1 Samuelsbok 30:23
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
Men David sa: Slik må dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt skaren som kom mot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
David sa: Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det HERREN har gitt oss. Han bevarte oss og ga den flokken som kom mot oss, i vår hånd.
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
David svarte: "Dere skal ikke gjøre dette, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og gitt oss den flokken som kom over oss, i vår hånd.
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
But David said, "You must not act this way, my brothers, with what the Lord has given us. He has protected us and delivered the raiding party that came against us into our hands.
Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
Da sagde David: I skulle ikke saa gjøre, mine Brødre, med det, som Herren haver givet os, og han har bevaret os, og givet denne Trop i vore Hænder, som var kommen over os.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
Then said David, You shall not do so, my brethren, with what the LORD has given us, who has preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Da sa David: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, han som har bevart oss, og gitt skaren som kom imot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.
Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
Then sayde Dauid: Ye shall not do so (my brethren) with that which ye LORDE hath geuen vs, and hath preserued vs, and delyuered these men of warre (which were come agaynst vs) in to oure hades.
Then saide Dauid, Yee shall not doe so, my brethren, with that which the Lorde hath giuen vs, who hath preserued vs, and deliuered the companie that came against vs, into our handes.
Then sayd Dauid: Ye shall not do so my brethren with that which the Lord hath geuen vs, who hath preserued vs, and delyuered the company that came against vs, into our handes.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which the LORD hath given us, who hath preserved us, and delivered the company that came against us into our hand.
Then said David, You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
And David saith, `Ye do not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given to us, and He doth preserve us, and doth give the troop which cometh against us into our hand;
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then said David, Ye shall not do so, my brethren, with that which Jehovah hath given unto us, who hath preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
Then David said, You are not to do this, my brothers, after what the Lord has given us, who has kept us safe and given up the band which came against us into our hands.
Then David said, "You shall not do so, my brothers, with that which Yahweh has given to us, who has preserved us, and delivered the troop that came against us into our hand.
But David said,“No! You shouldn’t do this, my brothers. Look at what the LORD has given us! He has protected us and has delivered into our hands the raiding party that came against us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Ingenting manglet, verken små eller store, sønner eller døtre, heller ikke noe av byttet—alt som de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
20David tok også alle småfeet og storfeet. De drev dem foran den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte.»
21Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.
22Men alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David, sa: «Fordi de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet som vi har berget. Hver og en skal bare få sin kone og sine barn; så får de ta dem med og dra.»
24«Og hvem ville høre på dere i denne saken? For slik som andelen er for den som går ned i striden, slik skal andelen være for den som blir ved utstyret. De skal dele likt.»
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
18Da gikk David ut for å møte dem og sa: «Hvis dere er kommet i fred til meg for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være knyttet til dere, så vi blir ett. Men hvis det er for å svike meg og overgi meg til mine fiender, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
23Herren vil gjengjelde hver mann etter hans rettferd og trofasthet. For Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
1De kom og meldte til David: «Se, filisterne fører krig mot Kegila og plyndrer treskeplassene.»
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
9Men David sa til Abisjaj: Gjør ham ikke noe! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har til saueklipperne mine, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: Spenn sverdet på hver mann! De spente sverdet på, også David spente sverdet på. Omkring fire hundre mann fulgte etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
26Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: «Her får dere en gave av byttet fra Herrens fiender.»
11David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for Herren overgav meg i din hånd, og du drepte meg ikke.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
7Han sa til mennene sine: Det være langt fra meg, for Herrens skyld, å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham, for han er Herrens salvede.
5Da dro David med sine menn til Kegila og kjempet mot filisterne. Han førte bort buskapen deres og gav dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
9Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
47Og hele denne forsamlingen skal vite at det ikke er med sverd og spyd Herren frelser. For Herren rår for krigen, og han vil gi dere i vår hånd.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
3Men folket sa: «Du må ikke dra ut! For selv om vi flykter, bryr de seg ikke om oss; og om halvparten av oss faller, bryr de seg ikke. For nå er du verd like mye som ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å komme oss til hjelp fra byen.»
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
15David sa til Abner: Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre, kongen? For en av folket kom for å drepe kongen, din herre.
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi da, jeg ber, det som du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
4De svarte: Du har verken utnyttet oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.
15«Og ta aldri din trofaste kjærlighet bort fra mitt hus til evig tid – ikke engang når Herren utrydder hver eneste av Davids fiender fra jorden.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres med den mannen som feller denne filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren siden han våger å håne den levende Guds hær?»
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.
29at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg, men bare gjort godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
15Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, dro vann fra brønnen ved Betlehems port, tok det med og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren
17og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.