Jesaja 62:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 52:8 : 8 Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler sammen; for med egne øyne ser de Herren vende tilbake til Sion.
  • Jes 56:10 : 10 Vekterne hans er blinde, alle som én; de vet ingenting. Alle er stumme hunder som ikke kan bjeffe; de drømmer, de ligger, de elsker å sove.
  • 2 Krøn 8:14 : 14 Han satte etter sin far Davids ordning prestene i deres avdelinger over deres tjeneste, og levittene etter deres vaktposter til å lovsynge og gjøre tjeneste foran prestene, dag for dag, hver på sin dag, og portvaktene i deres avdelinger ved hver port. For slik var budet fra David, Guds mann.
  • Jer 6:17 : 17 Jeg satte vaktmenn over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa: Vi vil ikke lytte.
  • Esek 3:17-21 : 17 Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 19 Men hvis du advarer den ugudelige og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv. 20 Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Men hvis du advarer den rettferdige for at han ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt liv.
  • Esek 33:2-9 : 2 Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg, 3 og han ser sverdet komme mot landet, blåser i hornet og advarer folket, 4 da skal den som hører lyden av hornet, men ikke lar seg advare, når sverdet kommer og tar ham, få sitt blod på sitt eget hode. 5 Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare. Hans blod kommer over ham. Men den som lar seg advare, berger sitt liv. 6 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. 7 Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. 8 Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 9 Men hvis du advarer den urettferdige så han vender om fra sin vei, og han ikke vender om, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
  • Sal 74:2 : 2 Kom i hu din forsamling som du kjøpte deg i gammel tid, stammen du forløste til din arv, Sions fjell, der du har hatt din bolig.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
  • Hebr 13:17 : 17 Lyd lederne deres og underordn dere; for de våker over sjelene deres som noen som skal avlegge regnskap, så de kan gjøre dette med glede og ikke med sukk. Det ville ikke være til gagn for dere.
  • Sal 134:1-2 : 1 En sang ved festreisene. Se, velsign Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene. 2 Løft hendene mot helligdommen, og velsign Herren.
  • 1 Mos 32:26 : 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
  • Luk 11:5-9 : 5 Så sa han til dem: Om noen av dere har en venn og går til ham ved midnatt og sier: Venn, lån meg tre brød, 6 for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham, 7 og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine ligger i sengen sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe, 8 så sier jeg dere: Om han ikke står opp og gir ham det fordi han er vennen hans, vil han i alle fall, på grunn av hans pågåenhet, stå opp og gi ham så mye han trenger. 9 Og jeg sier dere: Be, så skal dere få; let, så skal dere finne; bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får; og den som leter, finner; og for den som banker på, skal det lukkes opp. 11 Hvilken far blant dere vil vel gi sønnen en stein når han ber om brød? Eller, når han ber om en fisk, vil han da i stedet for fisken gi ham en slange? 12 Eller når han ber om et egg, vil han da gi ham en skorpion? 13 Når da dere som er onde, vet å gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal ikke Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!
  • 1 Tess 5:17 : 17 Be uavbrutt.
  • 1 Mos 32:12 : 12 Frels meg, jeg ber deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, så han ikke kommer og slår i hjel både mødre og barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    7og unn ham ingen ro før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.

    8Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin sterke arm: Jeg vil aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender, og utlendinger skal ikke drikke din nye vin, den du har slitt for.

  • 81%

    1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.

    2Folkeslag skal se din rettferd, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn fastsetter.

  • 76%

    3Han lar ikke din fot vakle; din vokter blunder ikke.

    4Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.

  • 75%

    16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.

    17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • 6For slik sa Herren til meg: Gå, sett en vaktmann; det han ser, skal han melde.

  • 3Jeg sa til dem: Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt. Mens de ennå står på vakt, skal dørene lukkes og boltes. Still også ut vakter fra Jerusalems innbyggere, hver på sin vaktpost og hver rett overfor sitt hus.

  • 74%

    6Be om fred for Jerusalem! Må de som elsker deg, ha det godt.

    7Må det være fred innenfor dine murer, trygghet i dine borger!

  • 17Jeg satte vaktmenn over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa: Vi vil ikke lytte.

  • 11Dine porter skal være åpne alltid; de skal ikke lukkes verken om dagen eller om natten, for at folkenes rikdom skal bringes til deg, og deres konger skal føres fram.

  • 18Deres hjerte ropte til Herren: Sions datters mur, la tårene strømme som en bekk dag og natt! Gi deg selv ingen ro, la ikke øyet ditt stilne!

  • 6For det kommer en dag da vakter roper på Efraims fjell: «Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!»

  • 6Som med fett og marg blir min sjel mettet; med jublende lepper skal min munn lovsynge.

  • 4jeg vil ikke gi mine øyne søvn eller mine øyelokk slumre,

  • 72%

    8Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler sammen; for med egne øyne ser de Herren vende tilbake til Sion.

    9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

  • 72%

    6La tungen min klebe til ganen dersom jeg ikke minnes deg, dersom jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

    7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!

  • 2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem!

  • 18Det skal ikke lenger høres om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelsen og portene dine Lovsang.

  • 8Da ropte han: På vaktposten, herre, står jeg stadig om dagen, og på min post er jeg stilt alle nettene.

  • 18Og se, i dag gjør jeg deg til en festningsby, til en jernsøyle og til bronsemurer mot hele landet, mot Judas konger, mot dets ledere, mot dets prester og mot folket i landet.

  • 16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!

  • 20Se Sion, vår høytidsby! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes. Aldri i evighet skal pluggene rykkes opp, og ingen av alle tauene skal rives over.

  • 1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal uomskårne og urene komme inn i deg.

  • 7De to avdelingene blant dere, alle som går av vakt på sabbaten, skal holde vakt ved Herrens hus for kongen.

  • 3Jeg, Herren, vokter den; til stadighet vanner jeg den. Natt og dag verner jeg den, så ingen angriper den.

  • 5Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.

  • 27Ingen er trett og ingen snubler blant dem; ingen slumrer eller sover. Beltet løsnes ikke om hoftene, og ingen sandalrem ryker.

  • 12De skal kalle dem «Det hellige folket, Herrens gjenløste», og du skal kalles «Den søkte, byen som ikke er forlatt».

  • 8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.

  • 12Lovpris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!

  • 7Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

  • 5Jeg løftet øynene og så – se, en mann, og i hånden hans en målesnor.

  • 3Du bevarer den som har et stødig sinn, i fred, i fullkommen fred, for den stoler på deg.

  • 15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

  • 1På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: Vi har en sterk by! Til frelse setter han murer og voll.

  • 19I forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!

  • 12Dine egne skal bygge opp igjen eldgamle ruiner; du skal reise opp grunnmurer fra slekt til slekt. Du skal kalles den som murer igjen bruddet, den som gjenreiser veier så folk kan bo der.

  • 17Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke gå gjennom henne mer.

  • 6Min sjel venter på Herren mer enn vaktmennene på morgenen, vaktmennene på morgenen.

  • 16Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg.

  • 2Rundt Jerusalem ligger fjellene, og Herren omgir sitt folk fra nå og til evig tid.

  • 27Som prøver har jeg satt deg blant mitt folk, som en festning, så du skal kjenne og prøve deres vei.