Jesaja 47:10
Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.»
Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har ført deg vill, og du sa i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.»
For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
Du stolte på din ondskap og sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap forførte deg, og du sa i ditt hjerte: Jeg er, og ingen annen.
Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har ført deg på avveie; du sa i ditt hjerte: 'Jeg er alene, det finnes ingen annen.'
For du har stolthet på din ondskap. Du har sagt: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har bedratt deg, og du har sagt i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen enn meg.'
For du har stolt på din ondskap: du har sagt, Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forledet deg; og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen andre er som meg.
For du stolte på din ondskap og sa: Det er ingen som ser meg; din visdom og kunnskap har fordreid deg, og du sa i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen.
Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg'. Din visdom og din kunnskap, de har ført deg vill. Og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen er ved siden av meg'.
For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
For du har stolpet på din ondskap; du har sagt: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap har gjort deg fordervet, og du har i ditt hjerte sagt: «Jeg er, og ingen er utenom meg.»
For du har stolt på din ondskap og sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forblindet deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg.
Du stolte på din ondskap og sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av me.
You felt secure in your wickedness and said, 'No one sees me.' Your wisdom and your knowledge have led you astray, and you said in your heart, 'I am, and there is no one besides me.'
Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forledet deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.'
Thi du haver forladt dig paa din Ondskab, du sagde: Der er Ingen, som seer mig; din Viisdom og din Vidskab, den haver forvendt dig, at du sagde i dit Hjerte: Jeg (er det), og Ingen ydermere uden mig.
For thou hast trusted in thy wickedness: thou hast said, None seeth me. Thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee; and thou hast said in thine heart, I am, and none else beside me.
For du har stolt på din ondskap; du har sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har ført deg vill; og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.
For you have trusted in your wickedness; you have said, 'No one sees me.' Your wisdom and your knowledge have perverted you; and you have said in your heart, 'I am, and there is none else besides me.'
For thou hast trusted in thy wickedness: thou hast said, None seeth me. Thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee; and thou hast said in thine heart, I am, and none else beside me.
For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap, den har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg.
Du er trygg i din ondskap, du sier: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har vendt deg bort, og du sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen.'
For du har stolt på din ondskap; du har sagt, Ingen ser meg; din visdom og din kunnskap har fordreid deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg.
For du stolte på dine onde gjerninger; du sa: Ingen ser meg; din visdom og kunnskap har ført deg på avveie, og du sa i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen andre.
For thou hast trusted in thy wickedness; thou hast said, None seeth me; thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee, and thou hast said in thy heart, I am, and there is none else besides me.
For thou hast conforted thy self in thy disceatfulnes, and hast sayde: No ma seith me. Thyne owne wisdome & connynge haue disceaued the, In that thou hast sayde: I am alone, and without me there is none.
For thou hast trusted in thy wickednesse: thou hast sayd, None seeth me. Thy wisdom and thy knowledge, they haue caused thee to rebel, & thou hast saide in thine heart, I am, and none els.
For thou hast trusted in thy wickednesse, and hast said, No man seeth me: thine owne wisdome and cunning hath deceaued thee, in that thou hast sayd in thyne heart, I am alone, and without me there is none.
For thou hast trusted in thy wickedness: thou hast said, None seeth me. Thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee; and thou hast said in thine heart, I [am], and none else beside me.
For you have trusted in your wickedness; you have said, None sees me; your wisdom and your knowledge, it has perverted you, and you have said in your heart, I am, and there is none else besides me.
And thou art confident in thy wickedness, Thou hast said, `There is none seeing me,' Thy wisdom and thy knowledge, It is turning thee back, And thou sayest in thy heart, `I `am', and none else.'
For thou hast trusted in thy wickedness; thou hast said, None seeth me; thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee, and thou hast said in thy heart, I am, and there is none else besides me.
For thou hast trusted in thy wickedness; thou hast said, None seeth me; thy wisdom and thy knowledge, it hath perverted thee, and thou hast said in thy heart, I am, and there is none else besides me.
