1 Kongebok 1:29
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant som HERREN lever, han som har løst min sjel ut av all nød:
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har forløst min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har fridd min sjel fra all nød,
Og kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har reddet sjelen min ut av all nød,
Kongen sverget: Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
Kongen sverget og sa: "Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,
Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har frelst min sjel fra all nød…»
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har forløst min sjel fra all trengsel,
Så sverget kongen: "Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
The king swore an oath and said, "As surely as the LORD lives, who has redeemed my life from every trouble,
som jeg har sverget til deg ved Herren Israels Gud, skal Salomo, din sønn, bli konge etter meg. Han skal sitte på min trone i mitt sted. Det vil jeg gjøre i dag.'
Da svoer Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, som har forløst min Sjæl af al Angest,
And the king sware, and said, As the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
And the king swore and said, As the LORD lives, who has redeemed my soul out of all distress,
And the king sware, and said, As the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
Kongen sverget og sa: Som Jahve lever, som har reddet min sjel fra alle vanskeligheter,
Kongen sverget: 'Så sant Herren, som har befridd meg fra alle vanskeligheter, lever,
Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
Og kongen tok en ed og sa: Ved den levende Herren, som har frelst meg fra all nød,
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
the kynge sware and sayde: As truly as the LORDE lyueth (which hath delyuered my soule out of trouble,)
And the King sware, saying, As the Lorde liueth, who hath redeemed my soule out of all aduersitie,
And the king sware, saying: As the Lord lyueth that hath ryd my soule out of all aduersite,
And the king sware, and said, [As] the LORD liveth, that hath redeemed my soul out of all distress,
The king swore, and said, As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
And the king sweareth and saith, `Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity;
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And the king sware, and said, As Jehovah liveth, who hath redeemed my soul out of all adversity,
And the king took an oath, and said, By the living Lord, who has been my saviour from all my troubles,
The king swore, and said, "As Yahweh lives, who has redeemed my soul out of all adversity,
The king swore an oath:“As certainly as the LORD lives(he who has rescued me from every danger),
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30så skal jeg gjøre i dag som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Kongen sa: «Hva ønsker du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
9Da svarte David Rekab og broren hans, Baana, Rimmons sønner fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
24«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle i dag noen dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
2Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:
35Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
42Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»
3For jeg har sagt: Miskunn blir bygget for evig; i himlene grunnfester du din trofasthet.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
47Dessuten kom kongens tjenere og velsignet vår herre kong David og sa: ‘Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og gjøre tronen hans større enn din!’ Da bøyde kongen seg på sengen.
48Og kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en til å sitte på min trone, og mine øyne har sett det!’»
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre tronen hans større enn tronen til min herre kong David!»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
21Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
8Salomo sa til Gud: Du har vist min far David stor godhet og gjort meg til konge etter ham.
9Nå, Herren Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
12«Gå nå, så vil jeg gi deg et råd. Redd ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: ‘Har ikke du, min herre konge, sverget din tjenestekvinne og sagt: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?’»
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
23Herren vil gjengjelde hver mann etter hans rettferd og trofasthet. For Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke rekke ut hånden mot Herrens salvede.
24Og se, likesom ditt liv i dag var dyrbart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrbart i Herrens øyne, og han må fri meg fra all nød.
10Du som gir kongene seier, du som frir David, sin tjener, fra det onde sverdet.
3Hele forsamlingen inngikk pakt i Guds hus med kongen. Jojada sa til dem: «Se, kongesønnen skal være konge, slik Herren har talt om Davids sønner.»
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone’?
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
10Da sverget Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld ramme deg for dette.
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
49Hvem er den mann som kan leve uten å se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.
8Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det som i dag er skjedd.
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.
1David sang for Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
45«Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»