass for meg, så jeg kan bo her! 21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da? 22 Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkene, jeg reiser mitt banner for folkeslagene. De skal bære sønnene dine i sin favn, og døtrene dine skal bæres på skulderen. 23 Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de bøye seg for deg og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at jeg er Herren; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme.
  • Jes 54:6-9 : 6 For som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, kalte Herren på deg, som en ung hustru som blir forkastet, sier din Gud. 7 Bare et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. 8 I et utbrudd av harme skjulte jeg ansiktet mitt et øyeblikk for deg, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser. 9 Dette er for meg som Noahs vann: Slik jeg sverget at Noahs vann aldri mer skal gå over jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke lenger skal være vred på deg eller true deg. 10 Selv om fjellene viker og haugene rokkes, skal min miskunn mot deg ikke vike, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, som viser deg miskunn. 11 Du arme, stormherjede, uten trøst! Se, jeg legger dine steiner i mørk mørtel og grunnvollen din med safirer. 12 Jeg gjør murkronene dine av rubin, portene dine av karbunkel og hele din ringmur av dyrebare steiner. 13 Alle dine barn skal være opplært av Herren, og stor blir freden for dine barn. 14 I rettferd skal du bli grunnfestet. Undertrykkelse skal være langt borte fra deg, for du skal ikke frykte, og redsel skal ikke komme nær deg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    10Fremmede skal bygge opp murene dine, og deres konger skal tjene deg. For i min vrede slo jeg deg, men i min velvilje har jeg forbarmet meg over deg.

    11Dine porter skal være åpne alltid; de skal ikke lukkes verken om dagen eller om natten, for at folkenes rikdom skal bringes til deg, og deres konger skal føres fram.

    12For det folket og det riket som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne; slike folk skal fullstendig legges øde.

    13Libanons herlighet skal komme til deg, sypress, platan og buksbom sammen, for å pryde stedet for min helligdom; og stedet for mine føtter vil jeg ære.

    14Sønnene av dem som undertrykte deg, skal komme til deg bøyde; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved dine føtters såler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.

  • 12De skal kalle dem «Det hellige folket, Herrens gjenløste», og du skal kalles «Den søkte, byen som ikke er forlatt».

  • 78%

    1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.

    2Folkeslag skal se din rettferd, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn fastsetter.

    3Du skal være en herlighetskrone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds hånd.

    4Du skal ikke lenger kalles «Den forlatte», og landet ditt skal ikke lenger kalles «Ødemark». Men du skal kalles «Min glede er i henne», og landet ditt «Gift», for Herren har sin glede i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.

    5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.

  • 16Du skal suge folkenes melk og ammes ved kongers bryst. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.

  • 77%

    2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.

    3Derfor skal et sterkt folk ære deg; byen til ubarmhjertige folkeslag skal frykte deg.

  • 76%

    18Det skal ikke lenger høres om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelsen og portene dine Lovsang.

    19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din pryd.

    20Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke trekkes tilbake. For Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal ta slutt.

    21Ditt folk skal alle være rettferdige; for evig skal de eie landet, en spire jeg har plantet, et verk av mine hender, til min ære.

  • 75%

    17For jeg vil føre deg helbredelse og lege dine sår, sier Herren. For de kalte deg: ‘Den utstøtte’ – ‘Det er Sion, ingen bryr seg om henne.’

    18Så sier Herren: Se, jeg vender Jakobs skjebne og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bygges opp igjen på sin haug, og palasset skal stå på sin rette plass.

  • 12Dine egne skal bygge opp igjen eldgamle ruiner; du skal reise opp grunnmurer fra slekt til slekt. Du skal kalles den som murer igjen bruddet, den som gjenreiser veier så folk kan bo der.

  • 11På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.

  • 15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.

  • 74%

    6For som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, kalte Herren på deg, som en ung hustru som blir forkastet, sier din Gud.

    7Bare et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.

  • 4De skal bygge opp igjen eldgamle ruiner, gjenreise tidligere ødeplasser og fornye de ødelagte byene, som har ligget øde gjennom slekt etter slekt.

  • 74%

    16Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg.

    17Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.

  • 25Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!

  • 4Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i stedet for ditt liv.

  • 14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.

  • 15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?

  • 26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.

  • 40Jeg legger på dere en evig vanære og en varig skam som aldri skal bli glemt.

  • 3For Herren trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes lik Eden og ødemarken hennes som Herrens hage. Der skal glede og fryd finnes, takk og sang.

  • 8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.

  • 19Du folk som bor på Sion, i Jerusalem: Du skal ikke gråte mer. Han er nådig mot deg når du roper; så snart han hører, svarer han deg.

  • 26Jeg vil gjenreise dine dommere som før og dine rådgivere som i begynnelsen. Etter dette skal du kalles Rettferds by, den trofaste byen.

  • 7Den halte gjør jeg til en rest, og den som var drevet bort, til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg, fra nå av og til evig tid.

  • 73%

    3For du skal bre deg ut til høyre og til venstre; dine etterkommere skal ta folkene i eie, og ødelagte byer skal igjen bli bebodd.

    4Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme; kvi deg ikke, for du blir ikke gjort til skamme. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og vanæren ved din enkestand skal du ikke mer huske.

  • 9Denne byen skal for meg bli et navn til jubel, til lov og til ære for alle folkeslag på jorden når de hører om alt det gode jeg gjør mot dem; de skal frykte og skjelve for alt det gode og all den fred jeg gir denne byen.

  • 5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?

  • 19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.

  • 19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.

  • 18Og se, i dag gjør jeg deg til en festningsby, til en jernsøyle og til bronsemurer mot hele landet, mot Judas konger, mot dets ledere, mot dets prester og mot folket i landet.

  • 16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.

  • 5Da skal du se det og stråle; hjertet ditt skal skjelve og vide seg. For havets rikdom blir vendt mot deg, folkenes rikdom skal komme til deg.

  • 8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.

  • 10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.