Sefanja 3:7
Jeg sa: Bare du vil frykte meg og ta imot tilrettevisning! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt mot henne. Likevel sto de tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
Jeg sa: Bare du vil frykte meg og ta imot tilrettevisning! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt mot henne. Likevel sto de tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
Jeg sa: Bare du ville frykte meg, ta imot tukt! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt over henne. Sannelig, de sto tidlig opp og fordervet alle sine gjerninger.
Jeg sa: Bare du ville frykte meg, bare du ville ta imot tukt! Da ville hennes bolig ikke bli utryddet, uansett hva jeg hjemsøkte henne for. Men de stod tidlig opp og handlet fordervelig i alle sine gjerninger.
Jeg sa: Hvis du bare ville frykte meg og ta imot straff, ville ikke din bolig blitt utryddet. Alt jeg har pålagt deg, skulle ikke komme over deg. Men de våknet tidlig og ødela alle sine synder.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, så din bolig ikke skal bli utryddet, til tross for all min tukting. Men de sto tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg og ta imot veiledning; da skulle ikke dine hjem bli avskåret; men de fortsatte å leve i det onde i alt de gjorde.
Jeg sa: Du skal respektere meg, du skal ta til deg rettledning, så byen ikke blir utryddet, etter alt det jeg vil ha besøk av; men de har ivrig begått onde handlinger, de har ødelagt alle sine gjerninger.
Jeg sa: 'Bare frykt meg, ta imot tilrettevisning', slik at hennes bolig ikke blir ødelagt, selv etter alt det Jeg har bestemt over henne. Men de var tidlig ivrige til å begå alle sine onde gjerninger.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil motta rettledning; deres bolig skulle ikke bli avskåret, uansett hvordan jeg straffet dem. Men de skyndte seg å forderve alle sine gjerninger.
Jeg sa: 'Sikkert vil du frykte meg, du vil ta imot oppdragelse,' for at deres hjem ikke skal gå tapt, til tross for all straffen jeg påla dem. Men de sto opp tidlig og fordervet alt de foretok seg.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil motta rettledning; deres bolig skulle ikke bli avskåret, uansett hvordan jeg straffet dem. Men de skyndte seg å forderve alle sine gjerninger.
Jeg sa, 'Sannsynligvis vil du frykte meg, ta imot korreksjon.' Så skal hennes bolig ikke bli utryddet, til tross for alt jeg har besluttet mot henne; men de hastet med å forderve alle sine handlinger.
I said, ‘Surely you will fear me; you will accept discipline.’ Then her dwelling would not be destroyed, despite all that I have appointed against her. But they arose early and corrupted all their deeds.
Jeg sa: 'Bare frykt meg og tar imot formaning, så skal deres bosted ikke bli ødelagt til tross for alt jeg har straffet dem for.' Men de skyndte seg å ødelegge alle sine gjerninger.
Jeg sagde: Du skal dog frygte mig, du skal annamme Tugt, saa skulde dens Bolig ikke udryddes, efter alt det, som jeg vilde besøgt den med; (men) de have sandelig aarle gjort sig rede, de have fordærvet alle deres Handeler.
I said, Surely thou wilt fear me, thou wilt receive instruction; so their dwelling should not be cut off, howsoever I punished them: but they rose early, and corrupted all their doings.
Jeg sa, Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot undervisning; da skulle deres bosted ikke blitt utryddet, uansett hvordan jeg har straffet dem: men de fordervet alle sine gjerninger tidlig.
I said, Surely you will fear me, you will receive instruction; so their dwelling should not be cut off, however I punished them: but they rose early, and corrupted all their deeds.
I said, Surely thou wilt fear me, thou wilt receive instruction; so their dwelling should not be cut off, howsoever I punished them: but they rose early, and corrupted all their doings.
Jeg sa: «Bare frykt meg. Ta imot rettledning, så hennes bosted ikke skal bli utryddet, i samsvar med alt jeg har bestemt for henne.» Men de sto tidlig opp og ødela alle sine handlinger.
Jeg sa: Frykt meg bare, ta imot rettledning, da skal hennes bolig ikke bli ødelagt, alt det jeg har bestemt for henne. Men de reiste seg tidlig, de har fordervet alle sine gjerninger.
Jeg sa: Frykt bare meg; ta imot korreksjon; så skal hennes bolig ikke bli ødelagt, i henhold til alt jeg har bestemt angående henne. Men de sto tidlig opp og fordervet alt de gjorde.
