1 Samuelsbok 24:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 26:24-25 : 24 Hateren skjuler seg med sine lepper, men i sitt indre legger han opp svik. 25 Når han snakker smigrende, så stol ikke på ham; for sju styggedommer bor i hjertet hans.
  • Matt 10:16-17 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer midt blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer. 17 Ta dere i vare for menneskene; for de vil overgi dere til domstoler, og i sine synagoger vil de piske dere.
  • Joh 2:24 : 24 Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, for han kjente alle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.

  • 81%

    1David dro derfra og slo seg ned i fjellborgene ved En-Gedi.

    2Da Saul vendte tilbake etter jakten på filisterne, fortalte de ham: Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.

    3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.

    4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.

    5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.

    6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.

    7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.

    8David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

    9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

  • 78%

    24Så brøt de opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og hans menn var i Maons ørken, i Araba, sør for Jesjimon.

    25Saul og hans menn dro ut for å lete. Da det ble fortalt til David, gikk han ned til klippen og ble i Maons ørken. Saul hørte det og satte etter David i Maons ørken.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 77%

    12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»

    13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.

    14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.

  • 18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 25Så sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil gjøre storverk, og du vil lykkes. Deretter gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Han skal se og føre min sak og gi meg rett og fri meg fra din hånd.

  • 76%

    7Saul fikk høre at David var kommet til Kegila, og han sa: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han er stengt inne, han har gått inn i en by med porter og slåer.»

    8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.

  • 1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

  • 2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke få vende tilbake til sin fars hus.

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.

  • 1David dro derfra og kom seg unna til Adullams hule. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, gikk de ned til ham dit.

  • 15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»

  • 18David flyktet og kom seg unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel av sted, og de tok opphold i Najot.

  • 4Da det ble meldt til Saul at David hadde flyktet til Gat, lette han ikke etter ham mer.

  • 22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.

  • 74%

    12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.

    13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 28Så sluttet Saul å forfølge David og dro av sted for å møte filisterne. Derfor kalte de det stedet Delingsklippen.

  • 10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

  • 10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.

  • 74%

    1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

    2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»

  • 42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»

  • 23Bli hos meg; vær ikke redd! For den som står meg etter livet, står deg etter livet. For hos meg er du trygg.

  • 3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,

  • 4Så førte han dem fram for Moabs konge, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.

  • 5Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i leirvollen, og folket lå rundt ham.

  • 13David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.