1 Samuelsbok 30:8
David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
David spurte HERREN og sa: Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg na dem igjen? Han svarte ham: Forfølg dem! For du skal visselig na dem igjen og redde alt.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen og befri fangene.»
David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»
Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
David spurte Herren: «Skal jeg jage denne banden? Vil jeg nå dem?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem og redde alt tilbake.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
Så spurte David Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Skal jeg innhente dem?» Herren svarte: «Forfølg! For du skal uten tvil innhente dem, og du skal få alt tilbake.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge dette røverbandet? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du vil visselig nå dem igjen og berge alt."
David inquired of the Lord, saying, "Should I pursue this raiding party? Will I overtake them?" The Lord answered, "Pursue them, for you will certainly overtake them and rescue the captives."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
Og David adspurgte Herren og sagde: Skal jeg forfølge denne Trop? mon jeg kan naae dem? og han sagde til ham: Forfølg, thi du skal visseligen naae, og visseligen gjøre Redning.
And David inquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Skal jeg nå dem igjen?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen og uten tvil redde alt.»
And David inquired of the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And He answered him, Pursue: for you shall surely overtake them, and without fail recover all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren og sa: Skal jeg forfølge denne skaren, skal jeg innhente dem? Han svarte ham: Forfølg, for du skal sikkert innhente dem og uten tvil berge alt.
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne røverbanden? Vil jeg nå dem igjen?" Og Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen, og du vil uten tvil ta alt tilbake."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.
Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shal I folowe vpon the men of warre, and shal I ouertake them? He sayde: Yee, folowe vpo them, thou shalt ouertake them, and shalt rescue the pray.
Then Dauid asked counsell at the Lorde, saying, Shall I followe after this companie? shall I ouertake them? And he answered him, Followe: for thou shalt surely ouertake them, and recouer all.
And Dauid asked councel at the Lord, saying: Shall I follow after this company? shall I ouertake them? And he aunswered him: Folowe, for thou shalt suerlie ouertake them, and recouer all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake [them], and without fail recover [all].
David inquired of Yahweh, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? He answered him, Pursue; for you shall surely overtake [them], and shall without fail recover [all].
and David asketh at Jehovah, saying, `I pursue after this troop -- do I overtake it?' And He saith to him, `Pursue, for thou dost certainly overtake, and dost certainly deliver.'
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake `them', and shalt without fail recover `all'.
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake [them], and shalt without fail recover [all] .
Then David, questioning the Lord, said, Am I to go after this band? will I be able to overtake them? And in answer he said, Go after them, for you will certainly overtake them, and get back everything.
David inquired of Yahweh, saying, "If I pursue after this troop, shall I overtake them?" He answered him, "Pursue; for you shall surely overtake them, and shall without fail recover all."
David inquired of the LORD, saying,“Should I pursue this raiding band? Will I overtake them?” He said to him,“Pursue, for you will certainly overtake them and carry out a rescue!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.
20David kom til Baal-Perasim og slo dem der. Han sa: Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mann som var med ham. De kom til bekken Besor, og de som var igjen, ble stående der.
10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre mann; men to hundre ble stående igjen, for de var for utmattet til å gå over bekken Besor.
37Du gjorde min gang vid under meg, og mine ankler vaklet ikke.
17David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
18David berget alt det amalekittene hadde tatt. Også sine to koner berget David.
19Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, heller ikke noe av byttet—alt som de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
20David tok også alle småfeet og storfeet. De drev dem foran den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte.»
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.
7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: «Kom hit med efoden!» Og Abjatar bar efoden til David.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, sønn av Bikri, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og slipper oss unna.
7Joabs menn, kreterne og peletittene og alle heltene dro ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke gå rett på. Gå rundt bak dem, og kom på dem rett imot balsamtrærne.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å søke etter David. Da David hørte det, gikk han ut for å møte dem.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
1Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
38Jeg forfølger mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
14David spurte Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke gå opp etter dem. Gå rundt dem og kom mot dem rett ovenfor bakatærne.»
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab og hele hæren av veldige krigere.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
23Se og finn ut alle skjulestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere. Og dersom han er i landet, skal jeg lete etter ham i hele Juda.»
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for Herren overgav meg i din hånd, og du drepte meg ikke.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
2Filisterfyrstene marsjerte fram i avdelinger på hundre og på tusen; David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Han forfølger dem og går trygt fram, på en vei hans føtter ikke har gått før.
29Da samlet David hele folket, dro til Rabba, kjempet mot den og inntok den.
52Israels og Judas menn brøt opp, hevet krigsropet og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De falne blant filisterne lå strødd langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og til Ekron.
1Akitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
8Da sa David til Akis: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg trådte fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få gå og kjempe mot min herre kongens fiender?»
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
12Fra Aram, fra Moab, fra ammonittene, fra filisterne og fra Amalek, og fra byttet etter Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg David, skyndte David seg, løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.