1 Kongebok 1:17
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved HERREN din Gud for din tjenestekvinne og sa: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte pa min trone.
Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget til din tjenestekvinne ved Herren din Gud at din sønn Salomo skal være konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenestepike og sa: Solomon, sønnen din, skal regere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på tronen din.
Hun svarte ham: "Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at din sønn Salomo uten tvil skal regjere etter deg og sitte på tronen.»
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne og sagt: Salomo, din sønn, skal sannelig bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: "Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne at Salomo, min sønn, skulle bli konge etter deg og sitte på din trone.
She said to him, "My lord, you yourself swore by the LORD your God to your servant, saying, 'Solomon your son will reign after me, and he will sit on my throne.'
Men nå har Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet ingenting om det.
Og hun sagde til ham: Min Herre! du, du har svoret din Tjenesteqvinde ved Herren din Gud, (sigende:) Din Søn Salomo skal blive Konge efter mig, og han skal sidde paa min Throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.
And she said to him, My lord, you swore by the LORD your God to your servant, saying, Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, saying, Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Jahve din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Sannelig, din sønn Salomo skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: 'Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne og sagt: Salomo, din sønn, skal regjere etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
Hun sa til ham: Min herre, du sverget ved Herren din Gud og ga ditt ord til din tjener og sa: Sannelig, Salomo din sønn skal bli konge etter meg og sitte på mitt tronesete.
She sayde vnto him: My lorde, Thou hast sworne vnto thy handmayde by the LORDE thy God: Thy sonne Salomon shall be kynge after me and syt vpon my seate.
And shee answered him, My lorde, thou swarest by the Lorde thy God vnto thine handmaide, saying, Assuredly Salomon thy sonne shall reigne after me, and he shall sit vpon my throne.
She aunswered: My lorde, thou swarest by the Lorde thy God vnto thine handmayde saying Assuredly Solomon thy sonne shall raigne after me, and he shall sit vpon my seate.
And she said unto him, My lord, thou swarest by the LORD thy God unto thine handmaid, [saying], Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
She said to him, My lord, you swore by Yahweh your God to your handmaid, [saying], Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne.
And she saith to him, `My lord, thou hast sworn by Jehovah thy God to thy handmaid: Surely Solomon thy son doth reign after me, and he doth sit on my throne;
And she said unto him, My lord, thou swarest by Jehovah thy God unto thy handmaid, `saying', Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said unto him, My lord, thou swarest by Jehovah thy God unto thy handmaid, [saying], Assuredly Solomon thy son shall reign after me, and he shall sit upon my throne.
And she said to him, My lord, you took an oath by the Lord your God and gave your word to your servant, saying, Truly, Solomon your son will be king after me, seated on the seat of my kingdom.
She said to him, "My lord, you swore by Yahweh your God to your handmaid, 'Assuredly Solomon your son shall reign after me, and he shall sit on my throne.'
She replied to him,“My master, you swore an oath to your servant by the LORD your God,‘Solomon your son will be king after me and he will sit on my throne.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men meg, din tjener, presten Sadok, Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30så skal jeg gjøre i dag som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Måtte min herre kong David leve for alltid!»
32Kong David sa: «Kall på presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.» De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere, sett min sønn Salomo på muldyrhoppa som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og vår herre David vet det ikke?»
12«Gå nå, så vil jeg gi deg et råd. Redd ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: ‘Har ikke du, min herre konge, sverget din tjenestekvinne og sagt: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?’»
14«Mens du ennå taler der med kongen, skal jeg komme inn etter deg og bekrefte ordene dine.»
15Batseba gikk inn til kongen i kammeret. Kongen var svært gammel, og Abisjag fra Sjunem tjente kongen.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Kongen sa: «Hva ønsker du?»
16«Nå ber jeg deg om én ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Tal.»
17Han sa: «Vær så snill, si til kong Salomo — han vil ikke avvise deg — at han gir sjunamittinnen Abisjag til meg som kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»
19Batseba gikk inn til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne og bøyde seg for henne; deretter satte han seg på tronen. Han lot også sette en stol for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
20Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
21Hun sa: «La sjunamittinnen Abisjag bli gitt til Adonja, din bror, til kone.»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag for Adonja? Be like godt om kongedømmet for ham, for han er jo min eldre bror — ja, både for ham og for Ebjatar presten og for Joab, Serujas sønn!»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
24«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: ‘Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone’?
20Og du, min herre konge, hele Israels øyne er rettet mot deg for at du skal si dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers kan det skje at når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.»
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
14Han sa: «Jeg har et ord å si deg.» Hun sa: «Tal.»
18Men nå er Adonja blitt konge, og du, min herre konge, vet det ikke.
46Også Salomo har satt seg på kongetronen.
47Dessuten kom kongens tjenere og velsignet vår herre kong David og sa: ‘Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og gjøre tronen hans større enn din!’ Da bøyde kongen seg på sengen.
48Og kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en til å sitte på min trone, og mine øyne har sett det!’»
35Så skal dere gå opp etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone og være konge i mitt sted. Det er ham jeg har befalt å være fyrste over Israel og Juda.»
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.
37Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre tronen hans større enn tronen til min herre kong David!»
8Salomo sa til Gud: Du har vist min far David stor godhet og gjort meg til konge etter ham.
9Nå, Herren Gud, la ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
11Herren har sverget David et sant løfte, han tar det ikke tilbake: En av dine etterkommere vil jeg sette på tronen din.
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.
12Kvinnen sa: «La din tjenestekvinne, vær så snill, få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
6Salomo sa: Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og med oppriktig hjerte overfor deg. Du har også holdt denne store miskunn mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone i dag.
42Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»
4Da vil Herren stadfeste det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner holder sin vei, så de vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en av din slekt på Israels trone.’
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far; det du talte til ham med din munn, har du fullført med din hånd — slik det er i dag.
16Og nå, Herren, Israels Gud: Hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: ‘Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.’
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
11Når dine dager er fulle, og du går bort til dine fedre, vil jeg reise opp etter deg din ætt, en av dine sønner. Jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
45«Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»