2 Kongebok 25:24
Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja sverget en ed til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å være kaldeernes tjenere. Bo i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.'
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere.
Og Gedaliah ga et løfte til dem og sa til dem: Frykt ikke for å bli tjenerne til kaldéerne: bo i landet, og tjen kongen av Babylon; så skal det gå deg vel.
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalja sverget en ed til dem og deres menn, og sa til dem: 'Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere godt.'
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalia sverget til dem og deres menn og sa: «Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylonkongen, så skal det gå dere bra.»
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedalja ga dem og deres menn en ed og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere. Bli værende i landet, tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
Gedaliah swore an oath to reassure them and their men: 'Do not be afraid of the Chaldean officials. Settle in the land, serve the king of Babylon, and it will go well for you.'
Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'
Og Gedalja svoer dem og deres Mænd, og sagde til dem: Frygter ikke at være Chaldæernes Tjenere; bliver i Landet og tjener Kongen af Babel, saa skal det gaae eder vel.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå godt med dere.
And Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, Fear not to be the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for kaldeernes tjenere; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere godt.
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redde for kaldeernes tjenere, bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, og det skal gå dere vel.'
Gedalja sverget til dem og deres menn og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne; bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.
Da ga Gedalja deres menn en forsikring og sa, Frykt ikke for kaldeernes tjenere; fortsett å bo i landet under kongen av Babylon, og alt vil gå bra.
And Godolias sware vnto them & to their men, & sayde vnto them: Feare not ye ye officers of the Caldees, tary in the londe, & submytte youre selues vnto the kynge of Babilon, & ye shal prospere.
And Gedaliah sware to them, & to their men, and sayd vnto them, Feare not to be the seruants of the Caldees: dwell in the land, & serue the King of Babel, and ye shalbe well.
And Gedalia sware to them and to the men whom they had with them, and saide vnto them: Feare not ye because ye are the seruauntes of the Chaldees: dwell in the lande, and serue the king of Babylon, and ye shall be well.
And Gedaliah sware to them, and to their men, and said unto them, Fear not to be the servants of the Chaldees: dwell in the land, and serve the king of Babylon; and it shall be well with you.
Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, Don't be afraid because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
and Gedaliah sweareth to them, and to their men, and saith to them, `Be not afraid of the servants of the Chaldeans, dwell in the land and serve the king of Babylon, and it is good for you.'
And Gedaliah sware to them and to their men, and said unto them, Fear not because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
And Gedaliah sware to them and to their men, and said unto them, Fear not because of the servants of the Chaldeans: dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you.
Then Gedaliah gave his oath to them and their men, saying, Have no fear because of the servants of the Chaldaeans; go on living in the land under the rule of the king of Babylon, and all will be well.
Gedaliah swore to them and to their men, and said to them, "Don't be afraid because of the servants of the Chaldeans. Dwell in the land, and serve the king of Babylon, and it shall be well with you."
Gedaliah took an oath so as to give them and their troops some assurance of safety. He said,“You don’t need to be afraid to submit to the Babylonian officials. Settle down in the land and submit to the king of Babylon. Then things will go well for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4"Og nå: Se, i dag løser jeg deg fra lenkene som er på hånden din. Hvis det er godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg av deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la det være. Se, hele landet ligger foran deg; dit det er godt og rett i dine øyne å gå, dit kan du gå."
5Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde betrodd ham menn, kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon.
8De kom til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, og Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene til Efai, netofatitten, og Jezanja, ma’akatitten – de og deres menn.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."
10"Jeg blir i Mispa for å møte kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin, sommerfrukt og olje, legg det i karene deres og bo i byene dere har tatt."
11Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
22Folk som var igjen i Juda, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen i landet, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
23Da alle hærførerne og mennene deres fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhummet, Netofatitten, og Jaasanja, Maakatitten, de og mennene deres.
11Men det folket som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, det vil jeg la bli igjen i landet sitt, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
12Til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg på samme måte og sa: Før nakken deres inn under åket til kongen av Babylon, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
14Hør derfor ikke på ordene fra profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer løgn for dere.
25Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og han døde, og det samme gjorde de med jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
26Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen av Babylon, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
18fordi de var redde for kaldeerne. For Jisjmael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt som stattholder i landet.
11Frykt ikke for kongen av Babylon, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
25Jeg overgir deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du frykter, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på kaldeerne.
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.
11Hele dette landet skal bli en ørken og en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babylons konge i sytti år.
12Men når sytti år er fullført, vil jeg straffe Babylons konge og det folket, sier Herren, for deres skyld, og kaldeernes land. Jeg vil gjøre det til evige ødemarker.
8Men det folket og det riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
12Ta ham, hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt. Slik som han sier til deg, slik skal du gjøre med ham.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Går du ut til Babylons konges stormenn, skal du berge livet, og denne byen skal ikke bli brent med ild; ja, du og ditt hus skal leve.
18Men hvis du ikke går ut til kongen av Babylons stormenn, skal denne byen bli gitt i hendene på kaldeerne, og de skal brenne den med ild; og du skal ikke slippe unna deres hånd.
19Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. Kanskje de overgir meg i deres hånd, og de vil håne meg.
20Jeremia svarte: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; da skal det gå deg godt, og du skal berge livet.
13Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: "Vet du sikkert at Baalis, kongen over Ammons barn, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å slå deg i hjel?" Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
11Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
4Sidkia, Judas konge, skal ikke slippe unna kaldeernes hånd. Han skal sannelig bli gitt i hendene på Babylons konge; han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham øye til øye.
5Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til den dagen jeg ser til ham, sier Herren. Om dere enn kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
10På den tiden dro tjenerne til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp mot Jerusalem, og byen ble satt under beleiring.
11Så kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot byen, mens tjenerne hans beleiret den.
12Da gikk Jojakin, Judas konge, ut til Babylons konge sammen med sin mor, sine tjenere, sine stormenn og sine hoffmenn. Babylons konge tok ham til fange i det åttende året av Nebukadnesars regjeringstid.
20Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
3Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
1I hans dager kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, opp, og Jojakim ble hans vasall i tre år; siden brøt han med ham og gjorde opprør.
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket:
28Derfor, så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal ta den.
21Også Sidkia, Juda-kongen, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på fiendene deres, i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær, som nå har trukket bort fra dere.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkeslagene for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babel, og de skal tjene ham. Også markens dyr har jeg gitt ham.
4For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til skrekk for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for fiendenes sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i hendene på kongen av Babylon; han skal føre dem i eksil til Babylon og slå dem med sverd.
26Nebusaradan, sjef for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.