1 Samuelsbok 26:16
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»
Det du har gjort, er ikke godt. Sa sant HERREN lever, dere fortjener døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, HERRENS salvede. Se na hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodegjerdet hans.
Det er ikke bra det du har gjort. Så sant Herren lever, dere har skyld til døden fordi dere ikke har voktet herren deres, Herrens salvede. Se nå etter: hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodet hans?»
Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
Dette er ikke en god ting du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døds, fordi dere ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode?
Du har ikke gjort godt. Så sant Herren lever, er dere verdige til å dø fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannflaska som var ved hans hode?"
Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
«Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
Dette du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hans hode.»
Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
What you have done is not good. As surely as the LORD lives, you deserve to die because you did not guard your lord, the LORD's anointed. Now, look around! Where are the king's spear and the jar of water that were near his head?"
Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
Dette er ikke en god Ting, som du har gjort; (saa vist som) Herren lever, I ere Dødsens Børn, fordi I have ikke bevaret eders Herre, Herrens Salvede; og see nu, hvor er Kongens Spyd og den Vandkrukke, som var ved hans Hovedgjærde?
This thing is not good that thou hast done. As the LORD liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept your master, the LORD'S anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his bolster.
Det du har gjort, er ikke bra. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode.»
This thing you have done is not good. As the LORD lives, you are deserving of death because you have not kept your master, the LORD's anointed. And now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head."
This thing is not good that thou hast done. As the LORD liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept your master, the LORD'S anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his bolster.
Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodet hans.
Det du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, siden dere ikke har passet på Herren, kongens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodeputen hans."
Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode er.
Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
It is not well that thou hast done. As truly as the LORDE lyueth ye are the children of death, because ye haue not kepte youre lorde the LORDES anoynted. Beholde now, where is ye kynges speare, and the cuppe of water that was at his heade.
This is not well done of thee: as the Lord liueth, ye are worthy to dye, because ye haue not kept your master the Lordes Anointed: and now see where the Kings speare is, and the pot of water that was at his head.
It is not well done of thee: As the Lorde lyueth, ye are worthy to dye, because ye haue not kept the Lordes annoynted: And nowe see where the kinges speare is, and the cruse of water that was at his head.
This thing [is] not good that thou hast done. [As] the LORD liveth, ye [are] worthy to die, because ye have not kept your master, the LORD'S anointed. And now see where the king's spear [is], and the cruse of water that [was] at his bolster.
This thing isn't good that you have done. As Yahweh lives, you are worthy to die, because you have not kept watch over your lord, Yahweh's anointed. Now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head.
Not good is this thing which thou hast done; Jehovah liveth, but ye `are' sons of death, in that ye have not watched over your lord, over the anointed of Jehovah; and now, see where the king's spear `is', and the cruse of water which `is' at his bolster.'
This thing is not good that thou hast done. As Jehovah liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept watch over your lord, Jehovah's anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his head.
This thing is not good that thou hast done. As Jehovah liveth, ye are worthy to die, because ye have not kept watch over your lord, Jehovah's anointed. And now see where the king's spear is, and the cruse of water that was at his head.
What you have done is not good. By the living Lord, death is the right fate for you, because you have not kept watch over your lord, the man on whom the Lord has put the holy oil. Now see, where is the king's spear, and the vessel of water which was by his head?
This thing isn't good that you have done. As Yahweh lives, you are worthy to die, because you have not kept watch over your lord, Yahweh's anointed. Now see where the king's spear is, and the jar of water that was at his head."
This failure on your part isn’t good! As surely as the LORD lives, you people who have not protected your lord, the LORD’s chosen one, are as good as dead! Now look where the king’s spear and the jug of water that was by his head are!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Så kom David og Abisjaj til folket om natten. Og se, Saul lå og sov inne i leirvollen; spydet hans var stukket i jorden ved hodegjerdet hans, og Abner og folket lå rundt ham.
8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.
9Men David sa til Abisjaj: Gjør ham ikke noe! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
11Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.
13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.
14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?
15David sa til Abner: Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
23Herren vil gjengjelde hver mann etter hans rettferd og trofasthet. For Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
24Og se, likesom ditt liv i dag var dyrbart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrbart i Herrens øyne, og han må fri meg fra all nød.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»
21For din tjener vet at jeg har syndet. Og se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som kom ned for å møte min herre kongen.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
26Til Ebjatar presten sa kongen: «Gå til markene dine i Anatot! Du er en dødens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herrens paktkiste foran min far David, og du delte den trengsel min far var i.»
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, du som ble konge i hans sted. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og nå står du i din ulykke, for du er en blodmann.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
20La ikke mitt blod falle til jorden, borte fra Herrens ansikt! For Israels konge har dratt ut for å lete etter én eneste loppe, som når en jager en rapphøne i fjellene.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
7Vær nå sterke og vis dere som tapre menn! For deres herre Saul er død, og meg har Judas hus også salvet til konge over seg.»
43«Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det påbudet jeg ga deg?»
9Nå må du ikke la ham gå ustraffet. Du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham. Før hans grå hår med blod ned i dødsriket.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
21Abiatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.