Jeg sa, Sikkert vil du frykte meg og akseptere min tukt, så det jeg har besluttet ikke skal gå henne hus forbi: men de sto tidlig opp og gjorde alt sitt verk ondt.
I sayde vnto them: O feare me, and be cotent to be refourmed. That their dwellinge shulde not be destroyed, and that there shulde happen vnto them none of these thinges, wherwith I shal vyset the. But neuertheles they stonde vp early, to folowe the filthynes of their owne ymaginacions.
I said, Surely thou wilt feare me: thou wilt receiue instruction: so their dwelling shoulde not be destroyed howsoeuer I visited them, but they rose earely and corrupted all their workes.
I sayde vnto them, O feare me, and be content to be refourmed, so their dwelling shoulde not be destroyed howe soeuer I visited them: But neuerthelesse, they rose vp early, and corrupted all their workes.
I said, Surely thou wilt fear me, thou wilt receive instruction; so their dwelling should not be cut off, howsoever I punished them: but they rose early, [and] corrupted all their doings.
I said, "Just fear me. Receive correction, so that her dwelling won't be cut off, according to all that I have appointed concerning her." But they rose early and corrupted all their doings.
I have said: Only, ye do fear Me, Ye do accept instruction, And her habitation is not cut off, All that I have appointed for her, But they have risen early, They have corrupted all their doings.
I said, Only fear thou me; receive correction; so her dwelling shall not be cut off, `according to' all that I have appointed concerning her: but they rose early and corrupted all their doings.
I said, Only fear thou me; receive correction; so her dwelling shall not be cut off, [according to] all that I have appointed concerning her: but they rose early and corrupted all their doings.
I said, Certainly you will go in fear of me, and come under my training, so that whatever I may send on her may not be cut off before her eyes: but they got up early and made all their works evil.
I said, "Just fear me. Receive correction, so that her dwelling won't be cut off, according to all that I have appointed concerning her." But they rose early and corrupted all their doings.
I thought,‘Certainly you will respect me! Now you will accept correction!’ If she had done so, her home would not be destroyed by all the punishments I have threatened. But they eagerly sinned in everything they did.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor: Vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som anklager. For min dom er å samle folkene, å sanke rikene, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede. For i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære gjør jeg om til skam.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg ville løse dem, men de taler løgn mot meg.
10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.
11Jeg straffer verden for det onde og de ugudelige for deres skyld; jeg gjør ende på de stoltes hovmod og ydmyker de grusommes overmot.
19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
15Du skal bli til hån og spott, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg i vrede og i harme og med strenge refsler. Jeg, Herren, har talt.
14For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.
15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg rykke opp det folket, rykke opp og ødelegge det, sier Herren.
4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi de har forkastet Herrens lov og ikke holdt hans forskrifter. Løgngudene førte dem vill, dem fedrene deres fulgte.
7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.
8Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.
8Nå, snart, vil jeg øse ut min harme over deg og gjøre ende på min vrede mot deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og la alle dine avskyeligheter komme over deg.
15Jeg har tuktet og styrket armene deres, men mot meg legger de onde planer.
3Kanskje vil de høre og vende om, hver fra sin onde vei, og jeg vil angre den ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
27Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette.
15Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene – tidlig og sent – og sa: Vend nå om, hver av dere, fra sin onde vei, forbedre deres gjerninger! Gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Bo i det landet som jeg ga dere og fedrene deres! Men dere bøyde ikke øret og hørte ikke på meg.
14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
30Forgjeves slo jeg barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
3Derfor sier Herren: Se, jeg legger onde planer mot denne slekten; fra det skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ond tid.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, mens jeg talte til dere igjen og igjen uten at dere hørte, og jeg ropte til dere uten at dere svarte,
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
23Og hvis dere ikke lar dere refse av meg ved dette, men går meg imot i fiendskap,
24Tukt meg, HERRE, men med rette, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
29Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.
7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
2Bare dere har jeg kjent blant alle jordens slekter; derfor vil jeg straffe dere for alle deres misgjerninger.
18Og dersom dere heller ikke etter dette vil høre på meg, vil jeg fortsette å tukte dere sju ganger for deres synder.
11Jeg ødela noen av dere, som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra; dere ble som en vedkubbe revet ut av ilden. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres planer, for til mine ord ville de ikke lytte; min lov vraket de.
13Herren sier: Fordi dette folket kommer nær meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg, og deres gudsfrykt for meg er menneskebud de har lært,