Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har veket fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drommer. Derfor har jeg kalt pa deg for a fa vite hva jeg skal gjore.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke lenger, hverken ved profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å vite hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød! Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg og kalt meg opp?" Og Saul svarte: "Jeg er i stor nød; for filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer; derfor har jeg kalt deg opp, for at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel spurte Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg. Han svarer meg ikke lenger, verken ved profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel spurte Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg og fått meg til å komme opp her?' Saul svarte: 'Jeg er dypt fortvilet, for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg – han svarer meg verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg ved å bringe meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har forlatt meg. Han svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer, derfor har jeg kalt på deg, for at du kan si meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: "Hvorfor har du forstyrret meg ved å mane meg opp?" Saul svarte: "Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre."
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me by bringing me up?" Saul answered, "I am deeply distressed. The Philistines are waging war against me, and God has turned away from me. He no longer answers me, not by prophets or by dreams. Therefore, I have called upon you to tell me what I should do."
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filistrene kjemper mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Og Samuel sagde til Saul: Hvorfor gjorde du mig Uro, at du lod hente mig op? da sagde Saul: Jeg er saare angest, thi de Philister stride imod mig, og Gud er vegen fra mig og svarer mig ikke ydermere, hverken formedelst Propheter eller ved Drømme; derfor lod jeg kalde dig, at, du skulde lade mig vide, hvad jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å hente meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why have you disturbed me, to bring me up? And Saul answered, I am in great distress; for the Philistines make war against me, and God has departed from me and does not answer me anymore, neither by prophets nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du forstyrret meg ved å hente meg opp?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profetene eller drømmer. Derfor har jeg hentet deg, så du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.'
Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og hentet meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke, verken ved profeter eller i drømmer. Derfor har jeg kalt deg for å la meg få vite hva jeg skal gjøre.
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du forstyrret meg og gjort meg komme opp? Og Saul svarte: Jeg er i stor nød; for filisterne kjemper mot meg, og Gud har forlatt meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for å få vite hva jeg skal gjøre.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel saide vnto Saul: Why hast thou disquyeted me, to cause me be broughte vp? Saul sayde: I am sore troubled, the Philistynes fighte against me, & God is departed frome, & geueth me no answere, nether by prophetes ner by dreames: therfore haue I called the, yt thou mightest shewe me, what I shal do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me vp? Then Saul answered, I am in great distresse: for the Philistims make warre against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by Prophetes, neither by dreames: therefore I haue called thee, that thou mayest tell me, what I shall doe.
And Samuel said to Saul: Why hast thou vnquieted me, to make me be brought vp? Saul aunswered: I am sore encumbred, for ye Philistines make warre against me, and God is departed from me, and aunswereth me no more, neither by prophets, nor by dreames: And therefore I haue called thee, that thou mayest tell me what I shall do.
¶ And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
Samuel said to Saul, Why have you disquieted me, to bring me up? Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do.
And Samuel saith unto Saul, `Why hast thou troubled me, to bring me up?' And Saul saith, `I have great distress, and the Philistines are fighting against me, God hath turned aside from me, and hath not answered me any more, either by the hand of the prophets, or by dreams; and I call for thee to let me know what I do.'
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why hast thou disquieted me, to bring me up? And Saul answered, I am sore distressed; for the Philistines make war against me, and God is departed from me, and answereth me no more, neither by prophets, nor by dreams: therefore I have called thee, that thou mayest make known unto me what I shall do.
And Samuel said to Saul, Why have you made me come up, troubling my rest? And Saul in answer said, I am in great danger; for the Philistines are making war on me, and God has gone away from me and will no longer give me any answer, by the prophets or by dreams: so I have sent for you to make clear to me what I am to do.
Samuel said to Saul, "Why have you disturbed me, to bring me up?" Saul answered, "I am very distressed; for the Philistines make war against me, and God has departed from me, and answers me no more, neither by prophets, nor by dreams. Therefore I have called you, that you may make known to me what I shall do."
Samuel said to Saul,“Why have you disturbed me by bringing me up?” Saul replied,“I am terribly troubled! The Philistines are fighting against me and God has turned away from me. He does not answer me anymore– not by the prophets nor by dreams. So I have called on you to tell me what I should do.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
12tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg i Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Da tvang jeg meg og ofret brennofferet.
11Kvinnen spurte: Hvem skal jeg føre opp for deg? Han svarte: Før opp Samuel for meg.
12Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.
14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
5Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer, ved Urim eller gjennom profetene.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Let etter en kvinne som er åndemaner, så vil jeg gå til henne og søke råd gjennom henne. Tjenerne hans svarte: Se, det finnes en kvinne som er åndemaner i En-Dor.
8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.
9Kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg for å ta livet av meg?
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke fulgt mine ord. Da ble Samuel harm, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine, og lyden av storfe som jeg hører?
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
26Samuel sa til Saul: Jeg vender ikke tilbake med deg. For du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
35Samuel så ikke Saul igjen før den dagen han døde; for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
19Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hånd.
20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.
18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
19Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
6Herren ropte igjen: "Samuel!" Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, du ropte på meg." Han sa: "Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen."
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»