Jeremia 36:24
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Likevel ble de ikke redde og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
De ble ikke redde og flerret ikke sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Men de var ikke redde, heller ikke rev de sine klesplagg, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble de ikke redde, og ingen rev sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller hans tjenere ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans, som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev i klærne sine.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Likevel ble verken kongen eller noen av hans tjenere, som hørte disse ordene, redde – de rev ikke sine klær.
Likevel var de ikke redde, og de rev ikke i sine klær, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble grepet av frykt eller flerret klærne sine da de hørte alle disse ordene.
Neither the king nor any of his servants who heard all these words were afraid or tore their garments in sorrow.
Verken kongen eller noen av tjenerne som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
Og de frygtede ikke og sønderreve ikke deres Klæder, (hverken) Kongen eller hans Tjenere, de, som hørte alle disse Ord.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Men de følte ingen frykt og rev ikke klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Yet they were not afraid, nor did they tear their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
De ble ikke redde og rev ikke i stykker klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene.
Og kongen og alle hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble ikke redde og rev ikke sine klær.
Og de ble ikke redde, heller ikke rev de klærne sine, verken kongen eller noen av hans tjenere som hadde hørt alle disse ordene.
Men de viste ingen frykt og ga ingen tegn til sorg, verken kongen eller noen av hans tjenere, etter å ha hørt alle disse ordene.
Yet no man was abashed therof, or rente his clothes: nether the kynge himselffe, ner his seruauntes, though they herde all these wordes.
Yet they were not afraide, nor rent their garmets, neither the King, nor any of his seruants, that heard all these wordes.
Yet no man was abashed therof, nor rent his clothes, neither the kyng hym selfe nor his seruauntes, though they hearde all these wordes.
Yet they were not afraid, nor rent their garments, [neither] the king, nor any of his servants that heard all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
And the king and all his servants who are hearing all these words have not been afraid, nor rent their garments.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
And they were not afraid, nor rent their garments, neither the king, nor any of his servants that heard all these words.
But they had no fear and gave no signs of grief, not the king or any of his servants, after hearing all these words.
They were not afraid, nor tore their garments, neither the king, nor any of his servants who heard all these words.
Neither he nor any of his attendants showed any alarm when they heard all that had been read. Nor did they tear their clothes to show any grief or sorrow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.
26Kongen ga Jerahmeel, kongesønnen, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abdeels sønn, ordre om å pågripe Baruk, skriveren, og profeten Jeremia. Men Herren skjulte dem.
27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:
20Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene.
21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
22Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet.
12Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
13Mikaja fortalte dem alt han hadde hørt da Baruk leste fra rullen for folket.
14Da sendte alle stormennene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Sjelemja, sønn av Kusji, til Baruk med dette bud: Ta rullen som du leste for folket, i hånden, og kom! Baruk, Nerjas sønn, tok rullen i hånden og kom til dem.
15De sa til ham: Sett deg, vær så snill, og les den for oss! Og Baruk leste for dem.
16Da de hørte alle ordene, ble de forferdet og så på hverandre. De sa til Baruk: Vi må uten tvil melde alle disse ordene til kongen.
21Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
22Da kom palassforvalteren Eljakim, sønn av Hilkia, skriveren Sjebna og historieskriveren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne sønderrevne og fortalte ham ordene til rabsjaken.
18Skriveren Sjafan fortalte kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste opp i den for kongen.
19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.
20Kongen ga påbud til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og til skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja, og sa:
2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord som profeten Jeremia talte.
10Og Sjafan, skriveren, sa til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den opp for kongen.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
12Kongen gav befaling til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:
36Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»
37Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og skriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.
27Alle lederne kom så til Jeremia og spurte ham; han svarte dem i samsvar med alle disse ordene som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred, for saken var ikke blitt kjent.
27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord du har hørt:
27Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt, rev klærne dine og gråt for meg, så har også jeg hørt deg, sier Herren.
24Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
31Jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld, og jeg vil la komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over folket i Juda, all den ulykken jeg har talt til dem, men de ville ikke høre.
32Jeremia tok en annen rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Han skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i rullen som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Og det ble enda lagt til mange ord som lignet disse.
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget for dem og for deres menn og sa: "Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bo i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt."
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
30Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både stor og liten. Han leste for dem alt som sto i paktboken som var blitt funnet i Herrens hus.
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
4Da ble de svært redde og sa: Se, to konger maktet ikke å stå seg mot ham; hvordan skulle vi da kunne stå oss?
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og hele folket ville ikke lytte til Herrens røst om å bli boende i landet Juda.
8Baruk, Nerjas sønn, gjorde alt det profeten Jeremia hadde pålagt ham: Han leste fra rullen Herrens ord i Herrens hus.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å ha tilsyn med provinsen Babylon: Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Disse mennene bryr seg ikke om deg, konge; dine guder tjener de ikke, og gullbilledstøtten du har reist, tilber de ikke.
29Og om Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den: Babylons konge skal visselig komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr derfra?
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
8Ebed-Melek gikk ut fra kongens hus og talte til kongen:
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
11Ebed-Melek tok mennene med seg, gikk til rommet under skattkammeret i kongens hus og hentet der slitte filler og utslitte klær. Han firte dem ned til Jeremia i brønnen med tau.