1 Samuelsbok 28:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profetene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: "Hør nå mine ord: Om det er en profet blant dere, gjør jeg, Herren, meg kjent for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.
  • 4 Mos 27:21 : 21 Han skal tre fram for Eleasar presten, som skal søke avgjørelse for ham ved Urim for Herrens ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de komme inn, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten.
  • 1 Sam 14:37 : 37 Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
  • Klag 2:9 : 9 Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
  • 2 Mos 28:30 : 30 Legg Urim og Tummim i domsbryststykket. De skal være på Arons hjerte når han går inn for Herrens ansikt. Slik skal Aron alltid bære israelittenes rettsavgjørelse på sitt hjerte for Herrens ansikt.
  • 5 Mos 33:8 : 8 Om Levi sa han: Dine Tummim og dine Urim til din trofaste mann, som du satte på prøve ved Massa, og som du førte sak med ved Meribas vann.
  • 1 Mos 28:12-15 : 12 Da drømte han: Se, en stige var reist på jorden, og toppen rakte opp til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. 13 Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som jordens støv. Du skal bre deg ut mot vest og mot øst, mot nord og mot sør. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
  • 1 Mos 46:2-4 : 2 Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.» 3 Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.» 4 «Jeg går selv ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.»
  • 2 Mos 28:20 : 20 Fjerde rad: krysolitt, onyks og jaspis. De skal være innfattet i gull i sine fatninger.
  • 1 Krøn 10:13-14 : 13 Slik døde Saul for den troløsheten han hadde vist mot Herren: Han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner. 14 Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
  • Job 33:14-16 : 14 For Gud taler både på én måte og på en annen, men mennesket merker det ikke. 15 I en drøm, et syn om natten, når dyp søvn faller på folk, når de slumrer på sitt leie, 16 da åpner han menneskers ører og innprenter dem sin advarsel,
  • Sal 74:9 : 9 Våre tegn ser vi ikke; det finnes ikke lenger noen profet, og ingen hos oss vet hvor lenge.
  • Ordsp 1:1-9 : 1 Salomos ordspråk, Davids sønn, Israels konge. 2 For å lære visdom og formaning, for å forstå ord av innsikt. 3 For å ta imot formaning som gir klokskap, lære rettferd, rett og rettvishet. 4 For å gi de uerfarne kløkt, den unge kunnskap og omtanke. 5 En vis lytter og øker sin lærdom, en forstandig skaffer seg kloke råd. 6 For å forstå ordspråk og billedtale, de vises ord og deres gåter. 7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; dårer forakter visdom og formaning. 8 Hør, min sønn, på din fars formaning, forkast ikke din mors lære. 9 For de er en vakker krans om hodet og et kjede om halsen. 10 Min sønn, om syndere lokker deg, så samtykk ikke. 11 Om de sier: «Kom med oss! La oss ligge på lur etter blod, legge oss i skjul for den uskyldige uten grunn.» 12 «Vi sluker dem levende som dødsriket, hele og uskadde, lik dem som går ned i graven.» 13 «All kostbar rikdom skal vi finne, vi fyller husene våre med rov.» 14 «Kast loddet ditt blant oss, én pung skal være for oss alle.» 15 Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres stier. 16 For føttene deres løper til det onde, de skynder seg å utøse blod. 17 Det er forgjeves å spenne ut nettet mens enhver fugl ser på. 18 Men de ligger på lur etter sitt eget blod, de lurer på sine egne liv. 19 Slik går det med alle som jager urett vinning; den tar livet av sin eier. 20 Visdommen roper høyt der ute, på torgene lar hun sin røst høre. 21 Der larmen er størst, roper hun; ved portenes innganger i byen taler hun sine ord: 22 «Hvor lenge, uerfarne, vil dere elske uerfarenhet? Hvor lenge skal spottere finne behag i hån, og dårer hate kunnskap? 23 Vend dere til min tilrettevisning! Se, jeg lar min ånd strømme ut over dere, jeg gjør mine ord kjent for dere. 24 Fordi jeg kalte, men dere nektet, rakte jeg ut hånden, men ingen lyttet, 25 dere satte til side hele mitt råd og ville ikke ha min tilrettevisning, 26 da skal også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil gjøre narr når redselen kommer. 27 Når redselen kommer som en storm, og ulykken deres kommer som en virvelvind, når nød og trengsel kommer over dere, 28 da skal de kalle meg, men jeg svarer ikke; de skal lete ivrig etter meg, men de finner meg ikke. 29 Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte å frykte Herren, 30 fordi de ikke ville ha mitt råd, men foraktet all min tilrettevisning, 31 skal de spise frukten av sine veier og mettes av sine planer. 32 For de uerfarnes frafall dreper dem, og dårers sorgløshet ødelegger dem. 33 Men den som hører på meg, skal bo trygt og være i ro uten frykt for noe ondt.
