1 Samuelsbok 14:36
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry, og la oss ikke la én av dem slippe unna! De sa: Gjør det som synes godt for deg. Men presten sa: La oss tre fram for Gud.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
Saul sa: La oss dra ned etter filistrene om natten og plyndre dem til det lysner av morgen, og la oss ikke la en eneste mann bli igjen. De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Da sa presten: La oss tre frem for Gud her.
Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»
Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
Og Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og ta byttet fra dem til morgenlys, og la oss ikke la en eneste av dem være igjen." Og de svarte: "Gjør hva som synes godt for deg." Da sa presten: "La oss gå nærmere til Gud."
Så sa Saul: «La oss dra ned etter filisterne i natt og røve dem til morgenen lyser, uten å la noen bli igjen.» Folket svarte: «Gjør som du finner best.» Men presten sa: «Vi bør først rådføre oss med Gud.»
Saul sa: «La oss dra ned etter filistrene i natt og plyndre dem til morgengry, uten å la noen bli igjen blant dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud her.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem helt frem til morgengry, og la oss ikke etterlate en eneste mann av dem.» Og de svarte: «Gjør det som virker rett for deg.» Da sa presten: «La oss nærme oss Gud.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne i natten, ta dem så langt som til morgenlyset, og ikke la en av dem være igjen. Folket sa: Gjør hva som virker best for deg. Men presten sa: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. La oss ikke la en eneste av dem bli tilbake." Folket svarte: "Gjør det som synes godt for deg." Men presten sa: "La oss trekke oss nær til Gud her."
Saul said, 'Let us go down after the Philistines by night and plunder them until dawn. Let us not leave one of them alive.' They replied, 'Do whatever seems best to you.' But the priest said, 'Let us inquire of God here.'
Saul sa: «La oss gå ned å forfølge filisterne om natten og plyndre dem til morgengry og ikke la noen av dem bli igjen.» De sa: «Gjør alt som synes godt for deg.» Så sa presten: «La oss komme hit nær til Gud.»
Og Saul sagde: Lader os drage ned efter Philisterne inat og røve dem, indtil det bliver lys Morgen, og vi ville ikke lade en Mand af dem blive tilovers; og de sagde: Gjør alt det, som er godt for dine Øine; men Præsten sagde: Lader os holde os nær hid til Gud.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul sa: 'La oss gå ned etter filisterne om natten, herje dem til morgenlyset, og ikke la en mann bli tilbake.' De sa: 'Gjør hva som synes godt for deg.' Da sa presten: 'La oss komme nær Gud.'
Saul said, "Let us go down after the Philistines by night and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man among them." They said, "Do whatever seems good to you." Then the priest said, "Let us draw near to God here."
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte fra dem til morgenlyset, og la oss ikke etterlate en mann av dem. De sa: Gjør hva som synes godt for deg. Da sa presten: La oss nærme oss Gud her.
Saul sa: «La oss stige ned etter filisterne om natten og ta dem til bytte til morgengryet. La oss ikke etterlate en eneste av dem.» De svarte: «Gjør alt som synes godt for deg.» Men presten sa: «La oss først tre nær til Gud.»
Saul sa: La oss gå ned etter filisterne om natten, ta bytte blant dem til morgengryet inntrer, og la oss ikke etterlate en eneste blant dem. De sa: Gjør alt som synes godt for deg. Presten sa: La oss komme nær til Gud.
Saul sa: La oss dra ned etter filisterne om natten og ødelegge dem til morgenen kommer. Gjør det som synes riktig for deg, sa folket. Da sa presten: La oss nærme oss Gud.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul sayde: Let vs go downe after the Philistynes, by nighte, and spoyle them tyll it be cleare mornynge, that we let none escape. They answered: Do what so euer pleaseth the. But the prest sayde: Let vs go nye here vnto God.
