Jeremia 6:27

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Som prøver har jeg satt deg blant mitt folk, som en festning, så du skal kjenne og prøve deres vei.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 1:18 : 18 Og se, i dag gjør jeg deg til en festningsby, til en jernsøyle og til bronsemurer mot hele landet, mot Judas konger, mot dets ledere, mot dets prester og mot folket i landet.
  • Jer 15:20 : 20 Jeg gjør deg for dette folket til en befestet mur av bronse. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg. For jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.
  • Esek 3:8-9 : 8 Se, jeg har gjort ansiktet ditt hardt mot deres ansikt og din panne hard mot deres panne. 9 Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort pannen din. Du skal ikke frykte dem og ikke la deg skremme av dem, for de er et trassig hus. 10 Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.
  • Esek 20:4 : 4 Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes vederstyggeligheter.
  • Esek 22:2 : 2 Menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme blodsbyen? Gjør henne kjent med alle hennes avskyelige handlinger.
  • Jer 9:7 : 7 Deres tunge er en spisset pil; svik taler den. Med munnen taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut et bakhold.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    18Og se, i dag gjør jeg deg til en festningsby, til en jernsøyle og til bronsemurer mot hele landet, mot Judas konger, mot dets ledere, mot dets prester og mot folket i landet.

    19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier Herren, for å redde deg.

  • Jer 9:6-7
    2 vers
    76%

    6Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?

    7Deres tunge er en spisset pil; svik taler den. Med munnen taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut et bakhold.

  • 16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.

  • 20Jeg gjør deg for dette folket til en befestet mur av bronse. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg. For jeg er med deg for å frelse deg og redde deg, sier Herren.

  • 26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.

  • 10Se, jeg har lutret deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.

  • 73%

    17Jeg satte vaktmenn over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa: Vi vil ikke lytte.

    18Derfor, hør, dere folk! Vit, du forsamling, hva som skjer hos dem.

  • 7Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 6For slik sa Herren til meg: Gå, sett en vaktmann; det han ser, skal han melde.

  • 72%

    8Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende; dere river kappen, praktkledningen, av dem som går trygt forbi, av dem som vender tilbake fra krig.

    9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.

  • 15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

  • 18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

  • 25Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det; nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør festningsbyer til ruinhauger.

  • 14Og det skal sies: Bygg opp, bygg opp! Rydd veien! Fjern snublesteinen fra mitt folks vei!

  • 26Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.

  • 17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.

  • 3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg tynget deg? Svar meg!

  • 14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.

  • 25Jeg vil igjen løfte min hånd mot deg og rense bort slagget ditt som med lut og skille ut alt tinnet ditt.

  • 44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.

  • 3Men du, Herren, du kjenner meg, du ser meg, og du har prøvd mitt hjerte for deg. Dra dem bort som småfe til slakting; sett dem til side for dagen for slakt.

  • 14Jeg vil gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkene rundt deg, for øynene på alle som går forbi.

  • 71%

    8Se, jeg har gjort ansiktet ditt hardt mot deres ansikt og din panne hard mot deres panne.

    9Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort pannen din. Du skal ikke frykte dem og ikke la deg skremme av dem, for de er et trassig hus.

  • 17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 1Se, over fjellene kommer han som bringer gledesbud, han som forkynner fred. Feir dine høytider, Juda, og oppfyll dine løfter! For aldri mer skal undertrykkeren gå gjennom deg; han er fullstendig utryddet.

  • 15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.

  • 19Herren, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg kommer folkeslag fra jordens ender og sier: «Bare løgn har våre fedre arvet – tomhet og ingenting som gagner.»

  • 6Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.

  • 71%

    21Derfor, så sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket; de skal snuble over dem, fedre og sønner sammen, nabo og venn, og de skal gå til grunne.

    22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk blir vekket opp fra jordens ytterste ender.

  • 8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.

  • 2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.

  • 6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.

  • 17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • 16For Omris forskrifter blir holdt, og alle gjerningene til Akabs hus; dere går etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til ødeleggelse, og hennes innbyggere til hån og plystring. Mitt folks vanære skal dere bære.

  • 2Han er min miskunn og min borg, mitt høye vern og min redningsmann, mitt skjold; i ham søker jeg tilflukt, han som legger mitt folk under meg.

  • 27Jeg kjenner din bolig, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg.

  • 3Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte blir avmektig. Før meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, den som Judas konger går inn gjennom og går ut gjennom, og ved alle Jerusalems porter.

  • 6Jeg kaster avskyeligheter på deg, fornedrer deg og gjør deg til et skrekkens skue.

  • 2Den vakre og bortskjemte, datter Sion, har jeg gjort lik en beitemark.

  • 4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.

  • 14Hent vann til beleiringen, styrk dine festninger! Gå inn i leiren, tråkk i mørtelen, grip teglformen.

  • 4For du har vært et vern for den svake, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot stormen, en skygge mot heten; for de ubarmhjertiges pust er som en storm mot en mur.

  • 10Se, i dag setter jeg deg over folkene og over rikene for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge og styrte, for å bygge og plante.