  • Ordsp 27:1-28:28 : 1 Ros deg ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe. 2 La en annen prise deg, ikke din egen munn; en fremmed, ikke dine egne lepper. 3 Stein er tung og sand en byrde, men dårens harme er tyngre enn begge. 4 Vrede er grusom, harme en flom; men hvem kan stå seg mot sjalusi? 5 Bedre åpen irettesettelse enn skjult kjærlighet. 6 Trofaste er sår fra en venn, men svikefulle er kyss fra en fiende. 7 Den mette trår på honningkaken, men for den sultne smaker alt bittert søtt. 8 Som en fugl som flakker fra sitt rede, slik er en mann som flakker bort fra sitt hjem. 9 Olje og røkelse gleder hjertet, og en venns sødme kommer fra hjertets råd. 10 Din venn og din fars venn skal du ikke forlate. Gå ikke inn i din brors hus på din ulykkes dag. Bedre en nabo nær enn en bror langt borte. 11 Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg. 12 Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går videre og får sin straff. 13 Ta kappen hans, for han har stilt sikkerhet for en fremmed; ta pant av ham for en fremmed kvinne. 14 Den som velsigner sin venn med høy røst tidlig om morgenen, skal det regnes som en forbannelse for ham. 15 Et stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne er like. 16 Å holde henne tilbake er å holde vinden; hans høyre hånd møter olje. 17 Jern skjerper jern, og det ene mennesket skjerper det andre. 18 Den som passer fikentreet, får spise frukten; den som tjener sin herre, blir æret. 19 Som vann speiler ansikt mot ansikt, slik speiler hjertet mennesket. 20 Dødsriket og avgrunnen blir ikke mettet, og menneskets øyne blir heller ikke mettet. 21 Smeltedigelen for sølv og ovnen for gull; en mann prøves gjennom det han får ros for. 22 Om du støter dåren i en morter blant gryn med en støter, vil dårskapen hans likevel ikke vike fra ham. 23 Sørg for å kjenne tilstanden til småfeet ditt, gi hjordene dine din fulle oppmerksomhet. 24 For rikdom varer ikke evig; varer kronen fra slekt til slekt? 25 Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes urter samlet inn. 26 Lammene gir deg klær, og bukkene gir deg prisen for en åker. 27 Og det er nok geitemelk til mat for deg, til mat for ditt hus og til livsopphold for dine tjenestepiker. 1 De urettferdige flykter selv om ingen forfølger, men de rettferdige er trygge som en ung løve. 2 Når landet bryter med retten, får det mange herskere; men med en forstandig og kyndig mann blir landet stående lenge. 3 En fattig mann som undertrykker de svake, er som et skyllregn som skyller alt bort så det ikke blir brød. 4 De som forlater loven, roser den onde, men de som holder loven, kjemper mot dem. 5 Onde menn forstår ikke rett, men de som søker Herren, forstår alt. 6 Bedre er en fattig som vandrer i sin integritet enn en som går krokveier, selv om han er rik. 7 Den som holder loven, er en klok sønn, men den som er venn med fråtsere, fører skam over sin far. 8 Den som øker sin rikdom med rente og åger, samler den for den som er god mot de fattige. 9 Den som vender øret bort fra å høre loven, hans bønn er også en styggedom. 10 Den som fører de rettskafne vill på en ond vei, skal falle i sin egen grop, men de ulastelige arver det gode. 11 Den rike er vis i egne øyne, men den fattige med forstand gransker ham. 12 Når de rettferdige triumferer, blir herligheten stor, men når de urettferdige reiser seg, må folk skjule seg. 13 Den som skjuler sine synder, vil ikke lykkes; men den som bekjenner og forlater dem, får barmhjertighet. 14 Salig er den som alltid frykter, men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke. 15 En brølende løve og en jagende bjørn – slik er en ond hersker over et fattig folk. 16 En leder som mangler forstand, driver mye undertrykkelse, men den som hater urett vinning, forlenger sine dager. 17 En mann tynget av blodskyld for et menneskeliv skal flykte til gropen; la ingen støtte ham. 18 Den som vandrer ulastelig, blir berget, men den som går krokveier, faller plutselig. 19 Den som arbeider sin jord, får rikelig med brød, men den som jager etter tomme ting, blir mett av fattigdom. 20 En trofast mann får mange velsignelser, men den som haster etter å bli rik, blir ikke ustraffet. 21 Å vise partiskhet er ikke godt; for en brødbit vil en mann gjøre urett. 22 En grådig mann jager etter rikdom, men han vet ikke at fattigdom vil komme over ham. 23 Den som refser et menneske, finner til slutt større velvilje enn den som smigrer med tungen. 24 Den som røver sin far og sin mor og sier: "Det er ikke synd", er en medskyldig til en ødelegger. 25 En grådig person skaper strid, men den som stoler på Herren, får rikelig. 26 Den som stoler på sitt eget hjerte, er en dåre, men den som vandrer med visdom, blir berget. 27 Den som gir til den fattige, skal ikke mangle, men den som lukker øynene, får mange forbannelser. 28 Når de onde reiser seg, skjuler folk seg; men når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
  • Jer 23:28 : 28 Den profeten som har en drøm, må fortelle en drøm; men den som har mitt ord, skal tale mitt ord i sannhet. Hva har halm å gjøre med korn? sier Herren.
  • Esek 20:1-3 : 1 I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden kom noen av Israels eldste for å søke Herren, og de satte seg foran meg. 2 Da kom Herrens ord til meg: 3 Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.
  • Matt 1:20 : 20 Mens han tenkte på dette, se, en Herrens engel viste seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria hjem som din kone; for det som er blitt til i henne, er av Den hellige ånd.
  • Joh 9:31 : 31 Vi vet at Gud ikke hører på syndere. Men hvis noen er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han.
  • Jak 4:3 : 3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt, for å sløse det bort i nytelsene deres.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.

