Jeremia 9:6
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?
Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?
Du bor midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier HERREN.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; hva annet kan jeg gjøre, med mitt folk?
Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Hjemmet ditt er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Du bor midt i bedraget, og på grunn av bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem, for hva annet kan jeg gjøre for mitt folk?
Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Din bolig ligger midt i bedrag; ved hjelp av svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Din bolig er midt i svik; gjennom svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem. For hva annet kan jeg gjøre med datteren av mitt folk?
Therefore, this is what the Lord of Hosts says: Behold, I will refine them and test them, for what else can I do because of the sin of my people?
Derfor sier hærskarenes Herre slik: Se, jeg vil smelte dem og prøvet dem, for hva annet kan jeg gjøre overfor min datter, mitt folk?
Du boer midt i Bedrageri, (og) for Bedrageri vægre de sig ved at kjende mig, siger Herren.
Thine habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
Deres bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Your habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, says the LORD.
Thine habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Din bolig er midt i bedrag. Gjennom bedrag har de nektet å kjenne Meg, sier Herren.
Din bolig er midt i bedrag; gjennom bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Det er svik på svik, bedrag på bedrag; de har vendt seg bort fra kunnskapen om meg, sier Herren.
Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.
Thine habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
They haue set their stole in the myddest of disceate, and (for very dissemblinge falsede) they wil not knowe me, saieth the LORDE.
Thine habitation is in the middes of deceiuers: because of their deceit they refuse to know me, sayth the Lord.
Thou sittest in the middes of a deceiptfull people, which for very dissembling falshood wyll not knowe me, saith the Lorde.
Thine habitation [is] in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith the LORD.
Your habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, says Yahweh.
thy dwelling `is' in the midst of deceit, Through deceit they refused to know Me, An affirmation of Jehovah.
Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.
Thy habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, saith Jehovah.
There is wrong on wrong, deceit on deceit; they have given up the knowledge of me, says the Lord.
Your habitation is in the midst of deceit; through deceit they refuse to know me, says Yahweh.
They do one act of violence after another, and one deceitful thing after another. They refuse to pay attention to me,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De spenner tungen sin som en bue for løgn; i troskap står de ikke fast i landet. Fra ondskap til ondskap går de fram; meg kjenner de ikke, sier Herren.
3Vokt dere for hver sin neste, og stol ikke på noen bror, for hver bror bedrar svikefullt, og hver venn går omkring som baktaler.
4Den ene bedrar den andre, sannhet taler de ikke. De har lært tungen sin å tale løgn; de sliter seg ut med å gjøre urett.
5Du bor midt i svik. Gjennom svik har de nektet å kjenne meg, sier Herren.
11For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»
12For hennes rike menn er fulle av vold, og dens innbyggere taler løgn; tungen i deres munn er svikefull.
7Deres tunge er en spisset pil; svik taler den. Med munnen taler han fred til sin neste, men i sitt indre legger han ut et bakhold.
8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle jeg ikke hevne meg på et slikt folk?
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
9Skal dere stjele, myrde, drive hor, sverge falskt, brenne røkelse for Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner,
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
7Ingen som bedrar får bo i mitt hus; den som taler løgn, blir ikke stående for mine øyne.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
2Og selv når de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.
6De hovmodige kan ikke stå fram for dine øyne; du hater alle som gjør urett.
9Herren sa til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant Jerusalems innbyggere.
17Legg ikke onde planer mot hverandre i hjertet, og elsk ikke falsk ed. For alt dette hater jeg, sier Herren.
9Herre, led meg i din rettferd for mine fienders skyld; gjør din vei jevn foran meg.
13For fra den minste til den største er alle griske etter urett vinning; både profet og prest, alle farer med løgn.
14De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.
4Deres gjerninger lar dem ikke vende tilbake til sin Gud, for en horånd er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
10De vet ikke å gjøre det som er rett, sier Herren – de som samler vold og plyndring i sine palasser.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg ville løse dem, men de taler løgn mot meg.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
9Hjertet er mer svikefullt enn alt annet og uhelbredelig; hvem kan kjenne det?
10Og likevel, til tross for alt dette, vendte ikke hennes troløse søster Juda tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare i falskhet, sier Herren.
9For dette er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens rettledning.
6De har sett tomhet og spådd løgn. De sier: «Så sier Herren», men Herren har ikke sendt dem. Likevel håper de at ordet skal gå i oppfyllelse.
13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi taler undertrykkelse og frafall, vi unnfanger og bærer fram løgnord fra hjertet.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
3For hendene deres er tilsølt av blod, fingrene av skyld; leppene deres har talt løgn, tungen deres mumler urett.
4Ingen påkaller retten, ingen fører sak i troskap. De stoler på tomhet og taler falskhet; de blir svangre med ulykke og føder ondskap.
9For de profeterer løgn for dere i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, sier Herren.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
4Sett ikke deres lit til løgnaktige ord og si: «Dette er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!»
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.»
10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
21Derfor, så sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket; de skal snuble over dem, fedre og sønner sammen, nabo og venn, og de skal gå til grunne.
9Det var baktalere hos deg for å utøse blod. På fjellene åt de hos deg; skamløshet gjorde de i din midte.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
15For dere sier: Vi har sluttet pakt med døden og gjort en avtale med dødsriket. Når den strømmende svøpen går forbi, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgnen til vårt skjul og skjult oss i falskhet.