2 Samuelsbok 2:1
Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
Deretter spurte David HERREN og sa: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? HERREN sa til ham: Dra opp! David sa: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Juda byene?» Og Herren svarte ham: «Dra opp.» David spurte da: «Hvor skal jeg dra opp til?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte ham: «Dra opp!» David spurte: «Hvor skal jeg dra opp?» Herren sa: «Til Hebron.»
After this, David inquired of the LORD, saying, 'Should I go up to one of the cities of Judah?' The LORD answered him, 'Go up.' David then asked, 'Where should I go?' And He said, 'To Hebron.'
Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
Og det skede derefter, at David spurgte Herren ad og sagde: Skal jeg drage op i en af Judæ Stæder? og Herren sagde til ham: Drag op; og David sagde: Hvor skal jeg drage op? og han sagde: Til Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han svarte: Til Hebron.
And it happened after this, that David asked of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said to him, Go up. And David said, Where shall I go up? And He said, To Hebron.
And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Og det skjedde etterpå at David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Og Herren sa til ham: 'Dra opp.' Da sa David: 'Hvor skal jeg dra?' Og Han sa: 'Til Hebron.'
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
After these actes Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shall I go vp in to one of the cities of Iuda? And the LORDE sayde vnto him: Go vp. Dauid sayde: Whither? He sayde: Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel of the Lord, saying, Shall I go vp into any of the cities of Iudah? And the Lord sayd vnto him, Goe vp; Dauid sayd Whither shall I goe? Hee then answered, Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel at the lord, saying: Shall I go vp into any of the cities of Iuda? And the Lorde sayd vnto him: Go vp. And Dauid said: Whyther shall I go? He aunswered: Unto Hebron.
¶ And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? Yahweh said to him, Go up. David said, Where shall I go up? He said, To Hebron.
And it cometh to pass afterwards, that David asketh at Jehovah, saying, `Do I go up into one of the cities of Judah?' and Jehovah saith unto him, `Go up.' And David saith, `Whither do I go up?' and He saith, `To Hebron.'
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Now after this, David, questioning the Lord, said, Am I to go up into any of the towns of Judah? And the Lord said to him, Go up. And David said, Where am I to go? And he said, To Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, "Shall I go up into any of the cities of Judah?" Yahweh said to him, "Go up." David said, "Where shall I go up?" He said, "To Hebron."
David is Anointed King Afterward David inquired of the LORD,“Should I go up to one of the cities of Judah?” The LORD told him,“Go up.” David asked,“Where should I go?” The LORD replied,“To Hebron.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da dro David opp dit sammen med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
3David førte også mennene som var med ham, hver med sin husstand, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
9Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så brøt han opp og dro til Hebron.
19David spurte Herren: Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til David: Gå opp! For jeg vil gi filisterne i din hånd.
10David spurte Gud: «Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren sa til ham: «Gå opp! Jeg vil gi dem i din hånd.»
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
1Hele Israel samlet seg hos David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
2Tidligere, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
3Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron. Der sluttet David en pakt med dem i Herrens nærvær, og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt ved Samuel.
4David og hele Israel dro til Jerusalem – det er Jebus. Der var jebusittene, de som bodde i landet.
5Jebusittene sa til David: Du kommer ikke hit inn! Men David inntok Sions festning; det er Davidsbyen.
6David sa: Den som først slår ned en jebusitt, skal bli overhode og hærfører. Joab, Serujas sønn, gikk opp først, og han ble hærfører.
7David bodde i borgen. Derfor kalte de den Davidsbyen.
1David rådførte seg med tusenførerne og hundreførerne, med alle lederne.
2Så sa David til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes det er godt, og hvis dette er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre som er igjen i alle Israels land, og også til prestene og levittene som er sammen med dem i byene med sine beitemarker, så de kan samles hos oss.»
1Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Der sluttet kong David en pakt med dem i Herrens nærvær i Hebron, og de salvet David til konge over Israel.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
31og til dem i Hebron—og til alle stedene der David og mennene hans hadde ferdes.
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: «Kom hit med efoden!» Og Abjatar bar efoden til David.
8David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.
2Da sa David til Joab og folkets ledere: Gå og tell Israel fra Beersjeba til Dan. Kom så til meg med resultatet, så jeg får vite tallet deres.
1Etter at Saul var død og David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke gå rett på. Gå rundt bak dem, og kom på dem rett imot balsamtrærne.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
1David bygde seg hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.
7Ved slutten av førti år sa Absalom til kongen: «La meg få gå og oppfylle mitt løfte som jeg har lovet Herren i Hebron.»
6David og hele Israel dro opp til Baala, det vil si Kirjat-Jearim i Juda, for å hente derfra Guds ark—Herren som troner over kjerubene—den som kalles ved det navn.
2David dro av sted med hele folket som var med ham, fra Baale-Juda for å føre derfra Guds ark, som kalles ved navnet: Herren, Allhærs Gud, han som troner på kjerubene.
5Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå av sted og dra til Juda! Da gikk David og kom til Heret-skogen.
3David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til stedet han hadde gjort i stand for den.
10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
2Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
2Kong David reiste seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested, et hus, for Herrens paktkiste og som fotskammel for vår Gud. Jeg hadde gjort forberedelser for å bygge,
21Abner sa til David: La meg bryte opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan herske over alt det ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han gikk i fred.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
1På den tiden samlet filisterne styrkene sine til krig for å kjempe mot Israel. Akisj sa til David: Du vet godt at du og mennene dine skal dra ut i felttoget sammen med meg.
6Kongen og mennene hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der. De sa til David: 'Du kommer ikke inn her; selv de blinde og lamme skal jage deg bort.' De tenkte: 'David kommer ikke inn her'.
2David sendte ut troppene: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og en tredjedel under Ittaj gittitten. Kongen sa til folket: «Jeg vil også selv dra ut med dere.»
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
14David spurte Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke gå opp etter dem. Gå rundt dem og kom mot dem rett ovenfor bakatærne.»