1 Samuelsbok 19:5
«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
Han satte livet sitt på spill og slo filisteren i hjel, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Han satte sitt liv på spill og slo filisteren, og HERREN ga Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?
Han risikerte sitt liv for å slå ned filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da begå urett ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?
For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
For han satte livet på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel; du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
'Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren skapte en stor frelse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utøse uskyldig blod med å drepe David uten grunn?'.
For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
He risked his life to kill the Philistine, and the LORD brought about a great victory for all Israel. You saw it and rejoiced. So why would you sin by shedding innocent blood by killing David without cause?
Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Thi han har sat sit Liv i sin Haand og slog den Philister, og Herren gjorde en stor Frelsning for al Israel, det har du seet og glædet dig (derved); og hvorfor vil du synde imod uskyldigt Blod, at ihjelslaae David uforskyldt?
For he did put his life in his hand, and slew the Philistine, and the LORD wrought a great salvation for all Israel: thou sawest it, and didst rejoice: wherefore then wilt thou sin against innocent blood, to slay David without a cause?
For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”
For he put his life in his hand, and killed the Philistine, and the LORD worked a great salvation for all Israel; you saw it, and rejoiced; why then will you sin against innocent blood, to slay David without a cause?
For he did put his life in his hand, and slew the Philistine, and the LORD wrought a great salvation for all Israel: thou sawest it, and didst rejoice: wherefore then wilt thou sin against innocent blood, to slay David without a cause?
For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg; hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"
For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
he put his lyfe in his hande also, and smote the Philistyne, & the LORDE dyd a greate health vnto all Israel: this hast thou sene, and reioysed therof. Wherfore wylt thou then offende agaynst innocent bloude, that thou woldest kyll Dauid without a cause?
For he did put his life in daunger, and slew the Philistim, and the Lord wrought a great saluation for al Israel: thou sawest it, and thou reioycedst: wherefore then wilt thou sinne against innocent blood, and slay Dauid without a cause?
For he dyd put his life in his hande, and slue the Philistine, and the Lorde brought to passe a great health for all Israel: Thou sawest it, and thou reioycedst: Wherfore then wilt thou sinne against innocent blood, and slay Dauid without a cause?
For he did put his life in his hand, and slew the Philistine, and the LORD wrought a great salvation for all Israel: thou sawest [it], and didst rejoice: wherefore then wilt thou sin against innocent blood, to slay David without a cause?
for he put his life in his hand, and struck the Philistine, and Yahweh worked a great victory for all Israel: you saw it, and did rejoice; why then will you sin against innocent blood, to kill David without a cause?
yea, he putteth his life in his hand, and smiteth the Philistine, and Jehovah worketh a great salvation for all Israel; thou hast seen, and dost rejoice, and why dost thou sin against innocent blood, to put David to death for nought?'
for he put his life in his hand, and smote the Philistine, and Jehovah wrought a great victory for all Israel: thou sawest it, and didst rejoice; wherefore then wilt thou sin against innocent blood, to slay David without a cause?
for he put his life in his hand, and smote the Philistine, and Jehovah wrought a great victory for all Israel: thou sawest it, and didst rejoice; wherefore then wilt thou sin against innocent blood, to slay David without a cause?
For he put his life in danger and overcame the Philistine, and the Lord gave all Israel salvation: you saw it and were glad: why then are you sinning against him who has done no wrong, desiring the death of David without cause?
for he put his life in his hand, and struck the Philistine, and Yahweh worked a great victory for all Israel. You saw it, and rejoiced. Why then will you sin against innocent blood, to kill David without a cause?"
He risked his life when he struck down the Philistine and the LORD gave all Israel a great victory. When you saw it, you were happy. So why would you sin against innocent blood by putting David to death for no reason?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jonatan talte godt om David til Saul, sin far. Han sa til ham: «La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David, for han har ikke forbrutt seg mot deg, og det han har gjort, har vært meget godt for deg.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
7Da ropte Jonatan på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
9Men David sa til Abisjaj: Gjør ham ikke noe! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
8«Vis da din tjener trofast godhet, for du har ført din tjener inn i Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
7Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror, drepte ham.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
21Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjimea, Davids bror, slo ham og drepte ham.
23Herren vil gjengjelde hver mann etter hans rettferd og trofasthet. For Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, siden mitt liv i dag var dyrbart i dine øyne. Se, jeg har handlet tåpelig og vært svært villfaren.
14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
5Er det ikke David som de sang om i dansene: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener»?