2 Samuelsbok 1:10
Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen fra hans hode og armbåndet fra hans arm og har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kom til å overleve sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet hans, og bragte dem hit til min herre som bevis på dødsfallet.
Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter å ha blitt felt. Jeg tok kronen hans fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
Jeg gikk da bort til ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter sitt fall. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre.
Så gikk jeg til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm, og jeg har brakt dem hit til min herre."
Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg stod over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve fallet; og jeg tok den krone som prydet hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og har ført dem hit til min herre.
Så stod jeg over ham og drepte ham, fordi jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på hans arm, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
So I stood over him and killed him, because I knew he could not survive after he had fallen. I took the crown that was on his head and the bracelet that was on his arm, and I have brought them here to my lord.
Så jeg kom til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Så tok jeg kronen som var på hans hode og armbåndet som var på hans arm og brakte dem hit til min herre.»
Og jeg stod hos ham og dræbte ham, thi jeg vidste, at han kunde ikke leve efter sit Fald; og jeg tog Kronen, som var paa hans Hoved, og Armsmykket, som var paa hans Arm, og har ført dem hid til min Herre.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen hans, og jeg har brakt dem hit til deg, min herre.
So I stood upon him and killed him, because I was sure that he could not live after he had fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
Så jeg stod ved siden av ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Og jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og har brakt dem hit til min herre.
Så jeg sto over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke ville leve etter sitt fall. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til min herre.»
Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.
Så jeg sto over ham og ga ham dødsstøtet, for jeg var sikker på at han ikke ville overleve sitt fall. Jeg tok kronen fra hodet hans og armbåndet fra armen, og jeg har dem her til min herre.
Then stepte I to him, and slewe him, for I knowe well that he coulde not lyue after his fall. And I toke the crowne from his heade, and the armelet fro his arme, and haue broughte it here vnto ye my lorde.
So I came vpon him, and slewe him, and because I was sure that hee coulde not liue, after that hee had fallen, I tooke the crowne that was vpon his head, and the bracelet that was on his arme, and brought them hither vnto my lord.
And so I stoode vpon him, and slue him, and because I was sure that he coulde not liue after that he had fallen, I toke the crowne that was vpon his head, and the braselet that was on his arme, and haue brought them hyther vnto my lorde.
So I stood upon him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that [was] upon his head, and the bracelet that [was] on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I stood beside him, and killed him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was on his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord.
And I stand over him, and put him to death, for I knew that he doth not live after his falling, and I take the crown which `is' on his head, and the bracelet which `is' on his arm, and bring them in unto my lord hither.'
So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I stood beside him, and slew him, because I was sure that he could not live after that he was fallen: and I took the crown that was upon his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them hither unto my lord.
So I put my foot on him and gave him his death-blow, because I was certain that he would not go on living after his fall: and I took the crown from his head and the band from his arm, and I have them here for my lord.
So I stood beside him, and killed him, because I was sure that he could not live after that he had fallen. I took the crown that was on his head, and the bracelet that was on his arm, and have brought them here to my lord."
So I stood over him and put him to death, since I knew that he couldn’t live in such a condition. Then I took the crown which was on his head and the bracelet which was on his arm. I have brought them here to my lord.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
35så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
4Saul sa til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og støt meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
7De kom inn i huset mens han lå på sengen i soverommet. De slo ham og drepte ham og skar av ham hodet. Hodet tok de med seg, og de gikk hele natten veien gjennom Arabaen.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
11Joab sa til mannen som meldte det: «Se, du så det. Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville det vært min sak å gi deg ti sekel sølv og et belte.»
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
30Han tok kronen fra hodet til deres konge. Den veide en talent gull og var prydet med en kostbar stein. Den ble satt på Davids hode. Og han bar ut byttet fra byen i meget store mengder.
8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
9De strippet ham og tok hodet og våpnene hans. Så sendte de bud over hele filisterlandet for å kunngjøre det i templene for sine gudebilder og blant folket.
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
2David tok kronen fra hodet til deres konge; den veide en talent gull og hadde en kostbar stein. Den ble satt på Davids hode. Fra byen førte han ut svært mye bytte.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
9De hogg hodet av ham, tok av ham rustningen og sendte bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det i templene for avgudene deres og blant folket.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
15Ti unge menn, som bar Joabs våpen, omringet Absalom; de slo ham og drepte ham.
6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.
25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.