1 Samuelsbok 26:13

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

David gikk over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt borte; det var stor avstand mellom dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:7 : 7 Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
  • 1 Sam 24:8 : 8 David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, men Saul og hans menn var i ferd med å omringe David og hans menn for å fange dem.

  • 80%

    1Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: Skjuler ikke David seg på Hakkilahøyden, rett imot Jesjimon?

    2Da brøt Saul opp og dro ned til Sif-ørkenen; med ham var tre tusen utvalgte menn fra Israel for å lete etter David i Sif-ørkenen.

    3Saul slo leir på Hakkilahøyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David oppholdt seg i ørkenen. Da han så at Saul var kommet etter ham ut i ørkenen,

    4sendte David ut speidere og fikk visshet om at Saul var kommet.

    5Da brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i leirvollen, og folket lå rundt ham.

    6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.

    7Så kom David og Abisjaj til folket om natten. Og se, Saul lå og sov inne i leirvollen; spydet hans var stukket i jorden ved hodegjerdet hans, og Abner og folket lå rundt ham.

    8Da sa Abisjaj til David: I dag har Gud gitt din fiende i din hånd. La meg nå spidde ham med spydet i jorden én eneste gang; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.

  • 80%

    11Herren fri meg fra å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodegjerdet hans og vannkrukken, så går vi.

    12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren var falt over dem.

  • 3Filisterne sto på høyden på den ene siden, og Israel sto på høyden på den andre siden, med dalen mellom seg.

  • 75%

    13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.

    14David holdt til i ørkenen i festningene; han bodde i fjellet i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud gav ham ikke i hans hånd.

    15Da David skjønte at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv, var David i Sifs ørken, i skogen.

  • 22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.

  • 3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.

  • 75%

    14David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: Svarer du ikke, Abner? Abner svarte: Hvem er du som roper til kongen?

    15David sa til Abner: Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.

    16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?

    17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

  • 10Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David vek unna for Saul, og spydet slo inn i veggen. David flyktet og kom seg unna den natten.

  • 6Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. Saul satt i Gibea, under tamarisken på høyden, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham.

  • 25Kongen satte seg på sin vanlige plass, ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved siden av Saul. Men Davids plass var tom.

  • 23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.

  • 73%

    11Saul kastet spydet og sa: «Jeg skal spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.

  • 73%

    7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.

    8David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

    9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 73%

    14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?

    15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.

  • 24Så brøt de opp og gikk til Sif foran Saul. Men David og hans menn var i Maons ørken, i Araba, sør for Jesjimon.

  • 20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.

  • 72%

    1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

    2Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.

  • 16Vaktpostene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, hopen smuldret opp og løp hit og dit.

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.

  • 6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.

  • 3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.

  • 10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 30Kongen sa: «Gå til side og still deg her.» Han gikk til side og ble stående.

  • 41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.

  • 40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.