1 Samuelsbok 8:6
Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
Dette var ille i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
Men dette mislikte Samuel da de sa: Gi oss en konge som kan dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Da de sa: «Gi oss en konge som kan dømme oss», syntes Samuel det var ille, og Samuel ba til Herren.
Men det var ondt i Samuels øyne da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Samuel ba til HERREN.
Samuel syntes det var tungt da de sa: 'Gi oss en konge som kan dømme oss.' Derfor ba Samuel til Herren.
Men Samuel mislikte det da de sa: «Gi oss en konge som kan dømme oss.» Og Samuel ba til Herren.
Men dette gjorde Samuel trist; for da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss, ba Samuel til Herren.
Dette mislikte Samuel da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel ba ydmykt til Herren.
Men dette var ondt i Samuels øyne da de sa: "Gi oss en konge til å styre oss." Så bad Samuel til Herren.
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Dette mislikte Samuel da de sa: 'Gi oss en konge som skal dømme oss.' Og da ba Samuel til Herren.
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Og Samuel ba til Herren.
Men Samuel syntes det var ondt da de sa: "Gi oss en konge til å dømme oss." Samuel bad til Herren.
But their request for a king displeased Samuel, and he prayed to the LORD.
Men dette ord gjorde Samuel misfornøyd, da de sa: 'Gi oss en konge til å dømme oss.' Og Samuel bad til Herren.
Men det Ord var ondt for Samuels Øine, som de sagde: Giv os en Konge at dømme os; og Samuel bad ydmygeligen til Herren.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the LORD.
Men dette ordet mishaget Samuel da de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Og Samuel ba til Herren.
But the thing displeased Samuel when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed to the LORD.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the LORD.
Dette mislikte Samuel da de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Samuel ba til Herren.
Dette var ondt i Samuels øyne da de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss.» Og Samuel ba til Herren.
Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Så ba Samuel til Herren.
Samuel mislikte det de sa om å gi dem en konge, så han ba til Herren.
The was Samuel displeased wha they sayde: Geue vs a kynge, to iudge as. And Samuel prayed before the LORDE.
But the thing displeased Samuel, when they said, Giue vs a King to iudge vs: and Samuel prayed vnto the Lord.
But the thing displeased Samuel when they said, geue vs a king to iudge vs: And Samuel prayed vnto the lorde.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto the LORD.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. Samuel prayed to Yahweh.
And the thing is evil in the eyes of Samuel, when they have said, `Give to us a king to judge us;' and Samuel prayeth unto Jehovah.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto Jehovah.
But the thing displeased Samuel, when they said, Give us a king to judge us. And Samuel prayed unto Jehovah.
But Samuel was not pleased when they said to him, Give us a king to be our judge. And Samuel made prayer to the Lord.
But the thing displeased Samuel, when they said, "Give us a king to judge us." Samuel prayed to Yahweh.
But this request displeased Samuel, for they said,“Give us a king to lead us.” So Samuel prayed to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da skal dere rope den dagen på grunn av kongen som dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.
19Men folket ville ikke høre på Samuels røst. De sa: Nei! En konge skal vi ha over oss,
20så skal også vi være som alle de andre folkene. Vår konge skal dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
21Samuel hørte alle folkets ord og bar dem fram for Herren.
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem, og gi dem en konge. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver mann hjem til sin by.
7Herren sa til Samuel: Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg har de forkastet som konge over dem.
8Slik som alle de gjerninger de har gjort fra den dag jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag—de forlot meg og tjente andre guder—slik gjør de også mot deg.
9Hør derfor på dem, men advar dem nøye og la dem få vite hvilken rett kongen som skal herske over dem, vil ha.
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
11Han sa: Dette blir den retten kongen som skal herske over dere, vil ha: Han vil ta sønnene deres og sette dem ved vognene sine og blant rytterne sine, og de skal løpe foran vognene hans.
4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine følger ikke dine veier. Sett nå en konge over oss til å styre oss, som alle de andre folkene.
17Er det ikke hvetehøsten i dag? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere kjenne og se hvor stort det onde er som dere har gjort i HERRENS øyne ved å be dere om en konge.
18Samuel ropte til HERREN, og HERREN sendte torden og regn den dagen. Hele folket ble grepet av stor frykt for HERREN og for Samuel.
19Da sa hele folket til Samuel: Be for dine tjenere til HERREN din Gud, så vi ikke dør! For til alle våre synder har vi lagt enda en ond gjerning ved å be oss om en konge.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – mens HERREN, deres Gud, var deres konge.
13Og nå: Her er kongen som dere har valgt, han dere ba om. Se, HERREN har satt en konge over dere.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, han som frelser dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere sa til ham: Sett en konge over oss! Still dere nå fram for Herren etter stammene og ættegruppene deres.
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
8Da ropte Isai på Abinadab og lot ham gå fram for Samuel. Han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
8Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
14Når du kommer inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, som alle folkene rundt meg»,
1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!
3For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
25Samuel gjorde folket kjent med kongedømmets rett, skrev det i en bok og la den fram for Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver til sitt hus.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
28Samuel sa til ham: Herren har i dag revet kongedømmet Israel fra deg og gitt det til din neste, en som er bedre enn deg.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet tåpelig. Du holdt ikke det budet fra Herren, din Gud, som han befalte deg. Ellers ville Herren nå ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!