2 Samuelsbok 4:9
Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
Men David svarte Rekab og broren hans Baana, Rimmons sønner fra Be'erot: "Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,
Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har forløst min sjel fra all nød:
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmons fra Beerot: 'Så sant Herren lever, han som har reddet meg fra alle trengsler!'
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rechab og Baena, brødrene, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra alle trengsler,
David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beørot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg fra all nød!'
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon den beerotitten, og sa til dem: Så sant HERREN lever, han som har frelst min sjel fra all nød,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønner av Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,»
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
David answered Rechab and Baanah, his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble...
David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'
Da svarede David Rechab og Baena, hans Broder, Rimmons, den Beerothiters, Sønner, og sagde til dem: (Saa vist som) Herren lever, som haver forløst min Sjæl af al Angest,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønner av Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, som har reddet min sjel fra all nød,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Så sant Herren lever, som har befridd min sjel fra all motgang,
Men David svarte Rekab og hans bror Baanah, Rimmons sønner fra Beero: 'Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød,
David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,
David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: Ved den levende Herren, som har befridd meg fra all min nød,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
Then answered Dauid vnto Rehob and Baena his brother, ye sonnes of Rimon ye Berothite, & sayde: As truly as the LORDE lyueth, which hath deliuered my soule out of all trouble,
Then Dauid answered Rechab & Baanah his brother, the sonnes of Rimmon the Beerothite, and saide vnto them, As the Lorde liueth, who hath deliuered my soule out of al aduersity,
And Dauid aunswered Rechab and Baanah his brother ye sonnes of Rimmon the Berothite, and said vnto them: As the Lorde lyueth, whiche hath deliuered my soule out of all aduersites:
¶ And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, [As] the LORD liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And David answereth Rechab and Baanah his brother, sons of Rimmon the Beerothite, and saith to them, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said unto them, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And David made answer to Rechab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, By the living Lord, who has kept me safe from all my trouble,
David answered Rechab and Baanah his brother, the sons of Rimmon the Beerothite, and said to them, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
David replied to Recab and his brother Baanah, the sons of Rimmon the Beerothite,“As surely as the LORD lives, who has delivered my life from all adversity,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Rekab og Baana, sønnene til Rimmon fra Beerot, dro av sted og kom midt på dagen, i dagens hete, til Isj-Bosjets hus. Han lå og hvilte til middag.
6De kom inn i huset under påskudd av å hente korn og stakk ham i magen. Så slapp Rekab og broren hans, Baana, unna.
7De kom inn i huset mens han lå på sengen i soverommet. De slo ham og drepte ham og skar av ham hodet. Hodet tok de med seg, og de gikk hele natten veien gjennom Arabaen.
8Og de brakte Isj-Bosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre, kongen, hevn over Saul og hans ætt.»
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
10— han som kom og meldte til meg: ‘Se, Saul er død,’ og mente seg å komme med godt budskap — ham grep jeg og slo i hjel i Siklag. Det skulle være lønnen for hans melding.
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
12Så ga David sine menn ordre, og de slo dem i hjel. De skar av dem hender og føtter og hengte dem ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og gravla i Abners grav i Hebron.
2Sauls sønn hadde to menn som var høvdinger for angrepsflokker. Den ene het Baana og den andre Rekab. De var sønner av Rimmon fra Beerot, av Benjamins sønner. For også Beerot regnes til Benjamin.
17Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»
3David sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir.
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
5David sa til den unge mannen som meldte dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
22Da tok Abisjai, sønn av Seruja, til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
28Senere fikk David høre det og sa: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
18Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, men jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for Herren overgav meg i din hånd, og du drepte meg ikke.
9Da sa han: Still deg over meg og drep meg, for dødsangsten har grepet meg, selv om livet ennå er i meg.
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
23Herren vil gjengjelde hver mann etter hans rettferd og trofasthet. For Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
15David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i hendene på min herre, så skal jeg føre deg ned til denne flokken.»
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt det denne eier i ørkenen, så ingenting ble borte av alt han har. Han har lønnet meg ondt for godt.
19Ahimaas, sønn av Sadok, sa: «La meg få løpe og bringe kongen det glade budskapet om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd.»
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
5Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
14Ahimelek svarte kongen: Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, adlyder dine befalinger og er høyt aktet i ditt hus.
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
12Da sa David: «Vil borgerne i Kegila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Herren sa: «De vil overgi dere.»
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
1David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?