And Saul saide, Let vs goe downe after the Philistims by night, and spoyle them vntill the morning shine, and let vs not leaue a man of them; they saide, Doe whatsoeuer thou thinkest best. Then saide the Priest, Let vs drawe neere hither vnto God.
And Saul sayde: Let vs go downe after the Philistines by night, and spoyle them, vntil it be day in the morning, and let vs not leaue one man of them. And they sayde: Do whatsoeuer thou thinkest best. Then sayde the priest: Let vs come hyther vnto God.
¶ And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and spoil them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. They said, Do whatever seems good to you. Then said the priest, Let us draw near here to God.
And Saul saith, `Let us go down after the Philistines by night, and we prey upon them till the light of the morning, and leave not a man of them.' And they say, `All that is good in thine eyes do.' And the priest saith, `Let us draw near hither unto God.'
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them. And they said, Do whatsoever seemeth good unto thee. Then said the priest, Let us draw near hither unto God.
And Saul said, Let us go down after the Philistines by night, attacking them till the morning, till there is not a man of them living. And they said, Do whatever seems right to you. Then the priest said, Let us come near to God.
Saul said, "Let us go down after the Philistines by night, and take spoil among them until the morning light, and let us not leave a man of them." They said, "Do whatever seems good to you." Then the priest said, "Let us draw near here to God."
Saul said,“Let’s go down after the Philistines at night; we will rout them until the break of day. We won’t leave any of them alive!” They replied,“Do whatever seems best to you.” But the priest said,“Let’s approach God here.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se i hva denne synden er begått i dag.
34Saul sa: Gå ut blant folket og si til dem: Kom hit til meg, hver med oksen sin og hver med småfeet sitt! Slakt her og spis, så dere ikke synder mot Herren ved å spise med blodet. Den natten brakte hele folket hver sin okse og slaktet dem der.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
18Saul sa til Ahia: Bring Guds paktkiste hit! For Guds paktkiste var den dagen hos israelittene.
19Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
40Så sa han til hele Israel: Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul truffet av loddet, og folket ble frikjent.
15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
10Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.
46Da oppga Saul forfølgelsen av filisterne, og filisterne drog til sine steder.
3La oss hente Guds ark hit til oss, for vi søkte ikke den i Sauls dager.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
2Saul satt i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre mann.
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og mennene hans ved Steinbukkklippene.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
7Saul sa til tjeneren sin: Men se, vi går dit—hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
10Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt for dere.»
20«Så nå, konge, kom ned etter alt ditt hjertes ønske. Vi skal overgi ham i kongens hånd.»
11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Alle de tapre mennene brøt opp og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean, kom til Jabesj og brente dem der.
32David sa til Saul: «La ingen miste motet på grunn av ham! Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren.»
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle sammen til kongen.
5Saul kom til amalekittenes by og la seg i bakhold i dalen.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Dra sverdet ditt og stikk meg i hjel med det, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
12tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg i Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Da tvang jeg meg og ofret brennofferet.
6David tok til orde og sa til hetitten Ahimelek og til Abisjaj, sønn av Seruja og bror til Joab: Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren? Abisjaj svarte: Jeg går ned med deg.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet også nå å være hos dem og gikk over til Israel, til dem som var med Saul og Jonatan.
52Hele Sauls tid var det hard kamp mot filisterne. Hver gang Saul så en tapper og dyktig mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels land med sendebud, med dette budskapet: «Den som ikke går ut etter Saul og etter Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans.» Da kom det en redsel fra Herren over folket, og de dro ut som én mann.
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Han sa: "Han er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne."
4Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
1David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
19Saul og de og alle israelittene var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende på Gilboa.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne, og de fant Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
27Da kom en budbærer til Saul og sa: «Skynd deg og dra, for filisterne har gjort innfall i landet.»
8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.
4Hele Israel hørte det sagt: Saul har slått filisternes forpost, og Israel er blitt forhatt av filisterne. Da ble folket kalt sammen for å følge Saul i Gilgal.