Salmenes bok 144:2

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han er min miskunn og min borg, mitt høye vern og min redningsmann, mitt skjold; i ham søker jeg tilflukt, han som legger mitt folk under meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 18:2 : 2 Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke!
  • Sal 59:9 : 9 Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.
  • Sal 91:2 : 2 Jeg sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til.»
  • Sal 18:47 : 47 Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelse!
  • 2 Sam 22:2-3 : 2 Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier. 3 Gud, min klippe—jeg søker tilflukt i ham—mitt skjold og min frelses horn, min høyborg og mitt vern, min frelser; fra vold frelser du meg.
  • 2 Sam 22:40-48 : 40 Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg. 41 Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg. 42 De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke. 43 Jeg knuste dem som jordens støv, knuste dem som gjørme i gatene og trådte dem ned. 44 Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg. 45 Fremmede underkaster seg meg; så snart de hører, adlyder de meg. 46 Fremmede mister motet; de kommer skjelvende ut av sine festninger. 47 Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyd er Gud, min frelses klippe. 48 Gud, han som gir meg hevn og bøyer folkene under meg.
  • Sal 110:3 : 3 Ditt folk møter villig fram på din veldes dag; i hellig prakt kommer din ungdom til deg som dugg fra morgenrøden.
  • Jer 16:19 : 19 Herren, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg kommer folkeslag fra jordens ender og sier: «Bare løgn har våre fedre arvet – tomhet og ingenting som gagner.»
  • Sal 84:9 : 9 Herren, Allhærs Gud, hør min bønn; lytt, Jakobs Gud. Sela.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1Til korlederen. Av Herrens tjener David, som talte til Herren ordene i denne sangen den dagen Herren fridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.

    2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke!

    3Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe som jeg tar tilflukt i, mitt skjold og mitt frelseshorn, min høydeborg.

  • 85%

    2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

    3Gud, min klippe—jeg søker tilflukt i ham—mitt skjold og min frelses horn, min høyborg og mitt vern, min frelser; fra vold frelser du meg.

  • 1Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid, mine fingre til krig.

  • 2Jeg sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til.»

  • 22Men Herren ble min borg, og min Gud min tilfluktsklippe.

  • 7Herren er min styrke og mitt skjold; mitt hjerte stolte på ham, og jeg fikk hjelp. Derfor jubler mitt hjerte, og med min sang vil jeg prise ham.

  • 3Vær for meg en klippebolig hvor jeg alltid kan komme! Du har gitt befaling om å frelse meg, for du er min klippe og min festning.

  • 78%

    46Fremmede visner og kommer skjelvende ut av sine festninger.

    47Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelse!

    48Den Gud som gir meg hevn og bøyer folkeslag under meg.

  • 78%

    16De streifer omkring etter mat; er de ikke mette, blir de natten over.

    17Men jeg vil synge om din styrke, jeg vil juble om morgenen over din miskunn. For du har vært min borg, min tilflukt på dagen da jeg var i nød.

  • 3Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte blir avmektig. Før meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 14Herren er min styrke og min sang, han ble min frelse.

  • 77%

    6Bare hos Gud, vær stille, min sjel; for fra ham kommer mitt håp.

    7Bare han er min klippe og min frelse, min borg; jeg skal ikke rokkes.

  • 35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.

  • 77%

    47Herren lever! Velsignet være min klippe! Opphøyd er Gud, min frelses klippe.

    48Gud, han som gir meg hevn og bøyer folkene under meg.

    49Han fører meg ut fra mine fiender. Over dem som reiser seg mot meg, løfter du meg; fra den voldelige mann frelser du meg.

  • 7Jeg sier til Herren: Du er min Gud. Herre, lytt til mine inderlige bønner.

  • 2Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse. Han er min Gud, jeg vil prise ham, min fars Gud, jeg vil opphøye ham.

  • 2Bare hos Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

  • 76%

    32For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe uten vår Gud?

    33Gud er mitt sterke vern; han gjør min vei fullkommen.

  • 76%

    14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.

    15Men jeg setter min lit til deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.

  • 9Fri meg fra fiendene mine, HERRE! Hos deg søker jeg tilflukt.

  • 2Hos deg, Herre, har jeg søkt tilflukt; la meg aldri bli til skamme. Fri meg i din rettferdighet.

  • 39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.

  • 1En sjiggaion av David, som han sang for Herren på grunn av ordene fra Kusj, benjaminitten.

  • 1En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for hos deg søker jeg tilflukt.

  • 18For du er deres styrkes herlighet, og ved din velvilje blir vårt horn løftet.

  • 29For du tenner min lampe; Herren, min Gud, lyser opp mitt mørke.

  • 30For med deg kan jeg storme mot en tropp, med min Gud kan jeg springe over en mur.

  • 75%

    35Han lærer mine hender til krig, og mine armer spenner en bronsebue.

    36Du gav meg frelsens skjold, og din mildhet gjør meg stor.

  • 3Mange sier om meg: «Han får ingen hjelp hos Gud.» Sela.

  • 40Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.

  • 9Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.

  • 1Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; hvem skulle jeg være redd for?

  • 2Se, Gud er min frelse; jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.

  • 18Han fridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var sterkere enn jeg.

  • 17Han rakte ut fra det høye og grep meg, han dro meg opp av store vann.

  • 4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.

  • 10Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverdet.

  • 1Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke!». Av David. En miktam. Da Saul sendte folk for å holde vakt ved huset for å drepe ham.