    37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se i hva denne synden er begått i dag.

  • 78%

    7Da sa Saul til tjenerne sine: Let etter en kvinne som er åndemaner, så vil jeg gå til henne og søke råd gjennom henne. Tjenerne hans svarte: Se, det finnes en kvinne som er åndemaner i En-Dor.

    8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.

    9Kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg for å ta livet av meg?

    10Da sverget Saul ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld ramme deg for dette.

    11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg føre opp for deg? Han svarte: Før opp Samuel for meg.

    12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!

    13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.

    14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

    16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?

  • 13Slik døde Saul for den troløsheten han hadde vist mot Herren: Han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner.

    14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.

  • 71%

    3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.

    4Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.

    5Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.

  • 26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.

  • 35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.

  • 7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

  • 69%

    20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.

    21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.

  • 68%

    14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.

    15Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»

  • 6Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.

  • 67%

    14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.

    15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?

    16Saul sa til onkelen: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.

  • 14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.

  • 18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?

  • 67%

    10Herrens ord kom til Samuel:

    11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.

  • 66%

    20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.

    21Da dette ble meldt til Saul, sendte han andre sendebud, og også de profeterte. Saul sendte enda en tredje gang, og de profeterte de også.

    22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»

  • 11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,

  • 16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!

  • 8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»

  • 19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?

  • 27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.

  • 46Da oppga Saul forfølgelsen av filisterne, og filisterne drog til sine steder.

  • 26Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Noe har nok hendt; han er ikke ren, han er sikkert ikke ren.»

  • 42De ropte, men det var ingen som frelste; til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 65%

    12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.

    13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.