Nehemja 9:16
Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
Men de og fedrene våre handlet hovmodig. De ble stivnakker og ville ikke høre dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, de forherdet nakken og ville ikke høre på dine bud.
Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
Men de og våre fedre handlet overmodig og var stivnakket og hørte ikke på dine bud.
Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.
Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
Men de og våre forfedre handlet stolt og nektet å høre på dine bud,
Men de og våre fedre handlet hovmodig, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre dine bud.
Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
Men de, sammen med våre fedre, handlet hovent, stivnet halsen og hørte ikke etter dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
But they, our ancestors, acted arrogantly. They stiffened their necks and did not obey Your commandments.
Men de og våre fedre ble oppsetsige, de gjorde nakken stiv og ville ikke lytte til dine bud.
Men de og vore Fædre handlede hovmodeligen, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke dine Bud.
But they and our fathers dealt proudly, and harded their cks, and hearked not to thy commandments,
Men de og våre fedre handlet hovmodig, og gjorde sine nakker stive og hørte ikke på dine bud.
But they and our forefathers acted proudly, hardened their necks, and did not heed Your commandments.
But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,
Men våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde seg harde i nakken og ville ikke høre på dine bud.
Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,
Neuertheles oure fathers were proude and hardnecked, so that they folowed not yi comaundementes,
But they and our fathers behaued them selues proudely, and hardened their neck, so that they hearkened not vnto thy commandements,
But they and our fathers were proud and hardnecked, so that they folowed not thy commaundementes:
But they and our fathers dealt proudly, and hardened their necks, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and didn't listen to your commandments,
`And they and our fathers have acted proudly, and harden their neck, and have not hearkened unto Thy commands,
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, and hearkened not to thy commandments,
But they and our fathers, in their pride, made their necks stiff, and gave no attention to your orders,
"But they and our fathers dealt proudly and hardened their neck, didn't listen to your commandments,
“But they– our ancestors– behaved presumptuously; they rebelled and did not obey your commandments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17De nektet å høre og husket ikke dine under som du hadde gjort for dem. De gjorde nakken hard og satte seg en leder for å vende tilbake til slaveriet i sin trass. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt», og begikk store gudsbespottelser,
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.
15De foraktet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De gikk etter folkene rundt seg, enda Herren hadde befalt at de ikke skulle gjøre som dem.
29Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
26Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke øret. De gjorde nakken sin stiv og handlet verre enn fedrene sine.
26Men de var gjenstridige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak sin rygg, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store gudsbespottelser.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
40Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre handlet ikke etter din lov. De lyttet ikke til dine bud og dine vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under; de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved havet, ved Rødehavet.
8og ikke bli som fedrene, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde hjertet fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
13Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.»
26Men dere ville ikke dra opp; dere trosset Herrens, deres Guds, ord.
8Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til; hver og en fulgte staheten i sitt onde hjerte. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten deres og lot vann strømme fra klippen mot tørsten deres. Du sa at de skulle gå inn og ta i eie landet som du hadde løftet din hånd og sverget å gi dem.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
56Likevel fristet og trosset de Gud, Den høyeste; hans forskrifter holdt de ikke.
57De vendte tilbake og handlet troløst som fedrene; de ble som en sviktende bue.
8De har skyndt seg bort fra veien jeg befalte dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, har bøyd seg for den og ofret til den og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke da han behandlet dem hardt, at de lot dem gå og de dro sin vei?
6For våre fedre handlet troløst og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
10De holdt ikke Guds pakt og nektet å gå etter hans lov.
11De glemte hans gjerninger og de under han hadde vist dem.
11Men de ville ikke høre; de vendte en trassig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke hørte.
12Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.
17Men de ville heller ikke lytte til sine dommere. De var troløse og fulgte andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien deres fedre hadde gått, da de lød Herrens bud. De gjorde ikke slik.
9Moses talte slik til israelittene, men de hørte ikke på ham på grunn av motløshet og hardt arbeid.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
24Men de hørte ikke og bøyde ikke øret. De fulgte sine planer og sitt onde hjertes hardhet. De gikk bakover og ikke framover.
10De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, slik det er i dag – vi har syndet, vi har handlet ondt.
9der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser.
8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere.
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
27«Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Vend ikke blikket mot dette folkets trass, mot dets ondskap og synd!»
9ikke som den pakten jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
7Våre fedre syndet og er ikke mer; vi bærer deres skyld.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
7Husk og glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen! Fra den dagen du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.