Nehemja 9:16

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 «For jeg kjenner din trass og din stive nakke. Se, allerede mens jeg ennå lever hos dere i dag, har dere vært trassige mot Herren; hvor mye mer etter min død!»
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og hele folket i landet, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
  • Sal 81:11-14 : 11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den. 12 Men mitt folk ville ikke høre på min røst, Israel ville ikke lyde meg. 13 Derfor lot jeg dem gå i sitt hjertes hardhet; de fikk vandre etter sine egne råd. 14 Om bare mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier,
  • Sal 95:8-9 : 8 forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen, 9 der satte fedrene deres meg på prøve, de prøvde meg, enda de hadde sett det jeg gjorde. 10 I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
  • Sal 106:6 : 6 Vi har syndet som våre fedre; vi har gjort urett, vi har handlet ondt.
  • Ordsp 29:1 : 1 Den som stadig blir irettesatt, men er stivnakken, blir plutselig knust og kan ikke helbredes.
  • Jes 48:4 : 4 For jeg visste at du er stivnakket, med nakke som en jernsene og panne av bronse.
  • Jes 48:18 : 18 Om du bare ville høre på mine bud! Da skulle freden din vært som en elv, og din rettferd som havets bølger.
  • Jes 63:10 : 10 Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Da ble han en fiende for dem, han selv kjempet mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
  • Jer 19:15 : 15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over denne byen og over alle dens byer all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken sin stiv og ikke vil høre mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Hårdnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den hellige ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
  • Rom 2:5 : 5 Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
  • Hebr 3:13 : 13 Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
  • Hebr 3:15 : 15 Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
  • Sal 78:8-9 : 8 og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud. 9 Efraims sønner, bueskyttere bevæpnet med bue, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem. 12 For øynene på fedrene deres gjorde han under i Egyptens land, på markene ved Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå over, han reiste vannet som en voll. 14 Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med lys av ild. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke i rikt monn, som fra dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin lyst. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo klippen, vannet strømmet og bekkene flommet. Kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Da Herren hørte det, ble han harm; ild ble tent i Jakob, også vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem føde så de ble mette. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingede fugler som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt omkring deres boliger. 29 De åt og ble overmåte mette, det de hadde lyst på, lot han dem få. 30 De hadde ennå ikke vendt seg fra sin lyst, og maten var fortsatt i deres munn, 31 da steg Guds vrede opp mot dem. Han felte de kraftigste blant dem, han slo Israels unge menn til jorden. 32 Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og de trodde ikke på hans under. 33 Så lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i brå redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham; de vendte om og søkte Gud iherdig. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud, Den høyeste, deres gjenløser. 36 Men de prøvde å bedra ham med sin munn, og med sin tunge løy de for ham. 37 Deres hjerte var ikke trofast mot ham, de var ikke tro i hans pakt. 38 Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, de krenket ham i ødemarken! 41 Igjen og igjen vendte de om og fristet Gud, de krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans hånd, den dagen han fridde dem fra fienden, 43 da han satte sine tegn i Egypt og sine under på markene ved Soan. 44 Han gjorde elvene deres til blod, og de kunne ikke drikke av bekkene. 45 Han sendte mot dem fluesverm som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han gav avlingen deres til gnageren og frukten av deres arbeid til gresshoppene. 47 Han slo deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav feet deres til hagl og buskapen til lynild. 49 Han sendte mot dem sin brennende vrede, harme, fortørnelse og trengsel, en utsending av ødeleggende engler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres liv fra døden, men overgav deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av deres kraft i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra ut som en saueflokk, han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, de var uten frykt, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til dette fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev folkeslag bort foran dem, fordelte landet som arv med målesnor og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke. 57 De vendte tilbake og handlet troløst som fedrene; de ble som en sviktende bue. 58 Med sine offerhauger gjorde de ham rasende, med sine utskårne bilder vakte de hans nidkjærhet. 59 Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt. 60 Han forlot sin bolig i Sjilo, teltet der han hadde tatt bolig blant mennesker. 61 Han gav sin styrke i fangenskap og sin prakt i fiendens hånd. 62 Han overgav sitt folk til sverdet, og mot sin arvelodd ble han harm. 63 Ilden fortærte hans unge menn, og hans unge kvinner ble ikke feiret med bryllupssang. 64 Prestene hans falt for sverdet, og hans enker gråt ikke. 65 Da våknet Herren som av søvn, som en kriger som skriker av vin. 66 Han slo sine fiender tilbake; han la en evig skam på dem. 67 Han forkastet Josefs telt, Efraims stamme valgte han ikke. 68 Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden han grunnla for evig. 70 Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene. 71 Han hentet ham bak de ammende søyene for å gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans arv. 72 Han gjette dem med oppriktighet i sitt hjerte og ledet dem med kløkt i sine hender.
  • Sal 81:8 : 8 I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut; jeg svarte deg i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela.
  • 5 Mos 32:15 : 15 Jeshurun ble fet og sparket; du ble fet, tykk og mett. Han forlot Gud som skapte ham, og han vanæret Klippen, hans frelse.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere.
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og herdet hjertet sitt, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Han sa: Dersom du nøye hører på Herren din Guds røst, gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg noen av sykdommene som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, som helbreder deg.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord. 27 Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utslette oss. 28 Hvor skal vi gå opp? Våre brødre gjorde oss motløse da de sa: Det er et folk større og høyere enn oss, byer store og befestede helt opp til himmelen, og vi så til og med anakittenes sønner der. 29 Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt for øynene deres, 31 og i ørkenen, der du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk, til dere kom til dette stedet. 32 Likevel stolte dere ikke på Herren deres Gud i denne saken, 33 han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Å, om de alltid hadde et slikt hjerte i seg, så de fryktet meg og holdt alle mine bud alle dager, så det kunne gå dem og barna deres godt for alltid!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Så vit da: Det er ikke for din rettferds skyld at Herren din Gud gir deg dette gode landet for at du skal ta det i eie, for du er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst. 24 Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
  • 5 Mos 9:27 : 27 «Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,

  • 86%

    14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.

    15De foraktet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De gikk etter folkene rundt seg, enda Herren hadde befalt at de ikke skulle gjøre som dem.

  • 84%

    29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.

    30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.

  • 23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.

  • 26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.

  • 26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.

  • 78%

    34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.

    35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.

  • 7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.

  • 8og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.

  • 13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»

  • 26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.

  • 8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.

  • 23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

  • 76%

    56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.

    57De vendte tilbake og handlet troløst som fedrene; de ble som en sviktende bue.

  • 76%

    8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

    9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?

  • 6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.

  • 75%

    10De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov.

    11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.

  • 11Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.

  • 12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.

  • 17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.

  • 10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.

  • 43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.

  • 24Men de hørte ikke og bøyde ikke øret. De fulgte sine planer og sitt onde hjertes hardhet. De gikk bakover og ikke framover.

  • 10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.

  • 15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • 9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

  • 16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.

  • 74%

    7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser.

    8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere.

  • 7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.

  • 27«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»

  • 9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

  • 7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.

  • 7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.

  • 7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.

  • 10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.

  • 13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.

  • 12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.