For you had faith in your evil-doing; you said, No one sees me; by your wisdom and knowledge you have been turned out of the way: and you have said in your heart, I am, and there is no other.
For you have trusted in your wickedness; you have said, No one sees me; your wisdom and your knowledge, it has perverted you, and you have said in your heart, I am, and there is none else besides me.
You were complacent in your evil deeds; you thought,‘No one sees me.’ Your self-professed wisdom and knowledge lead you astray, when you say,‘I am unique! No one can compare to me!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
8Så hør nå dette, du som lever i luksus, du som sitter trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke og jeg skal ikke kjenne til å miste barn.»
9Men disse to skal komme over deg på et øyeblikk, på én dag: tap av barn og enkestand. I fullt mål skal de komme over deg, til tross for mengden av dine trolldommer og den store kraften i dine besvergelser.
11Men ulykke skal komme over deg; du vil ikke vite hvordan du skal mane den bort. Uhell skal falle over deg; du vil ikke kunne avverge det. Plutselig skal ødeleggelse komme over deg, uten at du vet det.
12Stå da fram med dine besvergelser og med mengden av dine trolldommer, som du har strevd med fra din ungdom! Kanskje kan du ha nytte av det, kanskje kan du skremme.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
5Med din store visdom gjennom din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av rikdommen din.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet ditt lik Guds hjerte,
7derfor, se, jeg fører fremmede over deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
15Ve dem som i det skjulte vil gjemme sin plan for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss, og hvem vet om oss?»
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av din berømmelse. Du øste ut dine horedommer over hver forbipasserende – det ble hans.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone, midt ute i havet» – men du er et menneske og ikke Gud – og du gjør hjertet ditt lik Guds hjerte,
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
1Til korlederen. Av Herrens tjener, David.
2I mitt hjerte lyder syndens tale til den ugudelige: Det er ingen frykt for Gud foran øynene hans.
22Når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette rammet meg?—så er det på grunn av dine mange synder at dine skjørt er løftet opp, og dine hæler er mishandlet.
13For han sa: Med min hånds kraft har jeg gjort det, og med min visdom, for jeg er forstandig. Jeg fjernet folkenes grenser, jeg plyndret deres skatter, og som en mektig har jeg støtt ned dem som satt.
4Du sier at din lære er ren, og at du er ren i dine øyne.
17Du kan si i ditt hjerte: Min egen kraft og min sterke hånd har skaffet meg denne rikdommen.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
6Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?
10På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: «Det er håpløst.» Du fant ny kraft i din hånd, derfor ble du ikke svak.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
10Du har lagt skamfulle planer for ditt hus ved å utslette mange folk; du har forbrutt deg mot ditt eget liv.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du stoler på; du skal ikke ha fremgang med dem.
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
21Alt dette har du gjort, og jeg tidde. Du tenkte at jeg var lik deg. Jeg vil vise deg til rette og legge det fram for øynene dine.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
11Han sier i sitt hjerte: 'Gud har glemt det, han har skjult sitt ansikt; aldri ser han det.'
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
10Så sier Herren Gud: På den dagen skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal legge onde planer.
30Hvor sykt er ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette som en skamløs hore.
31Da du bygde din haug ved hvert veikryss og gjorde din høyde på hver plass, var du likevel ikke som en hore som tar betaling; du foraktet lønnen.
7Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
17Men du er fylt med de ugudeliges dom; dom og rett griper deg.
7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan frelse fra din hånd.
18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.
17For du sier: Jeg er rik, jeg har blitt rik og mangler ingenting. Men du vet ikke at du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.
57Før din ondskap ble avslørt – som på tiden da du ble hånet av Arams døtre og alle hennes naboer, og av filisterdøtrene som foraktet deg fra alle kanter.
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
13Hvorfor forakter den onde Gud? Han sier i sitt hjerte: 'Du vil ikke kreve til ansvar.'
8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.
23Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Baalene»? Se din vei i dalen, kjenn hva du har gjort – en ung, lett kamel som slynger sammen sporene sine.
13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.