2 Samuelsbok 1:11
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
Da grep David tak i sine klær og rev dem i stykker. Det samme gjorde alle mennene som var med ham.
David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da rev David sine klær i stykker, og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da grep David klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Deretter grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og alle de som var med ham gjorde det samme.
Da grep David fatt i sine klær og flerret dem, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
Da grep David sammen med sine menn sine klær og rev dem i stykker.
Then David took hold of his clothes and tore them, and all the men who were with him did the same.
Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da tog David fat paa sine Klæder og sønderrev dem; det samme (gjorde) ogsaa alle Mændene, som vare hos ham.
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Then David took hold of his clothes and tore them; and likewise all the men that were with him:
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det samme gjorde alle mennene som var med ham.
Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
Da ga David og alle mennene som var med ham etter for bitter sorg;
Then toke Dauid holde of his clothes, and rente them, and so dyd all the me that were with him,
Then Dauid tooke hold on his clothes, & rent them, and likewise al the men that were with him.
Then Dauid toke holde on his clothes, and rent them, and so did all the men that were with him.
¶ Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that [were] with him:
Then David took hold on his clothes, and tore them; and likewise all the men who were with him:
And David taketh hold on his garments, and rendeth them, and also all the men who `are' with him,
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Then David took hold on his clothes, and rent them; and likewise all the men that were with him:
Then David gave way to bitter grief, and so did all the men who were with him:
Then David took hold on his clothes, and tore them; and likewise all the men who were with him.
David then grabbed his own clothes and tore them, as did all the men who were with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
27Da Samuel vendte seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
30Ahia grep den nye kappen som han hadde på seg, og han rev den i tolv stykker.
4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
4Da brast David og folket som var med ham ut i gråt, til de ikke lenger hadde krefter til å gråte.
19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine der han gikk på muren. Folket så at han hadde sekkestrie på kroppen innenunder.
12David gikk og tok knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag, med klærne revet i stykker og jord på hodet.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk og gråt, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alt folket som var med ham, hadde også tildekket hodet; de gikk opp mens de gråt.
24Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
25Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
36Og mens han ennå talte, kom kongens sønner. De brast i gråt, og også kongen og alle hans tjenere gråt høyt og sårt.
11Da alle i Jabesj i Gilead hørte om alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og brakte dem til Jabesj. De begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14David danset av all kraft for Herrens ansikt; han var kledd i en linne-efod.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
12Elisja så det og ropte: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! Så så han ham ikke mer. Han grep klærne sine og rev dem i to stykker.
1Kongen skalv, og han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg! Absalom, min sønn, min sønn!»
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
2Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir; klærne hans var revet i stykker, og han hadde jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og bøyde seg ned.
34Da rev Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle de tapre mennene brøt opp og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean, kom til Jabesj og brente dem der.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
27David var kledd i en kappe av fint lin, det var også alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, lederen for sangen blant sangerne. David bar også en efod av lin.
1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
8Da Guds mann Elisa hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne midt på, helt til baken, og sendte dem bort.