1 Samuelsbok 17:10
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
Filisteren sa: Jeg håner Israels hærrekker i dag! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre!
Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg!'
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
The Philistine continued, 'I defy the armies of Israel this day. Give me a man so we can fight each other.'
Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
Fremdeles sagde den Philister: Jeg, jeg har forhaanet Israels Slagordener paa denne Dag; giver mig en Mand, saa ville vi stride tilhobe.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.
Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
And the Philistyne sayde: I haue spoke disdanedly vnto the hoost of Israel this daye. Geue me one, and let vs fighte together.
Also the Philistim saide, I defie the hoste of Israel this day: giue mee a man, that we may fight together.
And the Philistine sayde: I defie the hoast of Israel this day, geue me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
The Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine saith, `I have reproached the ranks of Israel this day; give to me a man, and we fight together.'
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I have put to shame the armies of Israel this day; give me a man so that we may have a fight together.
The Philistine said, "I defy the armies of Israel this day! Give me a man, that we may fight together!"
Then the Philistine said,“I defy Israel’s troops this day! Give me a man so we can fight each other!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så opp og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var ung og rødmusset og vakker av utseende.
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, så snart de så mannen, flyktet for ham og var svært redde.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
16Filisteren trådte fram både tidlig og sent og stilte seg der i førti dager.
1Filisterne samlet hæren sin til krig. De samlet seg i Soko, som hører til Juda, og slo leir mellom Soko og Aseka, ved Efs-Dammim.
2Saul og israelittene samlet seg, og de slo leir i Eladalen. De stilte opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på høyden på den ene siden, og Israel sto på høyden på den andre siden, med dalen mellom seg.
4Da trådte en kjempe fram fra filisternes leirer, Goliat fra Gat. Han het Goliat og var seks alen og et spann høy.
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, ellers må dere tjene hebreerne slik som de har tjent dere. Vær menn og kjemp!
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
21Israel og filisterne hadde stilt opp slaglinje mot slaglinje.
35så sprang jeg etter den, slo den og reddet lammet ut av gapet på den. Og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget og slo den og drepte den.
36Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
1Filisterne kjempet mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne, og mange falt drepte på Gilboa.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
9Filisterne kom og spredte seg utover i Refadalen.
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
1Filisterne kjempet mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og mange ble drept på Gilboafjellet.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
52Hele Sauls tid var det hard kamp mot filisterne. Hver gang Saul så en tapper og dyktig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren lot det tordne kraftig den dagen over filisterne; han kastet dem i forvirring, og de ble slått foran Israel.
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
10Presten sa: Sverdet til filisteren Goliat, han som du slo i Eladalen, det ligger her, svøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det for deg, så ta det; for her er det ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det. Gi det til meg.
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.