Jeremia 6:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg satte vaktmenn over dere: «Lytt til lyden av hornet!» Men de sa: Vi vil ikke lytte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 58:1 : 1 Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
  • Jer 25:4 : 4 Herren sendte alle sine tjenere, profetene, til dere, tidlig og stadig, men dere ville ikke høre, dere bøyde ikke øret for å lytte.
  • Jes 21:11 : 11 Utsagn om Duma. Til meg roper en fra Se’ir: Vaktmann, hvor langt på natt? Vaktmann, hvor langt på natt?
  • Sak 7:11 : 11 Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
  • Jes 56:10 : 10 Vekterne hans er blinde, alle som én; de vet ingenting. Alle er stumme hunder som ikke kan bjeffe; de drømmer, de ligger, de elsker å sove.
  • Hab 2:1 : 1 På vaktposten min vil jeg stå; jeg stiller meg på festningsvollen. Jeg vil speide for å se hva han vil si til meg, og hva jeg skal svare på min klage.
  • Apg 20:27-31 : 27 For jeg har ikke unndratt meg fra å forkynne dere hele Guds plan. 28 Gi akt på dere selv og på hele hjorden som Den hellige ånd har innsatt dere som tilsynsmenn for, for å vokte Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. 29 Jeg vet at etter min avreise vil det komme inn blant dere rovgriske ulver som ikke skåner hjorden. 30 Ja, blant dere selv skal det stå fram menn som taler forvrengte ting for å dra disiplene etter seg. 31 Våk derfor, og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.
  • Hebr 13:17 : 17 Lyd lederne deres og underordn dere; for de våker over sjelene deres som noen som skal avlegge regnskap, så de kan gjøre dette med glede og ikke med sukk. Det ville ikke være til gagn for dere.
  • Esek 3:17-21 : 17 Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans onde vei for å berge livet hans, da skal den ugudelige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 19 Men hvis du advarer den ugudelige og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin onde vei, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv. 20 Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og hans rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 21 Men hvis du advarer den rettferdige for at han ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt liv.
  • Esek 33:2-9 : 2 Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg, 3 og han ser sverdet komme mot landet, blåser i hornet og advarer folket, 4 da skal den som hører lyden av hornet, men ikke lar seg advare, når sverdet kommer og tar ham, få sitt blod på sitt eget hode. 5 Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare. Hans blod kommer over ham. Men den som lar seg advare, berger sitt liv. 6 Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. 7 Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. 8 Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø», og du ikke taler for å advare den urettferdige mot hans vei, da skal den urettferdige dø for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 9 Men hvis du advarer den urettferdige så han vender om fra sin vei, og han ikke vender om, skal han dø for sin skyld, men du har berget ditt liv.
  • Hos 8:1 : 1 Til munnen med hornet! Som en ørn kommer han over Herrens hus, for de har brutt min pakt og syndet mot min lov.
  • Amos 3:6-8 : 6 Blåses det i horn i en by uten at folket skjelver? Kommer det en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? 7 For Herren Gud gjør ikke noe uten at han har åpenbart sitt råd for sine tjenere, profetene. 8 Løven har brølt – hvem skulle ikke frykte? Herren Gud har talt – hvem kan la være å profetere?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16Så sier Herren: Stå på veiene og se, spør etter de urgamle stiene: Hvor er den gode vei? Gå på den, så finner dere ro for sjelene deres! Men de sa: Vi vil ikke gå.

  • 79%

    18Derfor, hør, dere folk! Vit, du forsamling, hva som skjer hos dem.

    19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres planer, for til mine ord ville de ikke lytte; min lov vraket de.

  • 6For slik sa Herren til meg: Gå, sett en vaktmann; det han ser, skal han melde.

  • 75%

    4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov som jeg har lagt fram for dere,

    5og høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere—jeg sender dem gang på gang—men dere ville ikke høre,

  • 75%

    6Da sa Herren til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør etter dem.

    7For jeg advarte alvorlig fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra landet Egypt og helt til denne dag—igjen og igjen—og sa: Hør på min røst.

    8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, ørene deres er uomskårne, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de vil ikke ha det.

  • 75%

    26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.

    27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.

  • 75%

    5Han hørte lyden av hornet, men lot seg ikke advare. Hans blod kommer over ham. Men den som lar seg advare, berger sitt liv.

    6Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, så folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar et liv fra dem, da blir han tatt for sin skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd.

    7Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.

  • 23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.

  • 17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

  • 6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. De skal aldri være stille, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro,

  • 11Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.

  • 21Hvor lenge må jeg se banneret og høre lyden av horn?

  • 17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg ropte til dem, men de svarte ikke.

  • 9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja hør, men forstå ikke; se, ja se, men skjønn ikke.

  • 16Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

  • 13Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.

  • 13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte,

  • 21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.

  • 73%

    16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.

    17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • 11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.

  • 13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.

  • 13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.

  • 19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren. De advarte dem, men de ville ikke høre.

  • 72%

    20Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:

    21Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.

  • 14De blåser i hornet og gjør alt klart, men ingen går ut til strid, for min brennende vrede er over hele folkemassen.

  • 4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.

  • 6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.

  • 20Du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som kommer inn gjennom disse portene.

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.

  • 11For så sa Herren til meg med sterk hånd; han advarte meg mot å gå på dette folkets vei og sa:

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 15Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene – tidlig og sent – og sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger! Gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Bo i det landet som jeg ga dere og fedrene deres! Men dere bøyde ikke øret og hørte ikke på meg.

  • 11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.

  • 2Menneske, tal til ditt folk og si til dem: Når jeg fører sverdet over et land, og folket i landet velger ut en mann blant seg og setter ham til vekter for seg,

  • 16Og du, be ikke for dette folket! Løft ikke for dem verken rop eller bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg vil ikke høre deg.

  • 16Dere sa: «Nei, vi vil flykte på hester» – derfor skal dere flykte; «vi vil ride på raske dyr» – derfor skal forfølgerne deres være raske.

  • 17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?

  • 7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.

  • 5Kunngjør i Juda og la det høres i Jerusalem; si: «Blås i horn over landet!» Rop høyt og si: «Samle dere, så drar vi inn i de befestede byene.»