1 Samuelsbok 9:10
Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Det er bra; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren sin: «Godt sagt! Kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: Det er et godt forslag. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Det er godt sagt. La oss dra.' Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: «Du har sagt det godt; kom, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Da sa Saul til sin tjener: "Vel sagt; kom, la oss gå." Så de gikk til byen der Guds mann var.
Saul sa til gutten: Din idé er god. Kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul sa til sin tjener: "Godt sagt! La oss gå." Så gikk de til byen hvor Guds mann var.
Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren: 'Godt sagt; kom, la oss drikke oss frem til ham.' Så dro de til byen der Guds mann oppholdt seg.
Saul sa til tjeneren sin: Godt sagt, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Godt sagt, la oss gå.' Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Saul said to his servant, "Good idea. Let’s go." So they set out for the town where the man of God was.
Saul sa til tjeneren: «Godt, la oss gå.» Så gikk de til byen der Guds mannen var.
Da sagde Saul til sin Dreng: Dit Ord er godt, kom, lad os gaae; og de gik til Staden, der, hvor den Guds Mand var.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Da sa Saul til tjeneren sin: Det er godt sagt; kom, la oss gå. Så gikk de til byen der Guds mann var.
Then Saul said to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Saul sa til sin tjener: Godt sagt; kom, la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
Saul sa til sin tjener: 'Ditt forslag er godt. La oss gå.' Så dro de til byen der Guds mann var.
Saul sa da til tjeneren sin: Godt sagt; la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.
Da sa Saul til tjeneren sin: Du har talt godt; kom, la oss gå. Så de gikk til byen der Guds mannen var.
Saul sayde vnto his childe: Thou hast well spoken, come let vs go. And whan they wente vnto the cite where the man of God was,
Then saide Saul to his seruant, Well saide, come, let vs goe: so they went into the citie where the man of God was.
Then sayde Saul to his lad, wel sayd of thee: Come, let vs go. And so they wet vnto the citie where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God [was].
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went to the city where the man of God was.
And Saul saith to his young man, `Thy word `is' good; come, we go;' and they go unto the city where the man of God `is'.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then said Saul to his servant, Well said; come, let us go. So they went unto the city where the man of God was.
Then Saul said to his servant, You have said well; come, let us go. So they went to the town where the man of God was.
Then Saul said to his servant, "Well said. Come, let us go." So they went to the city where the man of God was.
So Saul said to his servant,“That’s a good idea! Come on. Let’s go.” So they went to the town where the man of God was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter min far å tenke på eselinnene og blir bekymret for oss.
6Han svarte: Se, i denne byen er det en Guds mann, og mannen er høyt aktet; alt han sier, skjer. La oss nå gå dit, kanskje kan han fortelle oss hvilken vei vi skal gå.
7Saul sa til tjeneren sin: Men se, vi går dit—hva skal vi ta med til mannen? Brødet i sekkene våre er oppbrukt, og vi har ingen gave å bringe Guds mann. Hva har vi?
8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, i hånden min er en kvart sjekel sølv. Den vil jeg gi til Guds mann, så vil han fortelle oss vår vei.
9(Tidligere i Israel sa en slik når han gikk for å rådspørre Gud: Kom, la oss gå til seeren. For den som i dag kalles profet, ble tidligere kalt seer.)
11Mens de gikk opp bakkene til byen, traff de noen unge kvinner som var på vei ut for å hente vann. De spurte dem: Er seeren her?
12De svarte: Ja, han er her; se, han er foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen, for i dag er det offer for folket på høyden.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.
14De gikk da opp til byen. Da de kom inn i byen, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til høyden.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
25Deretter gikk de ned fra høyden til byen, og Samuel talte med Saul oppe på taket.
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
10Da de kom til Gibea, se, da kom en flokk profeter ham i møte. Guds ånd kom over ham med kraft, og han profeterte midt iblant dem.
11Da alle som hadde kjent ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, sa folk, den ene til den andre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene?
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til høyden.
14Sauls onkel sa til ham og til tjeneren hans: Hvor har dere vært? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Da vi ikke fant dem, gikk vi til Samuel.
15Da sa Sauls onkel: Si meg, vær så snill, hva var det Samuel sa til dere?
22Til slutt dro han selv til Rama. Da han kom til den store brønnen som er i Seku, spurte han: «Hvor er Samuel og David?» De sa: «Se, i Najot i Rama.»
23Han gikk dit, til Najot i Rama. Da kom Guds Ånd også over ham, og mens han gikk, profeterte han helt til han kom til Najot i Rama.
11Herren sa til ham: Stå opp, gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas’ hus etter en som heter Saul fra Tarsus. Se, han ber,
26Også Saul gikk hjem til Gibea. Med ham gikk en flokk tapre menn som Gud hadde rørt ved i hjertet.
10Herrens ord kom til Samuel:
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
10Idet han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
10David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sannelig hørt at Saul vil komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Let etter en kvinne som er åndemaner, så vil jeg gå til henne og søke råd gjennom henne. Tjenerne hans svarte: Se, det finnes en kvinne som er åndemaner i En-Dor.
14Samuel sa til folket: «Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.»
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
34Så gikk Samuel til Rama, og Saul gikk opp til huset sitt i Gibea, Sauls by.
16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!
13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Men det ble meldt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et monument; så snudde han og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har fulgt Herrens ord.
19Det ble meldt til Saul: «Se, David er i Najot i Rama.»
4Den unge mannen, profeten, gikk da til Ramot i Gilead.
5Deretter skal du komme til Gibeat-Elohim, der filisternes utpost er. Når du kommer dit til byen, skal du møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden, med harpe, tamburin, fløyte og lyre foran seg, og de profeterer.
7Når disse tegnene skjer med deg, så gjør det som byr seg; for Gud er med deg.
3Eselinnene til Kis, Sauls far, kom bort. Kis sa da til sønnen sin Saul: Ta med deg en av tjenesteguttene, stå opp og gå av sted og let etter eselinnene.
18Saul sa til Ahia: Bring Guds paktkiste hit! For Guds paktkiste var den dagen hos israelittene.