1 Samuelsbok 18:25
Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Men Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
Saul replied, 'Say to David, "The king wants no other price for the bride than a hundred Philistine foreskins, to take revenge on his enemies."' Saul’s plan was to have David fall by the hands of the Philistines.
Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
Da sagde Saul: Saaledes skulle I sige til David: Kongen har ingen Lyst til Morgengave, men (heller) til hundrede Forhuder af Philisterne, for at hevne sig paa Kongens Fjender; thi Saul tænkte, at han vilde lade David falde ved Philisternes Haand.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
And Saul said, Thus shall you say to David, The king desires no dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
Saul sayde: Then saye ye vnto Dauid: The kynge desyreth no dowry, but onely an hundreth foreskynnes of the Philistynes, that vengeaunce maye be taken of the kinges enemies. Howbeit Saul thought to cause Dauid be slayne by the hades of the Philistynes.
And Saul sayd, This wise shal ye say to Dauid, The King desireth no dowrie, but an hundred foreskinnes of the Philistims, to bee auenged of the Kings enemies: for Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistims.
And Saul sayde, This wise shall ye saye to Dauid: The king careth for no other dowry, but for an hundred foreskinnes of the Philistines, to be auenged of the kynges enemies. But Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul said, Thus shall you tell David, The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul saith, `Thus do ye say to David, There is no delight to the king in dowry, but in a hundred foreskins of the Philistines -- to be avenged on the enemies of the king;' and Saul thought to cause David to fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Then say to David, The king has no desire for any bride-price, but only for the private parts of a hundred Philistines so that the king may get the better of his haters. But it was in Saul's mind that David might come to his end by the hands of the Philistines.
Saul said, "You shall tell David, 'The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies.'" Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul replied,“Here is what you should say to David:‘There is nothing that the king wants as a price for the bride except a hundred Philistine foreskins, so that he can be avenged of his enemies.’”(Now Saul was thinking that he could kill David by the hand of the Philistines.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
27Da brøt David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres, og de ble levert i fullt antall til kongen for at han skulle bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
20Mikal, Sauls datter, elsket David. Da de fortalte det til Saul, syntes han godt om det.
21Saul sa: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan bli en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham.» Så sa Saul til David: «I dag skal du for annen gang bli min svigersønn.»
22Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: ‘Se, kongen har behag i deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Så bli nå kongens svigersønn.’»
23Sauls tjenere sa disse ordene til David. David sa: «Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
13Han svarte: Det er godt; jeg vil slutte pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg ble trolovet med mot hundre filisterforhuder.
17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt og min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
8Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
4Saul sa til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og støt meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
30Filisternes høvdinger dro ut i krig. Hver gang de dro ut, hadde David større framgang enn alle Sauls tjenere, og navnet hans ble høyt aktet.
22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.
4De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
11David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.
5David dro ut og hadde framgang i alt Saul sendte ham til. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt likt av hele folket og også av Sauls tjenere.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
4Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.