2 Samuelsbok 13:31

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
  • 2 Sam 12:16 : 16 David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.
  • 2 Sam 3:31 : 31 David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
  • 1 Mos 37:29 : 29 Da Ruben kom tilbake til brønnen, se, Josef var ikke i brønnen. Han rev klærne sine.
  • 1 Mos 37:34 : 34 Da rev Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev klærne sine og kastet seg med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, både han og Israels eldste. De strødde støv på hodet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.

    12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 79%

    32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.

    34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.

    35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.

    36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.

  • 79%

    27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.

    28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!

    29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.

    30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.

  • 31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.

  • 11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.

  • 19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.

  • 77%

    18Hun hadde på seg en fargerik drakt med lange ermer; slik pleide kongens døtre, jomfruene, å kle seg i kapper. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.

    19Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.

    20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.

    21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.

  • 76%

    4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.

    5Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 74%

    1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»

    2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

  • 1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • 30Ahia grep den nye kappen som han hadde på seg, og han rev den i tolv stykker.

  • 27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.

  • 30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.

  • 8Gå derfor nå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt. Dette vil bli verre for deg enn all ulykken som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

  • 32Da David kom til toppen, der man pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjai, arkitten, ham i møte med kappen revet i stykker og jord på hodet.

  • 72%

    20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram for ham brød, og han spiste.

    21Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.

  • 8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.

  • 27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.

  • 20Da reiste Job seg, rev kappen sin i stykker og barberte hodet. Han kastet seg til jorden og tilba.

  • 39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.

  • 24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

  • 15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt min herre kongen velger.»

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg klærne og kappen min, jeg rev ut hår fra hodet og skjegget og satte meg forferdet.

  • 71%

    16David ba til Gud for barnet; han fastet og gikk inn og tilbrakte natten liggende på jorden.

    17De eldste i huset hans sto omkring ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise sammen med dem.

  • 6Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.

  • 31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»

  • 12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med klærne revet i stykker og jord på hodet.

  • 2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.

  • 33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så kalte han på Absalom, og han kom til kongen og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden foran kongen. Da kysset kongen Absalom.

  • 1Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut midt i byen og ropte et høyt og bittert rop.