Jeremia 27:17
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
Hør ikke på dem! Tjen Babels konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem! Tjen Babylons konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli liggende i ruiner?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skal denne byen ødelegges?
Dere skal ikke høre på dem, men tjen Babylons konge, så dere kan leve; hvorfor skal denne byen bli ødelagt?
Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon og lev, for hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon, og lev: Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Hør ikke på dem. Tjen kongen av Babylon og lev! Hvorfor skulle denne byen bli en ruinhaug?
Do not listen to them. Instead, serve the king of Babylon and live. Why should this city become a ruin?
Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
I skulle ikke høre dem, men tjener Kongen af Babel, saa skulle I leve; hvorfor skal denne Stad blive øde?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city be laid waste?
Lytt ikke til dem, tjen kongen av Babylon, og lev; hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
Do not listen to them; serve the king of Babylon, and live: why should this city be laid waste?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city be laid waste?
Hør ikke på dem; tjen Babylons konge og lev: hvorfor skulle denne byen bli til ødeleggelse?
Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
Lytt ikke til dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skulle denne byen bli en ørken?
Ikke hør på dem; bli tjenere for kongen av Babylon og hold dere selv fra død: hvorfor la denne byen bli en ødemark?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city become a desolation?
Heare them not, but serue the kinge of Babilon, yt ye maye lyue. Wherfore will ye make this cite to be destroyed?
Heare them not, but serue the King of Babel, that ye may liue: wherefore shoulde this citie be desolate?
Heare them not, but serue the kyng of Babylon, that ye may lyue: Wherfore wyll ye make this citie to be destroyed?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city be laid waste?
Don't listen to them; serve the king of Babylon, and live: why should this city become a desolation?
Ye do not hearken unto them, serve the king of Babylon, and live. Why is this city a waste?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city become a desolation?
Hearken not unto them; serve the king of Babylon, and live: wherefore should this city become a desolation?
Give no attention to them; become servants of the king of Babylon and keep yourselves from death: why let this town become a waste?
Don't listen to them; serve the king of Babylon, and live: why should this city become a desolation?
Do not listen to them. Be subject to the king of Babylon. Then you will continue to live. Why should this city be made a pile of rubble?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
9Men dere: Hør ikke på deres profeter eller på deres spåmenn, og ikke på drømmene deres, på tegntyderne deres eller på trollmennene deres, som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon.
10For de profeterer løgn for dere for å drive dere bort fra landet deres; jeg skal støte dere bort, og dere skal gå til grunne.
11Men det folket som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, det vil jeg la bli igjen i landet sitt, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg på samme måte og sa: Før nakken deres inn under åket til kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
14Hør derfor ikke på ordene fra profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer løgn for dere.
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, og de profeterer løgn i mitt navn for å drive dere bort; dere skal gå til grunne, både dere og profetene som profeterer for dere.
16Til prestene og til hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, karene i Herrens hus blir snart brakt tilbake fra Babylon. For de profeterer løgn for dere.
18Men er de profeter, og finnes Herrens ord hos dem, så la dem nå be inntrengende til Herren, hærskarenes Gud, at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
19For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søylene, Havet, understellene og resten av karene som er igjen i denne byen:
20— disse som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok da han førte i eksil Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem —
21For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som ennå er igjen i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
19«Hvor er profetene deres, de som profeterte til dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere og mot dette landet?»
19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.
20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
11Herrens ord kom til meg:
12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.
9Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve; han skal få sitt liv som krigsbytte.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hungersnød og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal få leve; han skal redde livet som krigsbytte og leve.
3Så sier Herren: Denne byen skal sannelig bli gitt i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal ta den.
11Hele dette landet skal bli en ørken og en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babylons konge i sytti år.
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
24Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Kaldeerne vil sikkert dra bort fra oss.» For de vil ikke dra.
4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
16For så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke dro ut sammen med dere i eksilet:
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
11Frykt ikke for kongen av Babylon, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
15så hør nå Herrens ord, dere som er igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og kommer for å slå dere ned der som fremmede,
28For han har sendt bud til oss i Babylon og sagt: «Det kommer til å vare lenge. Bygg hus og bo i dem, plant hager og spis frukten deres.»»
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
20Du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som kommer inn gjennom disse portene.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
13Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til mennene i Juda og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot formaning og høre på mine ord? sier Herren.
16Så sier Herren, Allhærs Gud: Hør ikke på ordene fra profetene som profeterer for dere. De fyller dere med tomme håp. De taler syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
7Søk fred og velferd for den byen som jeg har ført dere til i eksil, og be for den til Herren. For når den har fred, har dere fred.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia: