1 Samuelsbok 17:41
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.
Filisteren kom stadig nærmere David, med skjoldbæreren foran seg.
Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.
Og filisteren kom nær og trådte frem mot David; mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg.
Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.
Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg og kom stadig nærmere David, med sin skjoldbærer foran seg.
Filisteren nærmet seg sakte David, mens hans skjoldbærer gikk foran ham.
The Philistine came closer and closer to David, with his shield bearer walking in front of him.
Filisteren kom nærmere og nærmere til David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
Og Philisteren gik flux og kom nær til David; og Manden, Skjolddrageren, (gik frem) for hans Ansigt.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
Filisteren kom nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
The Philistine came closer and closer to David, and the man who carried his shield went in front of him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
Filisteren nærmet seg David, mens skjoldbæreren gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren kom nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet gikk foran ham.
Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar hans skjold gikk foran ham.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistyne wente forth, and made him to Dauid, and his wapen bearer before him.
And the Philistim came and drew neere vnto Dauid, and the man that bare the shielde went before him.
And the Philistine came and drewe neare against Dauid, and the man that bare the shielde went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield [went] before him.
The Philistine came on and drew near to David; and the man who bore the shield went before him.
And the Philistine goeth on, going and drawing near unto David, and the man bearing the buckler `is' before him,
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came on and drew near unto David; and the man that bare the shield went before him.
And the Philistine came nearer to David; and the man who had his body-cover went before him.
The Philistine came on and drew near to David; and the man who bore the shield went before him.
The Philistine kept coming closer to David, with his shield bearer walking in front of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
34Da sa David til Saul: «Din tjener var gjeter for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
35så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
36Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
38Saul kledde David i sine egne krigsdrakter, satte en bronsehjelm på hodet hans og kledde ham i en brynje.
39David spente sverdet utenpå draktene og prøvde å gå, for han hadde aldri prøvd det før. Så sa David til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg er ikke vant til det.» Og David tok det av seg.
40Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, la dem i gjetersekken, i vesken sin. Slyngen hadde han i hånden, og han gikk fram mot filisteren.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne hadde stilt opp slaglinje mot slaglinje.
22David satte fra seg utstyret hos forsyningsvakten, sprang til slaglinjen, kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
16Filisteren trådte fram både tidlig og sent og stilte seg der i førti dager.
7Skaftet på spydet hans var som en veverbom, og spydspissen veide seks hundre sekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
2Saul og israelittene samlet seg, og de slo leir i Eladalen. De stilte opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på høyden på den ene siden, og Israel sto på høyden på den andre siden, med dalen mellom seg.
4Da trådte en kjempe fram fra filisternes leirer, Goliat fra Gat. Han het Goliat og var seks alen og et spann høy.
5På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjen veide fem tusen sekel bronse.
10Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
18Filisterne kom og bredte seg ut i Refajimdalen.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
9Filisterne kom og spredte seg utover i Refadalen.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
2Filisterfyrstene marsjerte fram i avdelinger på hundre og på tusen; David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.