1 Samuelsbok 28:10

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da sverget Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld ramme deg for dette.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:5 : 5 For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som Gud og kjenner godt og ondt.
  • 2 Mos 20:7 : 7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den skyldfri som misbruker hans navn.
  • 5 Mos 18:10-12 : 10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, som driver med spådom, tegntyding, varsler eller trolldom, 11 ingen som kaster besvergelser, som rådspør et medium eller en spådomsånd, eller som søker svar hos de døde. 12 For hver den som gjør slikt, er motbydelig for Herren; og på grunn av disse avskyelige ting driver Herren din Gud dem bort foran deg.
  • 1 Sam 14:39 : 39 For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
  • 1 Sam 19:6 : 6 Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
  • 2 Sam 14:11 : 11 Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
  • Matt 26:72 : 72 Han nektet igjen med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
  • Mark 6:23 : 23 Han sverget og sa til henne: Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, helt opp til halvparten av riket mitt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»

  • 78%

    8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.

    9Kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg for å ta livet av meg?

  • 21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.

  • 75%

    11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg føre opp for deg? Han svarte: Før opp Samuel for meg.

    12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!

    13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.

    14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

  • 71%

    10Kongen sa: «Dersom noen setter seg imot deg, så før ham hit til meg; han skal ikke lenger røre deg.»

    11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»

  • 71%

    44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.

  • 71%

    21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.

    22Sverg derfor for meg ved Herren at du ikke vil utrydde etterkommerne mine etter meg og ikke utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 71%

    29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,

    30så skal jeg gjøre i dag som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»

  • 13Men Saul sa: «Ingen skal drepes i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»

  • 23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle i dag noen dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»

  • 70%

    37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se i hva denne synden er begått i dag.

    39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

  • 10Så sant Herren, din Gud, lever: Det er ikke noe folk og ikke noe rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: «Han er ikke her», lot han både rike og folk sverge på at de ikke kunne finne deg.

  • 13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.

  • 13Slik døde Saul for den troløsheten han hadde vist mot Herren: Han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner.

  • 10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.

  • 31«For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller riket ditt trygt. Send nå bud og hent ham til meg, for han fortjener døden.»

  • 16Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss livet: Jeg skal ikke drepe deg og heller ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.

  • 26Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å pådra deg blodskyld og fra å ta saken i egne hender. Må nå dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal.

  • 23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»

  • 16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!

  • 17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.

  • 24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.

  • 68%

    16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, siden dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som sto ved hodegjerdet hans?

    17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

  • 17Saul sa til David: «Her er min eldste datter, Merab. Henne vil jeg gi deg til kone. Bare vis deg som en tapper mann for meg og kjemp Herrens kriger.» Saul tenkte da: «Min hånd skal ikke være mot ham; filisternes hånd skal være mot ham.»

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.

  • 21Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, siden mitt liv i dag var dyrbart i dine øyne. Se, jeg har handlet tåpelig og vært svært villfaren.

  • 10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

  • 6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profetene.

  • 26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 24Og se, likesom ditt liv i dag var dyrbart i mine øyne, slik må mitt liv være dyrbart i Herrens øyne, og han må fri meg fra all nød.

  • 13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.

  • 17Saul sa til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg slik og latt fienden min slippe unna, så han kom seg vekk?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: Slipp meg, ellers dreper jeg deg!»

  • 18Den som ligger med et dyr, skal straffes med døden.

  • 14Derfor har jeg sverget for Elis hus: Skylden til Elis hus skal aldri i evighet sones med slaktoffer og grødeoffer.

  • 28Tilgi, jeg ber, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren skal sannelig bygge min herre et varig hus. Min herre fører Herrens kriger, og det skal ikke finnes noe ondt hos deg alle dine dager.

  • 31Da vendte Samuel tilbake sammen med Saul, og Saul tilba Herren.