1 Samuelsbok 17:47
Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal forstå at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden hører Herren til, og han vil gi dere i vår hånd.»
Og hele denne forsamlingen skal få vite at HERREN ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er HERRENS, og han skal gi dere i vår hånd.
Hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For krigen hører Herren til, og han skal gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for kampen tilhører Herren, og han vil gi dere i våre hender.
Og hele dette forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for krigen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd."
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke gir frelse gjennom sverd og spyd. For striden er Herrens, og han skal overgi dere i vår hånd.
Denne samlede forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For Herren eier slaget, og han vil gi dere i vår hånd."
«Hele forsamlingen skal da få vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd, for kampen tilhører Herren, og han vil overgi dere til våre hender.»
Denne samlede forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For Herren eier slaget, og han vil gi dere i vår hånd."
Og alle som er samlet her, skal forstå at det ikke er med sverd eller spyd Herren frelser. For slaget tilhører Herren, og han vil overgi dere i våre hender.
'And all those gathered here will know that it is not by sword or spear that the LORD saves; for the battle belongs to the LORD, and He will give you into our hands.'
Så skal hele denne forsamlingen vite at Herren ikke redder med sverd og spyd. For slaget tilhører Herren, og han vil gi dere i vår hånd."
Og al denne Menighed skal vide, at Herren ikke frelser ved Sværd eller ved Spyd; thi Krigen er Herrens, og han skal give eder i vor Haand.
And all this assembly shall know that the LORD saveth not with sword and spear: for the battle is the LORD'S, and he will give you into our hands.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For slaget er Herrens, og han vil gi dere i våre hender.
And all this assembly shall know that the LORD does not save with sword and spear, for the battle is the LORD's, and he will give you into our hands.
And all this assembly shall know that the LORD saveth not with sword and spear: for the battle is the LORD'S, and he will give you into our hands.
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd; for slaget er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Hele forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser ved sverd eller spyd, for dette er Herrens kamp, og han har gitt dere i vår hånd."
Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
Og alle som er til stede i dag skal vite at Herren ikke gir seier med sverd og spyd; for kampen er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
And all this congregacion shal knowe, that the LORDE saueth nether thorow swerde ner speare: for the battayll is the LORDES, & he shal delyuer you in to oure handes.
And that all this assembly may know, that the Lord saueth not with sworde nor with speare (for the battel is the Lords) and he will giue you into our handes.
And all this congregation shal know that the Lorde saueth not with sword, & speare (For the battaile is ye Lordes) and he shall geue you into our handes.
And all this assembly shall know that the LORD saveth not with sword and spear: for the battle [is] the LORD'S, and he will give you into our hands.
and that all this assembly may know that Yahweh doesn't save with sword and spear: for the battle is Yahweh's, and he will give you into our hand.
and all this assembly do know that not by sword and by spear doth Jehovah save, that the battle `is' Jehovah's, and He hath given you into our hand.'
and that all this assembly may know that Jehovah saveth not with sword and spear: for the battle is Jehovah's, and he will give you into our hand.
and that all this assembly may know that Jehovah saveth not with sword and spear: for the battle is Jehovah's, and he will give you into our hand.
And all these people who are here today may see that the Lord does not give salvation by sword and spear: for the fight is the Lord's, and he will give you up into our hands.
and that all this assembly may know that Yahweh doesn't save with sword and spear: for the battle is Yahweh's, and he will give you into our hand."
and all this assembly will know that it is not by sword or spear that the LORD saves! For the battle is the LORD’s, and he will deliver you into our hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.
36Både løven og bjørnen har din tjener slått i hjel. Denne uomskårne filisteren skal gå det som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.»
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok fram en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
9«Hvis han er i stand til å kjempe med meg og felle meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg seirer over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forferdet og svært redde.
25Israelittene sa: «Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den mannen som feller ham, vil kongen gjøre meget rik. Han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
33Men Saul sa til David: «Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en gutt, og han har vært kriger fra sin ungdom.»
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.
17Det er ikke dere som skal kjempe i denne saken. Still dere opp, stå, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og bli ikke motløse. I morgen skal dere gå ut mot dem, og Herren er med dere.»
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
19Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hånd.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og bli ikke motløse på grunn av denne store hæren, for striden er ikke deres, men Guds.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
2Saul og israelittene samlet seg, og de slo leir i Eladalen. De stilte opp til kamp mot filisterne.
3Filisterne sto på høyden på den ene siden, og Israel sto på høyden på den andre siden, med dalen mellom seg.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren lot det tordne kraftig den dagen over filisterne; han kastet dem i forvirring, og de ble slått foran Israel.
9Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, ellers må dere tjene hebreerne slik som de har tjent dere. Vær menn og kjemp!
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og klistret seg til sverdet. Herren gav den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
14De stilte seg opp midt på jordstykket, berget det og slo filisterne. Herren ga en stor seier.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
8Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
13Så ble filisterne kuet; de kom ikke mer inn i Israels landområde. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
12Han stilte seg midt på jordstykket, berget det og slo filisterne, og Herren gav en stor seier.
2Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
18Herren deres Gud er jo med dere, og han har gitt dere ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er blitt underlagt Herren og hans folk.
10Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverdet.