Jeremia 44:10
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
De har ikke ydmyket seg den dag i dag; de har verken fryktet meg eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og fedrene deres.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet og ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og deres fedre.
De har ikke omvendt seg frem til denne dag. De har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter som jeg ga deres fedre og til dem selv.
Fra den dagen til nå har de ikke vært ydmyke, de har ikke fryktet meg, og de har ikke fulgt min lov og mine vedtekter som jeg ga for dere og deres fedre.
De har ikke blitt ydmyket selv til i dag, hverken fryktet, eller vandret i min lov, eller i mine forordninger som jeg har satt foran dere og deres fedre.
De har ikke følt anger til denne dagen. De har ikke fryktet meg eller vandret i min lov og mine vedtekter, som jeg la foran dere og deres fedre.
Til denne dag er dere ikke ydmyket, eller har vist frykt, eller har fulgt min lov og mine bestemmelser som jeg ga dere og fedrene deres.
De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
Frem til i dag har de ikke ydmyket seg; de har verken fryktet eller vandret etter min lov, eller etter de bud jeg ga dere og deres fedre.
De har ikke ydmyket seg frem til denne dag, ikke fryktet, ikke gått etter min lov, eller mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, og de har ikke fryktet eller vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg satte for dere og deres fedre.
To this day, they have not humbled themselves, nor have they feared me or walked in my law and my decrees that I set before you and your ancestors.
De har ikke blitt ydmyket til denne dag, ikke fryktet meg og ikke fulgt min lov og mine forordninger, som jeg la frem for dere og deres fedre.
De ere (dog) ikke sønderknuste indtil denne Dag; og de frygtede ikke og vandrede ikke i min Lov og i mine Skikke, som jeg gav for eders Ansigt og for eders Fædres Ansigt.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke har de fryktet eller vandret i min lov eller mine vedtekter som jeg satte fremfor dere og deres fedre.
They are not humbled even to this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
De har ikke ydmyket seg til denne dag, heller ikke fryktet eller fulgt min lov eller mine forskrifter, som jeg ga dere og fedrene deres.
Inntil i dag har de ikke ydmyket seg, ikke fryktet, og heller ikke fulgt min lov og mine bud som jeg satte foran dere og deres fedre.
De er ikke ydmyket til denne dag, og de har verken fryktet eller vandret i min lov eller mine forskrifter, som jeg har fremholdt for dere og deres fedre.
Til denne dag har deres hjerter ikke vært knust, og de frykter ikke, og de har ikke vandret etter min lov eller mine regler, som jeg ga dere og deres fedre.
Yet are ye not sory this daye, ye feare not, nether walke ye in my lawe and in my commaundementes, that I haue geue vnto you and youre forefathers.
They are not humbled vnto this day, neither haue they feared nor walked in my lawe nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
Yet are ye not sorie this day, ye feare not, neither walke ye in my lawe, and in my commaundementes that I haue geuen vnto you and your forefathers.
They are not humbled [even] unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They are not humbled even to this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They have not been humbled unto this day, nor have they been afraid, nor have they walked in My law, and in My statutes, that I have set before you and before your fathers.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
They are not humbled even unto this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
Even to this day their hearts are not broken, and they have no fear, and have not gone in the way of my law or of my rules which I gave to you and to your fathers.
They are not humbled even to this day, neither have they feared, nor walked in my law, nor in my statutes, that I set before you and before your fathers.
To this day your people have shown no contrition! They have not revered me nor followed the laws and statutes I commanded you and your ancestors.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar dette folket spise malurt og gir dem giftig vann å drikke.
9Har dere glemt det onde fedrene deres gjorde, det onde som Judas konger og deres koner gjorde, deres eget onde og deres koners onde – det de gjorde i Juda-landet og på Jerusalems gater?
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.
41Slik kom disse folkene til å frykte Herren og samtidig dyrke sine utskårne bilder. Også deres barn og barnebarn gjør som fedrene gjorde, helt til denne dag.
11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem. Meg forlot de, og min lov holdt de ikke.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en av dere følger sitt onde, harde hjerte uten å høre på meg.
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov som jeg har lagt fram for dere,
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.
3Det var på grunn av deres ondskap; de gjorde slik for å vekke min vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
5Hvor er fedrene deres? Og profetene, lever de for alltid?
6Men mine ord og mine forskrifter, som jeg påla mine tjenere profetene, innhentet de ikke fedrene deres? Da vendte de om og sa: Slik Herren, Allhærs Gud, hadde planlagt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik gjorde han mot oss.
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, men forkastet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
15De foraktet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De gikk etter folkene rundt seg, enda Herren hadde befalt at de ikke skulle gjøre som dem.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser.
10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
16Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
24Men de hørte ikke og bøyde ikke øret. De fulgte sine planer og sitt onde hjertes hardhet. De gikk bakover og ikke framover.
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, de fulgte ikke din lov, og alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke vandret etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.
33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.
26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
9Derfor har også jeg gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
6Vi har ikke lyttet til dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre ledere og våre fedre og til hele folket i landet.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du gav våre fedre.
6Men hun trosset mine lover mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For mine lover foraktet de, og etter mine forskrifter gikk de ikke.
7Jeg sa: Bare du vil frykte meg og ta imot tilrettevisning! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt mot henne. Likevel sto de tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
16fordi de forkastet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter avgudene.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke. Hyrdene gjorde opprør mot meg. Profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
40Da skal de bekjenne sin skyld og sine fedres skyld, det troløshetsverket som de har gjort mot meg, og at de også har gått meg imot i fiendskap,
12Dere skal kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; etter rettsreglene til folkene omkring dere har dere handlet.
21Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?
17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.