1 Samuelsbok 23:2
Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
David spurte HERREN og sa: Skal jeg ga og sla disse filisterne? HERREN sa til David: Ga og sla filisterne og frels Ke'ila.
David spurte Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte: «Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.»
Så spurte David Herren og sa: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren svarte David: Gå, slå filisterne og redd Ke'ila.
Derfor spurte David Herren: Skal jeg gå og bekjempe filisterne? Og Herren svarte: Gå, bekjemp filisterne, og redd Keilah.
Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»
Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
Så spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Dra og slå filisterne, og redd Ke'ila.
Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
So David asked the LORD, saying, "Should I go and attack these Philistines?" The LORD answered David, "Go and attack the Philistines and save Keilah."
David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
Da spurgte David Herren ad og sagde: Skal jeg gaae og slaae disse Philister? og Herren sagde til David: Gak, og du skal slaae Philisterne og frelse Keila.
Therefore David inquired of the LORD, saying, Shall I go and smite these Philistines? And the LORD said unto David, Go, and smite the Philistines, and save Keilah.
Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå og slå filisterne og redd Keila.
Therefore David inquired of the LORD, saying, Shall I go and strike these Philistines? And the LORD said to David, Go and strike the Philistines, and save Keilah.
Therefore David enquired of the LORD, saying, Shall I go and smite these Philistines? And the LORD said unto David, Go, and smite the Philistines, and save Keilah.
Da spurte David Herren: Skal jeg dra og slå disse filisterne? Herren sa til David: Dra, slå filisterne og redd Ke'ila.
Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
Da spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Og Herren sa til David: «Dra og slå filisterne og frels Ke'ila.»
Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
Then Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shal I go, & smyte these Philistynes? And the LORDE sayde vnto Dauid: Go thy waye, thou shalt smyte the Philistynes, and delyuer Cegila.
Therfore Dauid asked counsel of the Lord, saying, Shal I goe and smite these Philistims? And the Lord answered Dauid, Go and smite the Philistims, and saue Keilah.
Therfore Dauid asked counsell of the lord, saying: Shal I go and smyte these Philistines? And the Lord aunswered vnto Dauid: Go, and smite the Philistines, and saue Keila.
Therefore David enquired of the LORD, saying, Shall I go and smite these Philistines? And the LORD said unto David, Go, and smite the Philistines, and save Keilah.
Therefore David inquired of Yahweh, saying, Shall I go and strike these Philistines? Yahweh said to David, Go, and strike the Philistines, and save Keilah.
And David asketh at Jehovah, saying, `Do I go? -- and have I smitten among these Philistines?' And Jehovah saith unto David, `Go, and thou hast smitten among the Philistines, and saved Keilah.'
Therefore David inquired of Jehovah, saying, Shall I go and smite these Philistines? And Jehovah said unto David, Go, and smite the Philistines, and save Keilah.
Therefore David inquired of Jehovah, saying, Shall I go and smite these Philistines? And Jehovah said unto David, Go, and smite the Philistines, and save Keilah.
So David, questioning the Lord, said, Am I to go and make an attack on these Philistines? And the Lord said to David, Go and make an attack on the Philistines so that Keilah may be kept from falling into their hands.
Therefore David inquired of Yahweh, saying, "Shall I go and strike these Philistines?" Yahweh said to David, "Go strike the Philistines, and save Keilah."
So David asked the LORD,“Should I go and strike down these Philistines?” The LORD said to David,“Go, strike down the Philistines and deliver Keilah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
5Da dro David med sine menn til Kegila og kjempet mot filisterne. Han førte bort buskapen deres og gav dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.
20David kom til Baal-Perasim og slo dem der. Han sa: Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
9Filisterne kom og spredte seg utover i Refadalen.
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
13Da brøt David opp med omkring seks hundre mann. De dro ut fra Kegila og vandret omkring hvor de kunne. Saul fikk vite at David var sluppet unna fra Kegila, og han oppga å dra ut.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke gå rett på. Gå rundt bak dem, og kom på dem rett imot balsamtrærne.
7Saul fikk høre at David var kommet til Kegila, og han sa: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han er stengt inne, han har gått inn i en by med porter og slåer.»
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
44Så sa filisteren til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.»
45Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd og spyd og kastepil, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Da skal hele jorden få vite at Israel har en Gud.
1Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
10Han spurte Herren til råds for ham, ga ham proviant og ga ham også Goliats, filisterens, sverd.
8David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
17Da filisterne fikk høre at David var blitt salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ned til borgen.
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
13Filisterne rykket ut igjen og spredte seg i dalen.
14David spurte Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke gå opp etter dem. Gå rundt dem og kom mot dem rett ovenfor bakatærne.»
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok det han skulle og gikk av sted slik Isai hadde sagt. Han kom til vognborgen idet hæren dro ut i slagoppstilling og hevet krigsropet.
7«Vend derfor nå tilbake og gå i fred; gjør ikke noe som vekker mishag i filisterfyrstenes øyne.»
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
23Mens han snakket med dem, kom utfordreren fram, filisteren Goliat fra Gat, opp fra filisternes slaglinjer. Han sa de samme ordene som før, og David hørte det.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.